Posts

Showing posts from February, 2013

...og en begynnelse...

Jeg synes vår skaper har gjort oss mennesker en bjørnetjeneste...Han skulle aldri ha plantet kunnskapens tre i Edens hage...og han skulle aldri ha plassert slangen der...Fordi hadde han ikke plantet treet, eller plassert slangen der, hadde ikke jeg sittet her i dag og følt meg slik jeg gjør nå...forvirret...lettet og lei meg på samme tid... Jeg blir dratt mellom mine egne følelser og det jeg kanskje burde føle!? Og jeg tar meg selv SKIKKELIG i nakken for at jeg ikke skal gå i fella og skifte fokus for fort, mens samtidig så ønsker begge beina mine å dra meg i en helt annen retning...hadde de bare villet dra meg vekk i samme retning og ikke i hver sin retning vekk...eller...noe...sånt... Jeg er lettet fordi noe er over...men føler meg crappy fordi jeg har sagt ting som kanskje trengtes å bli sagt, men kanskje ikke av meg!!!??? Jeg har gått 20 000 runder med meg selv, knocka ballen ut av parken, og rett og slett sagt det...og følt meg helt jævlig etterpå...men poengene måtte bli t...

Jeg er ikke den rette...

Jeg er ikke den rette personen å "ete seg ut med", eller å slenge med leppa til...Jeg sier ikke så mye hvis det er fortjent...men er det urettferdig, blir jeg ganske grinete...og sier "Bring it!"  Hvorfor noen på død og liv skal beskylde meg for å si ting jeg ikke har sagt, eller skal stille meg spørsmål de ikke vil ha svar på, er noe som alltid har forundret meg... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal si dette, men dette er MEG!!! Jeg er AKKURAT det du ser! Jeg legger ikke skjul på hvem jeg er...og når en person faktisk setter seg ned og snakker piss om meg for å berge sin egen ræv, jaja...det får den ikke mange stjerner i boka for hos meg... Jeg prøver å hjelpe...når folk ber meg om det...fordi jeg NEKTER å la meg diktere og styres inn i et samfunn eller en retning av et samfunn, som oser av løgn og kynisme. Jeg NEKTER å være en kynisk faen som lyver for å mele min egen kake, og tråkke rundt på andre som om de faen ikke betyr noe for meg...Jeg er ÅPEN, H...

Hva er en venn?

Hva er en venn? Hvordan mener du at en venn skal være for deg? Og hvilken venn er du? Hvis man googler ordet venn, finner mann en masse dikt etc,men for å finne en definisjon, må man søke på ordet "Vennskap"... Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Et vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgår og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, som for eksempel interesser. SYMPATI, EMPATI og ÆRLIGHET er viktig i et vennskap!!!  Kan det være slik at det ene kan eksistere uten det andre? Hvis man utelukker sympati, empati eller ærlighet, kan man være venner da? Det er viktig for mennesker å ha andre mennesker i nærheten når ting blir vanskelig. Men kan man da ha venner som hele tiden skal gni det inn, at de kanskje hadde rett? Du har tatt feil, du er såret, du har det vondt inni deg...og vennene dine mangler totalt empati, de kan ikke sette seg inn i hvordan du har det, fordi de er mer opptatt av å ha ...

Innestengte følelser...

Vi har det...alle sammen...vi gjør det hver eneste dag...stenger inne følelser...kanskje i frykt for å såre noen, eller i frykt for å bli mere såret...Eller kanskje vi ikke er i stand til å slippe dem ut...som å åpne opp Pandoras eske... Jeg er ikke så flink til å stenge inne noe som helst, jeg prøver og bruker masse tid og energi på det...stenge det inne...ikke si noe som helst...men samtidig...jeg snakker med venninnene mine...jeg er så åpen til dem at de vet alt om meg.  Jeg stenger bare inne det som er usikkert...det jeg ikke vet, men bare føler...og det bygger seg opp og jeg VET at jeg vil komme til å sprekke en dag...og at det neppe blir pent... Jeg har det ikke så bra for tiden...har så mange følelser og tanker inne i meg, som spiser hver eneste nerve jeg har... Jeg er så skuffet over hvor kald enkelte kan være... Det må koste dem dyrt å være så kald...det er nødt til å gnage dem litt i sjelen...hvis dem har sjel... Jeg har så mange ting på hjertet... Hvorfor kl...

The love of life...as I see it!

