Ørje - litt historie...

Ørje - Smuglerhovedstaden...

Da Norge i 1916 forbød brennevin og i 1919 stemte ja til å gjøre forbudet varig, var tanken å lage et edruelig land. Resultatet ble et land som ble veldig kreativt.

Særlig i Ørje.

Ørje Tollsted ligger seks kilometer øst for Ørje sentrum, på Europavei 18. I dag er det kjent for kø og grensehandel. Under forbudstiden var det hovedporten for smugling. På svensk side i Töcksfors var spriten fortsatt lovlig, riktignok rasjonert, og i Danmark var den helt fri. Avstanden til Norge var bare en liten skogstur.

Ørje var skjebnebestemt til å bli smuglerhovedstad. Før 1905 var stedet et av Norges sterkest befestede områder, med Ørjekollen og Likollen fort og kanoner som pekte mot Sverige. Etter Karlstadforliket i 1905 ble fortene revet og sonen demilitarisert. Veien som før var sperret av militæret, lå plutselig vidåpen for sivil trafikk. Ingen soldater, bare noen få tollere og uendelig med mørk skog...

Det var perfekt.

Smuglerne var ikke profesjonelle gangstere. Det var bønder, fiskere og skogsarbeidere som kjente hver sti og hver vik. De gikk over grensa om natta. Flaskene ble pakket i sekker med høy for å dempe klirring, i melkespann med dobbel bunn, eller festet under tømmerlunner som ble fløtet over Rødenessjøen og Øymarksjøen. Fra utsiden så det ut som vanlig tømmerfløting.

Haldenvassdraget ble motorveien. Ørje sluser, bygget av Engebret Soot i 1849, var den perfekte sluseporten for varer som ikke tålte dagens lys. Under presenning og i mørket ble flaskene rodd sørover. Noen ganger var det stille rushtrafikk av slike båter på vannet.

De som ikke ville i skogen, hadde andre metoder. Hjemmebrenning ble folkesport, og grensene for hva som var lovlig vin til hjemmebruk ble tøyd ganske langt. I tillegg hadde vi brennevinsdoktorene. I 1923 ble det skrevet ut 1,8 millioner resepter på brennevin i Norge. Noen leger skrev over ti tusen i året. Du hostet litt, og fikk en flaske på apoteket.

Lenger sør på Østlandet var Son den mest kjente smuglerhavna. I vittighetsbladet Hvepsen skrev de i 1924: Politi, san, er man fri, san, hovednæringsvei er smugleri, san. Det kunne like gjerne vært skrevet om Ørje. Forfatteren Arthur Omre bodde i Son, smuglet selv, ble tatt og satt i fengsel i 1933, og skrev bestselgeren Smuglere i 1935. Miljøet han beskrev fantes bak hvert grantre i Marker også.

For folk langs grensa var dette ikke kriminalitet, men ekstrainntekt. Tollerne visste det, og alle visste at tollerne visste det. Så lekte de katt og mus, natt etter natt.

I 1926 sa folket nok ved en ny folkeavstemning, og i 1927 ble forbudet opphevet. Vinmonopolet tok over salget. Smuglingen forsvant ikke, den byttet bare varer. I dag triller folk over Ørje Tollsted med kjøtt, ost og brus. Samme vei, samme grense, bare lovlig nå.

Historien ligger fortsatt i skogen rundt Ørje. Bare lyden av flasker er byttet ut med lyden av handletraller...

-Aina Yvonne-

Mary Leaky 2.0

Om kvinner som gravde dypere enn alle mennene rundt dem

Mary Leakey:

Damen som fant menneskeheten

– mens hun ignorerte alle som sa hun ikke kunne

Portrettet i hagen, eldre Mary

Publisert i samarbeid med felt-notatene fra Olduvai

“Charles Darwin hadde teorier. Mary Leakey hadde spade, pensel – og rett.”

Ledesetning fra Louis Leakeys dagbok, 1959

1913

Født, London

Charles Darwin satt i en lenestol i Kent og tenkte seg til menneskets opprinnelse.

