Jeg synes vår skaper har gjort oss mennesker en bjørnetjeneste...Han skulle aldri ha plantet kunnskapens tre i Edens hage...og han skulle aldri ha plassert slangen der...Fordi hadde han ikke plantet treet, eller plassert slangen der, hadde ikke jeg sittet her i dag og følt meg slik jeg gjør nå...forvirret...lettet og lei meg på samme tid...
Jeg blir dratt mellom mine egne følelser og det jeg kanskje burde føle!? Og jeg tar meg selv SKIKKELIG i nakken for at jeg ikke skal gå i fella og skifte fokus for fort, mens samtidig så ønsker begge beina mine å dra meg i en helt annen retning...hadde de bare villet dra meg vekk i samme retning og ikke i hver sin retning vekk...eller...noe...sånt...
Jeg er lettet fordi noe er over...men føler meg crappy fordi jeg har sagt ting som kanskje trengtes å bli sagt, men kanskje ikke av meg!!!??? Jeg har gått 20 000 runder med meg selv, knocka ballen ut av parken, og rett og slett sagt det...og følt meg helt jævlig etterpå...men poengene måtte bli tatt!
Jeg har mistet masse på veien...og funnet masse...
Likevel...så vil jeg bare gråte...for jeg føler meg så forbanna knust...som en kakkerlakk under en diger sko...
Så...hadde ikke vårherre plantet det forbaska treet og sluppet løs den forbaska slangen...hadde jeg ikke følt meg så lettet og så crappy på samme tid...
Skjønner?
Aina
And that, my love, is why i love you...
ReplyDeleteSmerte, ditt navn er ærlighet!