Life...it changes every day...and everyday we get older, not always wiser, but we learn... Everyday I see changes...my smile fades...my face ages...my mind get lost...sometimes I just wander away in my own head... Friends, they come and go...important people in your life changes status and fades away...you get by...you forgive and forget, and just move on...with scars...wounds that may heal...or wounds that stay with you...betrayal and lies...numbness...and in the end, you just do not care anymore... Some people will stay, and you hold them so close to your heart you almost can feel their heartbeats... And that is unconditional love...A love that has no price... I am fortunate...I am the lucky one... I have YOU! And you mean the world to me... If you who read this know how I feel, you all know who YOU are... I am blessed with your presens...and I am wiser about who to let in...and I know who to let go of... I stand by me!  I stand by my family!  And I st...

Hvordan skal jeg...?

Det er så vanskelig...å vite hvordan man skal være den beste mammaen jeg kan være for ungene mine. De er på terskelen til å forlate redet som det heter...Har jeg gitt dem grunnlaget til å flytte ut og klare seg selv? Har jeg lagt et sterkt nok fundament til at de skal kunne leve og være lykkelig i en falsk og kynisk verden, noe man ikke kan legge under en stol at verden faktisk er? Er de tøffe nok til å møte motstand? Er de tøffe nok til å kjempe hvis de må?  Og er de tøffe nok til å være seg selv, gi av seg selv og være lykkelig? Har jeg overbeskyttet dem, eller har jeg ikke beskyttet dem nok? Jeg har aldri alle svarene!  Jeg kan ikke ha alle svarene... Jeg kan bare lukke øynene...holde hjertet mitt åpent...og være her... Det er vanskelig...jeg prøver virke sterk!  Å gi slipp! For når man kan bli dolket i ryggen av mennesker som står en nær, hvordan skaldet da bli med alle de fremmede menneskene? Jeg er livende redd... Og ei mamma skal aldri slutte...

Vennskap er en gave...

ET BLOGGINNLEGG FRA EI BESTEVENNINNE...:) http://storhavet.blogspot.no/2013/02/ett-forhold-uten-forbehold.html TIRSDAG 12. FEBRUAR 2013 Ett forhold uten forbehold E det ikke det vi alle drømme om, og håpe på? Og så få av oss som oppnår? Æ har vært så utrulig heldig at æ har fått flere sånne. Og æ har flere sånne. Det som tåle alt, gir alt, overleve alt. Det som tåle tid og avstand, det som e det som vare evig. Æ snakke ikke om kjærlighetsforhold, ikke ett vanlig hvertfall. Det æ snakke om her e de forholdan æ e i, med de menneskan æ e aller mest gla i, utenom familien, og kjæresten. Æ snakke om å ha ett inderlig, varmt, nært og bunnsolid forhold tell en venn. No skal æ ta førr mæ ei av dem. Sannheta e at æ har flere sånne, men det e ei som skal dras frem i lyset no. Ei som har ett stort hjerte, ei alltid åpen hand, ett åpent sinn, og en stor kjeft! Ho e bunn ærlig, tell den grad at om man egentlig ikke vil vite sannheta så skal man ikke ...

Mennesker...

Image
Mennesket: Vi har muligheten for å kunne snakke mange forskjellige språk, vi har en hjerne som kan tenke abstrakt, evnen til å være bevisst på våre handlinger mot alle skapninger og naturen rundt oss. Vi kan se skjønnheten i alt fra den minste lille larve til verdens andre underverker... Mennesket: Vi lever, vi eksisterer...vi er side ved side...vi møtes og vi rører ved hverandre... Enda er den frie viljen en myte...en legende...vi søker det trygge og det strukturerte...noen av oss mennesker har evnen til å skille mellom godt og vondt, mens andre eier ikke den kapasiteten...Ordet "human" finnes ikke engang i dems vokabular... For meg er det viktigste ikke å nå ut til folk, men å nå inn til folk... Så...Hvordan avslører man at et menneske eller flere i ens omgangskrets ikke er det de sier de er? Hvis du stiller et direkte spørsmål om det du mener er løgn, vil mest sannsynlig den som lyver prøve å forsvare seg ved å gjøre temaet ubehagelig å nærme seg...og du...

Like my Mother does...TIL MAMMA ANITA YVONNE KEHUS

Image
Til min mamma... Jeg eier ikke gods eller gull, jeg har ikke så mye jeg kan gi, men jeg har veldig mye jeg kan si... I tøffe tider, i latter og glede, i sorg- Er du i mitt hjerte, du er min trygge borg... Alt hva jeg har gått igjennom, er du der, min engel, og jeg trenger ingen hær--- Du støtter meg og holder meg oppe, du sier når jeg bør gå...og når jeg bør stoppe... Og ingenting gjør meg mer stolt enn det at jeg kan si, "du e mi mamsa, ja æ e datter di!" GRATULERER MED MORSDAGEN! :) Litt "cheasy" dikt, tatt rett på sparket...hehe...ikke alltid man blir like flink å dikte når man egentlig vil si så mye... Men...jeg tror du vet, mamma, hvor mye du betyr for meg og ungene mine...jeg håper iallefall du vet det... Glad i deg, mamsa mi... Denne sangen jeg legger ut til deg, den sier det som bor i mitt og i ungenes hjerter...til deg...fra oss... Klem fra meg, Tiril, Frida og Felix... GRATULERER MED MORSDAGEN, nok en gang:)

I am a pretty wallflower...