Mary Leakey satt på kne i 48 graders varme i Olduvai-juvet i Tanzania, med en tannbørste og en øl ved siden av, og fant den faktisk.

Darwin hadde skjegg og brevvenner.

Mary hadde ingen universitetsgrad, var blitt kastet ut av to klosterskoler for å nekte å pugge, og tegnet steinverktøy så presist at arkeologer fortsatt bruker illustrasjonene hennes.

Hun var britisk overklasse som valgte støv, fluer og fossiler fremfor teselskaper.

Historien om menneskets evolusjon er ofte fortalt som en parade av menn med hatter. Mary Leakey var kvinnen som kom bak, plukket opp det de overså, og sa: “Se her.”

 Øynene som har sett 3,6 millioner år tilbake.

Hvem var hun?

Født 6. februar 1913 i London, datter av en landskapsmaler som tok henne med på helleristnings-jakt i Frankrike allerede som tiåring. Skolen? Katastrofe. Hun ble utvist fra to klosterskoler – én for å sprenge et kjemilaboratorium (ved et uhell, sier hun) og én for å nekte å lære dikt utenat. Hun svarte: “Jeg husker ting som betyr noe.”

Hun hadde aldri noen formell grad. I stedet hadde hun det arkeologien i 1930-årene manglet: et øye.

Hun begynte som illustratør for Gertrude Caton-Thompson og Dorothy Liddell.

Tegningene hennes av steinverktøy var så nøyaktige at Louis Leakey ansatte henne på flekken i 1937. Han angret aldri – selv om ekteskapet deres senere ble, la oss si, geologisk komplisert.

Født: 1913, London – død 1996, Nairobi

Utdanning:

Ingen grad, men æresdoktorater fra Oxford, Yale, Chicago

Spesialitet: Litisk analyse, stratigrafi, fotspor-bevaring

Språk: Flytende kiswahili, og hundespråk – hun hadde alltid dalmatinere i felt...

Sitat

“Jeg har aldri kjent meg underlegen fordi jeg er kvinne. Jeg har bare kjent meg underlegen når jeg ikke finner fossilet.”

06.10.1948 • Rusinga

Proconsul på Rusinga Island

Før Olduvai var det Rusinga, en øy i Victoriasjøen. Mary var alene i teltleiren mens Louis var i Nairobi. Hun gikk systematisk, dag etter dag. 6. oktober 1948 fant hun den mest komplette Proconsul africanus-hodeskallen som noen gang var sett – en 18 millioner år gammel ape, vår svært fjerne fetter, som viste at aper og mennesker delte opphav lenge før man trodde.

Det var hennes første store funn, og det gjorde familien Leakey til et navn. Louis fikk overskriftene. Mary fikk gjørme under neglene. Som vanlig.

I grøfta, pensel og pinsett, slik hun jobbet hver dag-

I grøfta, pensel og pinsett, slik hun jobbet hver dag. Olduvai Gorge, Tanzania.

Ingen gravemaskiner.

Bare tålmodighet.

17.07.1959 • Olduvai FLK

“I've got him!”

Zinjanthropus og dagen som endret alt

I nesten 30 år hadde Louis og Mary lett i Olduvai.

Penger tomme, ekteskap slitt, kolleger som lo. 

Morgen 17. juli 1959 hadde Louis feber og ble i leiren. Mary gikk ut alene med de to dalmatinerne, som hun alltid gjorde.

Rundt klokken 11 så hun noe som stakk ut av skråningen i FLK NN. En bit av overkjeven. Så en enorm jeksel. Hun børstet forsiktig. Louis kom haltende da han hørte ropet: “I've got him!”

Det var OH 5, en 1,75 millioner år gammel hodeskalle av det de kalte Zinjanthropus boisei – i dag Paranthropus boisei, Nøtteknekkermannen, med kjever som kunne knuse alt. Det var beviset på at menneskeslekten var langt eldre og mer forgrenet enn noen trodde. National Geographic kom løpende. Plutselig hadde Leakey-ene penger til å grave videre.

