Et helt spesielt ektepar...

Den 29. august minnes vi den dype kjærligheten mellom vår avdøde Kong Harald og Dronning Sonja.

-Etter ni års kamp for å få hverandre, sa de endelig ja i 1968.

Gjennom 58 år sto de last og brast som ektefeller og som landets kongepar. 

Med varme, humor og gjensidig respekt ledet de Norge sammen...

-Kong Harald V var hele Norges samlende fyrlykt, og sammen med Dronning Sonja har de begge vært varme familiemennesker og monarker som maktet kunststykket å modernisere det norske kongedømmet gjennom dyp medmenneskelighet, tålmodighet

og en legendarisk humor...

Som Konge og Dronning stod de sammen og maktet å utvide fortellingen om hvem vi er som folk...

Han etterlot seg en arv preget av grenseløs toleranse, urokkelig pliktfølelse overfor landet, og en evne til å møte alle mennesker i øyehøyde – enten det var i dyp sorg eller gjennom rungende latter pg Dronningen stod støtt ved hans side, kanskje litt mer alvorlig en Kongen, men likevel en varm kvinne med glimt i øyet!

Tålmodigheten som formet en kjærlighetshistorie: -Fortellingen om Harald og Sonja er selve symbolet på urokkelig tålmodighet og trofasthet.

Som ung kronprins måtte han vente i hele ni år på å få gifte seg med sin store kjærlighet, Sonja Haraldsen... 

-Fordi hun var en kvinne av folket, møtte forholdet stor motstand fra datidens etablissement, da et borgerlig ekteskap ble sett på som en trussel mot monarkiets eksistens.

Gjennom disse ni årene viste Harald og Sonja en sjelden karakterstyrke...

-Han satte alt på spill og ga faren, Kong Olav, et ultimatum: Hvis han ikke fikk gifte seg med Sonja, ville han forbli ugift.

Det ville i praksis bety slutten på det norske kongehuset i moderne tid...

-Deres utholdenhet vant frem, og da de endelig fikk sitt «ja» i Oslo domkirke den 29. august 1968, markerte det ikke bare en personlig seier for kjærligheten, men også starten på en ny og mer moderne æra for det norske monarkiet.

Under bryllupstalen viste han sin dype takknemlighet da han med glimt i øyet takket for bruden og erklærte at Sonja visste bedre enn noen annen hva denne stunden betydde etter alle disse årene.

Da vi så kong Harald og Dronning Sonja stå som en urokkelig klippe bak barna sine, handlet det om noe langt dypere enn bare kongelig plikt. Det handlet om en dyrekjøpt livsvisdom, og om et løfte to unge mennesker en gang ga hverandre i skyggen av samfunnets motstand...

Da kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise vokste opp og skulle ta sine egne, utradisjonelle valg, tok Harald og Sonja en stille, men fast bestemmelse:

 "Våre barn skal aldri måtte stå i stormen alene..."

-Dette dype foreldreinstinktet ble monarkiets nye grunnmur. Kong Harald lærte av sin egen ungdom at hvis man tvang en tronarving til å velge mellom plikten og hjertet, risikerer man å miste begge deler.

Han forsto at kongehuset ikke kunne overleve på kald tvang, men på ekte, menneskelig lykke.

Ved å åpne armene for barna og deres partnere, valgte han og Sonja å være foreldre først, og regenter etterpå...

Dronning Sonja bragte i tillegg inn en helt spesiell varme. Som den første borgerlige kvinnen i det norske kongehuset, husket hun nøyaktig hvor skremmende det var å tre inn bak Slottets tunge dører.

Da Mette-Marit kom inn i familien med sin sårbare fortid, møtte hun ikke en dømmende svigermor, men en kvinne som kjente smerten på sin egen kropp.

Sonja visste at det Mette-Marit trengte, ikke var flere pekefingre, men et skjold mot verden og en trygg havn på innsiden.

Ved å velge kjærlighet, inkludering og samhold fremfor stivbente tradisjoner, snudde Harald og Sonja sine egne ungdomsår med motgang til kongefamiliens største styrke.

De viste oss at et moderne monarki ikke ble bevart ved å stenge verden ute, men ved å holde sammen som en familie – uansett hvor hardt det stormet på utsiden.

Toleransens og inkluderingens stemme...

-Kong Harald utvidet det norske «vi». Hans evne til å lytte og hans dype toleranse overfor andre har preget hele hans virke.

Han vil for alltid bli husket for sine kloke ord som feiret det mangfoldige Norge...

Mest ikonisk er hans tale fra Slottsparken i 2016, der han minnet oss om at nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre, og at nordmenn har innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen.

-Han sto opp for dem som følte seg annerledes, som opplevde ensomhet eller sto utenfor. Han viste en genuin respekt og raushet som visket ut avstanden mellom kongehuset og folket.

Enten han ba samene om unnskyldning for historisk urett, eller han gråt sammen med en hel nasjon i dyp sorg etter terrorangrepene 22. juli 2011, fant han alltid ordene og håndtrykkene som ga trøst og samlet oss...

Kjærlighet til familien og lærdommen til barna...

-For sine barn, Kronprins Haakon (nå Kong Haakon VIII) og Prinsesse Märtha Louise, var han først og fremst en trygg, nær og lyttende far.

Erfaringene fra hans egen lange kamp for kjærligheten gjorde ham til en usedvanlig forståelsesfull og raus forelder. 

Da hans egne barn fant sine livsledsagere, ga han dem den støtten, friheten og tilliten han selv måtte kjempe så hardt for å få. 

Han ga barna sine en solid ballast preget av de samme verdiene han selv styrte etter: 

troen på at alt er mulig...

I dag går mine varmeste tanker til Dronningen.