Image
Så...hva er det med deg som gjør at du er usikker på meg? Er det fordi jeg alltid smiler? Fordi jeg liker å snakke? Er jeg for ærlig? Eller tror du det verste om meg uten å kjenne meg? Har jeg fanget oppmerksomheten din nå? For jeg sitter å lurer litt på hva faen det er som feiler oss kvinner!!!??? Vi er i 2013...2013, kaldt og jævlig, midt i starten av februar...og hvor langt har vi kvinner kommet? Vi har overlevd huleboertiden, hvor menna dunket oss i hue med ei klubbe, dro oss inn i hula si og hadde seg med oss...vi overlevde ildkrigen...vi har vært trampa på og undertrykt, vært mindreverdige og underlegen mannen...og poff- de kvinnene som tok imot så jævlig med juling for oss under det vi kjenner som den store kvinnefrigjøringen, hva fridde de oss fra?  De fridde oss kanskje fra dette med å være underlegen mannen...men det fridde oss ikke fra å være underlegne vårt eget kjønn!!! Jeg er så frustrert... Er jeg for hyggelig, er det et problem...er jeg nøytral, e...

Mine andre Blogger...

Image
Disse bloggene har blitt bannlyst fra Facebook...noen har visstnok tatt seg nær av dem...hehe..ler...godt å vite at noen bryr seg:) http://minetankeromaltogingenting.blogspot.no/ Denne er mine tanker om diverse...antakelig denne som er synderen for min utestenging fra facebook... http://minhverdagminverden.blogspot.no/ Skriver om sykdommen min og om jo-jo vekta mi...helsemessig blogg på en måte... Slik er det...Har en matblogg også, men den skriver jeg ikke så mye i for tiden...så den orker jeg ikke nevne her... http://madworldofahatter.blogg.no/ Dette er kunst og musikk-bloggen min:) Skriver litt nå og da i den også...liker den jeg:)                                         Dere får kose dere med disse:) Klem Aina

Fool me once, shame on you...fool me twice, shame on me...

Image
Jeg har vurdert å begynne å studere menneskehjernen...Hva er det som gjør at vi for eksempel lar oss lure gang på gang? Av kalde, beregnende mennesker som vrir og vender på alt, og selv om det utelukkende er deres  feil, sitter du igjen med følelsen av at ALT var din feil...og de spankulerer videre til neste offer...Eller hvorfor reagerer noen med sinne lettere enn med glede? Er det fordi alle vi rundt dette mennesket som er så sur og grinete, er så innmari teite at han/hun ikke klarer å være blid i det hele tatt?  Og så disse som lyver...lover og lyver...forteller den nye løgna samtidig som de driter ut den gamle...og uansett hvor mye du holder deg til sannheten, ender det opp med at du sitter der med hele rævva i revesaksa...for løgnen flyr på lette bein...mens sannheten er som ei snegle...Og hvorfor er det så lett å tro på løgn?Og hvordan klarer en person å være så overbevisende i sine løgner at en hel haug med folk tror han/henne? Vi har sentre i hjernen vår som skal ...

Som terapi for sjelen...

Image
Denne helgen har vært litt utenom det vanlige. Terapi for sjelen, vil jeg kalle den. Jeg har gjort bare nye ting og har hatt mannen min med meg. Vi har gjort ting vi aldri har gjort før. Så kanskje ikke bare terapi for sjelen, men litt parterapi i tillegg!!!??? Vi tok toget ned til Oslo S og gikk opp Karl Johans gate til Best Western Karl Johan hotell...Karl Johans gate 33 for å være eksagt.            Vi bestilte Juniorsuiten...rom 215...Men fikk først 205, et bakgårdsrom med absolutt null plass og null utsikt...det var ikke det jeg hadde bedt om på nett, men jenta i resepsjonen fiksa det med en gang. Vi satte baggasjen inn på oppbevaringen der og så tok jeg kjæresten min med på en liten tur til Nasjonalgalleriet. Vi tok først en kopp kaffe på Kaffebrenneriet rett over gata for galleriet. Og jeg kjøpte meg en kopp...så nå er jeg trendslave:)haha... Min kopp er svart da...ikke grønn...de hadde lilla, grå og svart...så da ble det svart:) Så bar det...