 Zinjanthropus, 1959. OH 5, 1,75 millioner år gammel.

Hun fant den mens mannen lå syk i teltet.

Lite kjent: Mary dokumenterte funnet med 14 sider med mål før hun lot noen røre hodeskallen.

Louis ville ringe pressen. Mary ville måle. Hun vant.

1976–78 • Laetoli, Tanzania

Fotsporene som gikk

Etter at Louis døde i 1972, ble Mary sjefen. Hun gravde ikke lenger for å bevise noe for noen. Hun gravde fordi hun elsket å grave.

I Laetoli, 45 km sør for Olduvai, fant teamet hennes noe absurd: en 27 meter lang sti med fotspor i vulkansk aske, 3,6 millioner år gamle. Ikke fotspor av dinosaurer. 

Av Australopithecus afarensis. To voksne og et barn, som gikk tett inntil hverandre. Man kan se hvor den ene stoppet, snudde seg, og fortsatte.

Det er det mest rørende fossilet vi har. Ikke en tann. Ikke en hodeskalle. En familie på tur. Mary skjønte umiddelbart hva det var, og hun gråt. Så dekket hun det til igjen, millimeter for millimeter, for å bevare det. Hun tilbrakte to år med å konservere asken med akryllakk og feltlim – en metode hun fant opp selv.

Feltarbeid i Olduvai, fossil på avispapir og ølseidel 

Feltarbeid i Olduvai, fossil på avispapir og ølseidel ved siden av. Vitenskap er 90% venting, 10% øl, 1% eufori. (Ja, det blir 101%).

Hva fotsporene beviser

Bipedalisme kom før stor hjerne. Vi gikk oppreist 1,5 millioner år før vi ble smarte. Mary elsket å si at vi lærte å gå før vi lærte å skryte av det.

Sporene ble først funnet fordi en kollega kastet elefantmøkk på en annen i leken, bommet, og så merkelige fordypninger i asken. Vitenskap!

Hvorfor hedre henne?

Fordi hun gjorde jobben. Mens andre holdt foredrag, satt hun i skyttergraven. Bokstavelig talt.

—

15 nye arter og slekter beskrevet, og et klassifiseringssystem for Oldowan-verktøy (de eldste steinverktøyene, 2,6–1,7 mill år) som fortsatt brukes. Hun tegnet hvert eneste kutt.

—

Kamoya Kimeu. Hun ansatte og trente Kamoya, en kenyaner uten skolegang, som ble en av historiens største fossiljegere. Han fant Homo habilis, Turkana Boy og mange flere. Hun insisterte på at han skulle få æren.

—

Barna:

Hun jobbet med barn i leiren, lærte dem å se. “Barn ser bedre, de er nærmere bakken,” sa hun. Og hun hadde alltid tid til å forklare, selv midt i varmen.

—

Stil:

Hun røykte, hun drakk øl, hun nektet å bruke hjelm. Hun sa: “Hvis jeg skal dø av et fossil, så la det i det minste være et fint et.”

Moralen:

Mary Leakey trengte ingen tillatelse. Hun ble kastet ut av skolen, hun hadde ingen grad, hun var kvinne i et felt av menn som elsket å snakke om “Mankind” mens de ignorerte kvinnen som fant den.

Hun viste at oppmerksomhet slår utdanning. At tålmodighet er en superkraft. At man kan finne menneskeheten ved å sitte stille lenge nok og børste forsiktig.

Og hun viste noe annet: at de beste sporene vi etterlater oss ikke er fotspor i stein, men folk vi lærer opp. Kamoya. Richard. Meave. En hel generasjon øst-afrikanske forskere som fortsatt graver.

Mary døde 9. desember 1996, 83 år gammel, i Nairobi. Hun bad om at asken hennes skulle spres i Olduvai.

Kilder & videre lesning

Mary Leakey – Disclosing the Past (1984). S. Cole – Leakey's Luck. Laetoli fotspor: Leakey & Hay, Nature 1979. Proconsul: Le Gros Clark & Leakey 1951. OH 5: Leakey 1959. Portretter og feltbilder: Leakey Family Archive, via National Geographic. 

Ingen KI-genererte fakta – alle årstall og funn er dobbeltsjekket mot museumskataloger.

© Essay – 

Olduvai Gorge — 2°59′S 35°21′E

Laetoli — 3°13′S 35°13′E

Rusinga — 0°24′S 34°10′E

Jeg er alle kvinner, jeg er Jane Doe!

-Vi lærer jenter at de ikke skal kle seg provokativt.

Ikke gå alene hjem.

Ikke gå gjennom parken når det er mørkt.

Ta selvforsvarskurs.

Ikke drikk for mye.

Ikke le for høyt, ikke vis deg for mye fram, ikke vær for mye.

Vi lærer jenter alt de må gjøre for å ikke bli et offer.

Og så spør vi en jente: Hvem vil du helst møte i skogen - en mann eller en bjørn?

Og hun svarer: En bjørn.

Og folk blir sjokkerte. Blir fornærmet på vegne av alle menn.

Men hvorfor svarer hun bjørnen?

"Fordi en bjørn angriper ikke fordi skjørtet mitt var for kort.

En bjørn bryr seg ikke om jeg hadde drukket to glass for mye.

En bjørn later ikke som han ikke skjønte at jeg sa nei.

En bjørn angriper for å overleve, ikke for å ydmyke, kontrollere og eie.

Og hvis en bjørn angriper meg, så vil alle tro meg."

Og det handler ikke alltid om fysisk vold. Det er det folk glemmer.

Det handler også om den psykiske volden.

Om han som kommenterer kroppen din hver gang du går forbi.

Om meldingene du ikke ba om.

Om han som kaller deg vanskelig når du sier nei, og hore når du sier ja.

Om blikkene som kler av deg på bussen.

Om han som kontrollerer hvem du er med, hva du har på deg, hvor du går.

Om han som truer, manipulerer, gaslighter deg til å tro at det er du som er problemet.

Om frykten du kjenner når du går bak en mann på kvelden og nøklene i hånda plutselig blir et våpen.

Den frykten er ikke innbilt. Den er tillært. Gjennom et helt liv med forhåndsregler.

Jenter og kvinner blir oftest seksuelt trakassert, antastet, truet og brutt ned psykisk av menn. Ikke alle menn, men nesten alltid en mann.

Og likevel er det vi som skal ta alle forhåndsreglene. Det er vi som skal lære oss å ikke provosere. Som om overgrepet, kommentaren, trakasseringen er noe vi inviterer til.

Vi kaller det feil. Vi sier "ta forhåndsregler". Men det korrekte ordet er at vi oppdrar jenter til å leve i frykt for å ikke bli gjort til ofre - både fysisk og psykisk.

Og hvis det likevel skjer. Hvis vi blir antastet, trakassert, truet, psykisk brutt ned.

Da er det få som blir trodd.

Da snus bordet.

Hva hadde du på deg?

Hvorfor gikk du den veien?

Hvorfor drakk du?

Hvorfor er du så sensitiv?

Han mente det sikkert ikke sånn.

Du må ha misforstått.

Plutselig er det ikke gjerningspersonen som må forklare seg. Det er offeret som må bevise at smerten er ekte nok.

Så jeg spør igjen:

Hvorfor lærer vi ikke guttene våre at de ikke skal angripe, verken med hender eller med ord?

Hvorfor lærer vi ikke alle menn og gutter at en kropp ikke er en invitasjon?

At et nei er et nei, også når hun først sa ja.

At stillhet ikke er et ja.

At full ikke er et ja.

At kort skjørt aldri er et ja til noe annet enn kort skjørt.

At psykisk vold også er vold. At trakassering, kontroll, trusler og ydmykelse også setter spor. Dype spor.

Vi må slutte å lære jenter hvordan de skal unngå å bli voldtatt, trakassert og brutt ned.

Vi må begynne å lære gutter at de ikke skal voldta. Ikke trakassere. Ikke true. Ikke kontrollere. Ikke bryte ned.

For så lenge vi fortsetter å legge ansvaret på jentene, har vi allerede valgt side. Og det er ikke offerets side.

-AinaYKS-

Mysteriet om Gullknappen

Mysteriet om gullknappen i sofaen

Den lå der plutselig. Midt på sitteputa. På min faste plass.

Jeg har støvsugd den sofaen hundrevis av ganger siden vi fikk den. Jeg kjenner hver sprekk, hver søm. Vi har ingen nye puter, ingen nye pledd. Vi har nesten aldri besøk utenom familie. Og ingen av oss – verken jeg, mannen min, svigerbror eller barnebarna – eier klær med slike knapper.

Likevel lå den der. En liten  gullfarget knapp, midt på puta! 

Hvor i all verden kommer den fra egentlig?

Jeg sendte bilder til en som kan litt om sånt, og fikk svar. Det er faktisk ikke en vanlig knapp...

Det er en såkalt blazer- eller livréknapp...

• Den har ikke to eller fire hull, men en liten hempe / ring på baksiden. 

-Den sys fast med tråd gjennom hempen.

Når tråden ryker, detter den av og triller. 

• Baksiden er helt glatt og gullfarget, uten produsentnavn.

Hadde det vært en ekte militærknapp eller adelsknapp, hadde det stått "Firmin London" eller lignende.

Min er blank – det betyr at den er en mote-knapp, masseprodusert for klesindustrien. 

• Forsiden har en perlerand ytterst og en bølget krans innenfor.

I midten er et lite fantasivåpen – et skjold holdt av to dyr, kanskje hester eller løver. 

Ikke et ekte familie-våpen, men et som er laget for å se fint og "eksklusivt" ut på en blazer.

• Slike knapper var mest vanlig på finere jakker, klubbjakker og uniformsinspirerte jakker fra 1960 til 1990-tallet. 

Altså: ingen stor antikvitet, men en liten bit motehistorie.

Men hvor kommer den fra?

Det er det ingen som vet, foreløpig...

Den kan ikke ha ligget i sprekken, for da hadde støvsugeren tatt den for lenge siden.

Den har ikke kommet med nye puter. 

Ingen har hatt blazer på besøk.

Den lå bare der.

Midt på puta.

Akkurat der jeg alltid sitter.

Gamle hus har en egen evne til å hoste opp ting. Kanskje den har ligget klemt fast i en sprekk i sofa-ramma i årevis og endelig slapp taket. Kanskje den kom med en handlepose for lenge siden og har gjemt seg.

Eller kanskje, som jeg kan tenke meg- det var husnissen som ville takke for plassen...

Uansett – nå har den fått fast plass på peishylla.

Husets offisielle lykkeknapp. Gullknappen fra Ørje...

Har du opplevd noe lignende? En ting som bare dukker opp, uten forklaring? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet!

PS: Hvis du vet akkurat hvilket våpenskjold dette er, rop ut! 

-Aina Yvonne-

Menn fra Mars, Kvinner fra Venus

MENN ER FRA MARS, KVINNER ER FRA VENUS

Mannen (fra Mars) lever i et gjenkjennelig tempo med kjappe 24-timers døgn. Sola hans står opp i øst, og når det blir konflikt, blir han iskald og tynn i atmosfæren (trekker seg inn i hulen).

Siden et Mars-år er kjempelangt, føler han at det "akkurat" var jubileum...dvs - han har jo akkurat kjøpt henne en gave jo, det kan jo ikke være enda en som skal kjøpes nå liksom??? 

Og sender du en mann på butikken- ber han kjøpe melk og brød- ja da går han målrettet inn og kjøper melk og brød og kommer hjem med- nøyaktig en pakke melk og ett brød! Han har ikke evnen til å se, huske eller å vite hva som egentlig mangler i skapene hjemme og har han ikke det på listen, er det ikke noe man trenger! Helt til han kommer hjem og ikke finner noe av det han trenger der og da...resultatet er ofte 2-3 turer ekstra på butikken den uken! 

Marsmannen er jeger, ikke samler!

I tillegg har han Solsystemets største vulkan på rommet sitt, og han bor på en planet som er fullstendig dekket av rust – så det å rydde eller pusse opp er ikke hans sterke side.

Kvinnen (fra Venus) gjør ting helt motsatt – sola hennes står opp i vest, og én enkelt dag varer i hele 117 jorddøgn. Siden Venus-året flyr av gårde i supertempo, har hun rukket å feire tre bursdager på samme tid som han har feiret én. 

Hun føler derfor han har glemt merkedagene hennes i årevis...

Hvis en kvinne går på butikken- kjøper hun melk og brød..og egg, smør- og så kommer hun på zalo, dopapir etc!

Hun kommer ALDRI hjem med bare de to tingene på listen, men med 3 eller 4 bærenett med varer!

For hun husker når hun ser varen- hva hun har glemt å sette på listen!

Venus-kvinnen er samler, ikke jeger! 

Værmeldingen hennes består av regn laget av ren svovelsyre, og blir hun først irritert, skaper hun et atmosfærisk trykk som kan smelte bly på sekunder.

Konklusjonen:

Når en mann fra Mars ber en kvinne fra Venus om en «kjapp prat i morgen tidlig», betyr det i praksis at han må vente i to måneder, se mot vest, unngå syreregn, og stålsette seg for en global oppvarming som kan knuse en romsonde...mannen er utålmodig og vil egentlig ha alt han ikke gidder å gjøre selv, gjort i går!

Han klager og skaper seg når han må gjøre husarbeid- spør om hvorfor ting ikke effektiviseres, legges der de skal være- og det uten å egentlig ha bidratt til noe som helst om hvor ting skal være og kan etter flere år ennå ikke finne ut av hvor kopper og kar skal stå! Mannen skal også høste kredit der kredit kan høstes! Tømte han oppvaskmaskinen i forrige uke, hører hun om det hver gang temaet kommer opp! "Jamen, jeg tømte maskinen sist uke!" 

Marsmannen har en praktisk tilnærmelse på hverdagsliv og jobb og er som en drone som setter et mål, utfører og ferdigstiller- så fremst ikke prosjektet blir kjedelig eller for ensformet- og han ser et nytt og bedre prosjekt like rundt hjørnet! Variasjon og fornyelse!

Når kvinnen ber om at ting mannen starter på i huset skal ferdigstilles, går det votter og vintre før det skjer, OM det skjer!

Ledningsstumper stikker ut av vegger og lister er ikke satt opp, vegger ikke malt ferdig og det påbegynnes stadig nye prosjekter som ikke gjøres ferdig fordi om at hvis at...og så får hun beskjed om å ordne ting selv- som hun ofte ikke har peiling på hvordan!

-Husarbeid gjør hun dag ut og dag inn, stiller aldri spørsmål og bare utfører det som en zombie...selv om hun er i 100% jobb, de har små barn, så utføres jobben!

Er hun hjemmeværene av forskjellige grunner- er hun jo "bare hjemme", og da skulle det jo bare mangle at hun er husets hushjelp, kokk og butler oppi alle de andre titlene som ofte tilfaller en Venus-beboer! 

Hun er også irrasjonell, ikke mye logisk og finner ofte på å snakke masse med seg selv, mumle og irritere seg over småting og samler alt opp til en svovelbombe som ofte eksploderer når mannen minst venter det og overhodet ikke helt forstår hvorfor!

Hennes logikk faller ikke sammen med mannens logikk, hun er sta, påståelig og googler alltid om hun har rett eller feil og gnir det inn om hun har rett! Venus-kvinnen er ofte en dårlig taper!

Konklusjonen på logikk er egentlig ganske enkel, men i en verden som i dag med særlig generasjoner fra 1970-tallet og tidligere- så kræsjer det ofte ennå...

-Hun vil bli forstått, han vil løse problemet...som kanskje ikke egentlig er et problem?

-Når hun deler noe hun vil ha utført, gir han løsning for å vise omsorg...

Hun opplever det som at han avviser følelsen hennes og forsøker å "mansplaine" situasjonen, han opplever at hun avviser hjelpen hans eller kritiserer han-

Han føler kritikk der hun søker forståelse og en løsning...

Vi glemmer så ofte hverandre i alt og man føler at kommunikasjonen går over oss og hus forbi!

-Den ultimate konklusjonen er  dermed at hvis dette kosmiske samarbeidet i det hele tatt skal fungere, må partene møtes på halvveien.

De burde ideelt sett koordinere planene sine, oppdatere kalendrene og kommunisere åpent.

Men i realiteten er at et smertefritt samarbeid mellom Mars og Venus like sjanseløst som et smertefritt samarbeid mellom Teknisk etat og Byggesaksavdelingen i en gjennomsnittlig kommune...

-Begge parter snakker angivelig samme språk, sitter i samme bygg og har samme mål.

Likevel vil den ene parten bruke to måneder (et halvt Venus-døgn) på å behandle et enkelt skjema, mens den andre parten (Mars) har gått lei, gravert inn saken i en rusten fjellvegg og glemt hele prosjektet innen svaret kommer.

Det er bare å innse at noen instanser – og kjønn – er designet for å snakke fullstendig forbi hverandre...

-Aina Yvonne-

Omsorg for hundene...

-fôrtilskudd til gamle hunder (11+ år)

Gjelder Norsk Dyrehelse og lignende pulver...

Dette er ikke reklame- ikke egentlig:

Gamle hunder trenger litt ekstra støtte, men de trenger ikke alt på en gang...og markedet florerer av ting man burde bruke- sier annonsene! 

Så jeg spurte Meta AI, hva anbefaler du? For man kan bruke Meta AI- aka Saga hos meg, jeg har gitt henne et navn- hehe!

- men med forbehold at hun kan ta feil! Du skal ALLTID spørre dyrlegen din først! 

Og så er det viktig at de ikke får alt på en gang! Les deg opp! Velg det de har bruk for!

1. LEDD - Glukosamin / Leddmax / MultiFlex

For stive hunder som bruker litt tid på å komme i gang om morgenen.

Inneholder byggesteiner for brusk og leddvæske.

• Slik brukes det: 1 gang daglig i maten, med måleskjeen som følger med.

  Opptil 10 kg: 1 skje

  10-20 kg: 2 skjeer

  20-30 kg: 3 skjeer

  Over 30 kg: 4 skjeer

 • Gis sammenhengende i minst 8 uker for å se om det har effekt. 

• Velg ÉN leddboks, ikke flere som gjør samme jobb. 

2. MAGE - Probiotika

Med melkesyrebakterier for å stabilisere tarmfloraen.

• Brukes som kur i 5-7 dager ved løs mage, fôrbytte eller stress. • 1-4 skjeer etter vekt, strøs over fôret. 

3. TENNER - AntiPlakk / Kelp

Inneholder algen Ascophyllum nodosum som kan redusere plakk og dårlig ånde.

• Bruk kun ÉN av dem. Kelp + AntiPlakk blir dobbel dose jod, og for mye jod er ikke bra for eldre hunder.

 • Gis 1 gang daglig i en periode på 1-2 mnd, så pause. 

Det florerer med tilskudd på nett, dette merket skal være trygt! Er et svensk merke som selges i Norge og er et seriøst firma! De har også tilskudd for mennesker, katter osv! 

Mine gutter får også omega 3 i kapselform! Jeg stikker hull på kapslene for de kan være vanskelig å fordøye- så jeg vil at oljen skal komme ut! Jeg stikker hull, legger kapselen inn i en kjøttbolle og voila! 

Omega-3 (EPA/DHA) er viktig for celler, hud, pels, ledd, hjerte og poter - som det står på boksen. 

For gamle hunder er det spesielt bra for:

• mindre stive ledd - virker sammen med Leddmax • mindre kløe / tørr pels • hjerte og hjerne..

Det er et av få tilskudd med ganske god dokumentasjon.

Gode råd for gamle hunder:

✓ Bland pulveret i vanlig fôr med litt vann eller våtfôr - skånsommere enn leverpostei hver dag

✓ Gi ett tilskudd om gangen, ikke 4-5 forskjellige

✓ Husk at tilskudd er støtte, ikke medisin og ikke erstatning for tannpuss, godt fôr og turer tilpasset alder..

✓ Snakk alltid med veterinær hvis hunden har faste plager eller bruker medisiner

Del gjerne hvis du kjenner noen med en senior på 4 bein 🐾

Aina:-)

Jeg følger hjertet og hjernen - ikke de store ulvene...

              -meg og meg-

-Jeg er 52 år.

Jeg er ikke pensjonist, jeg er ufør.

Men jeg blir ikke yngre. Og en dag skal jeg over fra uføretrygd til alderspensjon. Da kommer jeg til å tape mange tusen kroner i måneden, bare fordi jeg ble syk og ikke kunne jobbe lenger.

-Derfor stemmer jeg ikke på de store ulvene i politikken. Jeg stemmer Pensjonistpartiet på landsbasis. Før det stemte jeg Helsepartiet. Og her lokalt i Ørje stemmer jeg Marker Bygdeliste - bøndene våre.

For jeg tenker både lokalt og på de eldre i hele landet. For jeg vet hvordan det er å leve på en trygd når strøm, mat og diesel stikker av.

Innvandring bekymrer meg. Men ikke fordi vi tar imot mennesker.

Jeg er bekymret fordi Norge er for dårlig til å følge opp folk når de først kommer hit. Vi tar imot, og så står folk alene uten jobb, uten språk, uten nettverk. Da går det galt for alle.

Og ja, for mange tyr til kriminalitet. Det er ikke rasisme å si det, det er tall fra SSB.

Samlet sett finner disse studiene at innvandrere som gruppe er overrepresentert i kriminalstatistikken. Det er derimot klare forskjeller mellom grupper.  

​

Blant ikke-vestlige innvandrere var det 9 pågrepne per 1000 innbyggere, mot 4 per 1000 blant øvrig befolkning.  

Samtidig er innvandrere fra EU-land og andre vestlige land faktisk *under*representert. Så problemet er ikke hvor du kommer fra, men om du får jobb, oppfølging og en sjanse.

Og hvem er det som sliter mest i Norge i dag?

Det er to grupper som politikerne snakker minst om.

1. Innvandrerne selv. Blant innvandrere var andelen med lavinntekt på 26 prosent. En av fire.    2. De eldre. I den øvrige befolkningen 67 år og eldre er lavinntektsandelen 8 prosent. Det høres lite ut, helt til du ser hvem det er.   

Det er kvinnene som jobbet deltid, oppdro barn og tok vare på alle andre.

Andelen minstepensjonister blant kvinner var 18,6 prosent, mens det kun var 3,9 prosent av mennene.  

​

Blant kvinner over 85 år er 42,2 prosent minstepensjonister.  

Nesten annenhver dame over 85 år lever på minstepensjon.

Og så skal jeg, som ufør, over på alderspensjon om 15 år. Før fikk du som ufør det samme i alderspensjon som om du hadde jobbet til 67. Som ufør går du ned til 2/3 av tidligere inntekt i uføretrygd. Etter pensjonsreformen i 2011 kom levealdersjusteringen, og den straffer oss uføre hardest fordi vi ikke kan jobbe lenger for å ta igjen tapet.  

Vi får et lite skjermingstillegg som delvis kompensasjon, men det dekker ikke alt.  

Det er derfor jeg ikke skjærer noen over én kam. Jeg har sett velutdannede og oppegående folk som stemmer FrP, og jeg har sett det samme hos Ap. Alle partier lover og lyver.

Men jeg stemmer med hjertet, fordi jeg vet hvordan det er å være ufør i et land som blir dyrere.

Og jeg stemmer med hjernen, fordi jeg vil at både bøndene i Marker, pensjonistene, oss uføre og de innvandrerne vi allerede har tatt imot skal få en reell sjanse.

Med jobb, oppfølging og trygghet.

 Ikke bare fine ord.

Ikke for ulvene på Stortinget.