-jeg vil alltid minnes 

Kong Harald med dyp takknemlighet for det forbilledlige fellesskapet han og ikke minst Dronning Sonja delte med oss alle...

-A-

Norge, Monarkiet, Konge

Når pappa dør, og du må bli konge på 30 minutter: 

-Klokken 06.35 en tidlig morgen stopper et stort kapittel i norgeshistorien. 

Kong Harald V er død.

-For det norske folk er det et nasjonalt tap, men på Slottet sitter en sønn som akkurat har mistet sin pappa, sin mentor og sin beste venn.

Han får nøyaktig noen minutter til å ta inn det ufattelige sjokket.

Så må masken på.

Følelsene må skyves i bakgrunnen. 

Klokken 11.30, 

bare timer senere, må han sitte rak i ryggen og lede et ekstraordinært statsråd. Pappaen hans er borte, men han må være klar.

Han er ikke lenger bare en sønn i sorg; han er Kong Haakon VIII...

Det sitter mennesker i dette landet og hevder at den nye kongen vår ikke har bidratt med noe. 

De ser på slottet, uniformene og privilegiene, og kaller det luksus.

Men de glemmer å gå en mil i hans sko. 

Det er ikke bare luksus og leverpostei der i gården. 

Det de færreste tar innover seg, er den brutale, livslange kontrakten han ble født inn i.

Dette er en mann som har blitt formet, forberedt og preget til denne ene rollen hele sitt liv. Det har vært hans eneste mulige livsvei.

Bak den polerte fasaden ligger et liv preget av jernhard disiplin og skyhøye forventninger:

En folkelig ballast...

Han ble sendt på vanlig offentlig grunnskole for å rotfestes i den norske hverdagen.

Militær ryggrad:

Han gjennomførte fire års streng utdannelse i Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen...

Akademisk tyngde:

Han hentet kunnskap fra utlandet med en bachelor i statsvitenskap fra Berkeley og en mastergrad fra London School of Economics...

Tredve år i lære:

Han har sittet trofast ved sin fars side i statsråd i over tre tiår, og styrt landet som kronprinsregent hver eneste gang faren var syk...

Nå har han overtatt tronen, og han gjør det med sine forgjengeres tunge valgspråk: «Alt for Norge».

-Forventningene som hviler på hans skuldre er enorme. Han skal ikke bare føre en eldgammel tradisjon videre; han skal modernisere monarkiet og holde på den folkelige tilliten som faren hans brukte et helt liv på å bygge opp.

 -Han skal navigere gjennom politiske stormer og være det samlende, upolitiske symbolet som holder nasjonen sammen i krisetider...

Og alt dette må han gjøre mens han bærer på den dype, private sorgen over tapet av sin far. 

Det krever en mental styrke de færreste av oss i det hele tatt kan forestille oss...

Lenge leve Kongen...

-A-

Vår alles far...

Det e med en skikkelig klump i halsen og et tungt hjerte vi må se at vår kjære, fine og flotte Kong Harald har takka for sæ...

Han var den første kongen født her i landet på evigheter, og han har fulgt oss gjennom absolutt alt, støttet folket og stått i alt i tykt og tynt i lag med oss alle...

For mæ, som elske kongehuset vårres, var han så mye mer enn bare en konge på et slott i Oslo; han var en av oss.

Det aller fineste med han Harald var kor utrulig jordnær han var.

Glimtet i øyet og latteren og smilet, og ikke minst så hadde han den der lune, herlige humoren, og et blikk som gløda av ekte varme.

 

Han lærte oss at det e godt nok å være akkurat den man e, og han passa alltid på at ingen blei oversedd eller holdt utafor.

Han skjønte kordan kværdagen var for vanlige folk.

Vi kommer aldri til å glemme korleis han sto opp for oss når ting rakna rundt oss- 

Han gråt med oss i djupe krisesituasjona, og han jubla så det ljoma under store idrettsøyeblikk.

Kommer aldri til å glemme bildet av Kongen og Ståle Solbakken etter Fotballfesten vi hadde i USA...tåran Kongen hadde i øyan! Æ e så glad han fikk oppleve det i lag med hele nasjonen! 

Når han holdt talen sine til oss, så prata han ikke til et folk, han prata med oss.

Han snakka rett fra hjertet tell oss! 

-Ordene hans traff oss midt i hjertet, fordi vi kjente at de kom fra en mann som virkelig brydde sæ om landet sitt og folkene som bor her.

Han ga alt, helt til det siste, akkurat som han lovte.

Nå har han lagt ned vandringsstaven og fått fred...

 Men den djupe respekten og kjærligheten æ og vi alle har for han, den kjæm til å leve evig her i landet....

Som han har sagt- "Ingen kan leve uten kjærlighet!" 

Og det e sant, og du vil alltid ha vårres evige kjærlighet! 

Tusen takk for alt du var for oss, Kong Harald...

Hvil i fred🖤🇧🇻🖤

Mennesker er mennesker verst...

La folk være folk: 

Verden har større problemer enn hva som er mellom beina våre...

Debatten om kjønnsidentitet raser i offentligheten. Frontene er steile.

Enkelte påstår hardnakket at det kun finnes to biologiske kjønn, og at alle som faller utenfor er avvik eller unntak. Men er det virkelig her vi skal legge energien vår? 

Kan vi ikke bare respektere at vi alle er mennesker, i stedet for å henge oss opp i det som i det store bildet er bagateller?

Livet handler om langt mer enn ren biologi og gener.

Det handler om innholdet i oss, og hvem vi velger å være overfor hverandre.

Likevel opplever mange at omverdenen på død og liv skal korrigere og tvinge frem endringer på hvordan de definerer seg selv.

Hva folk ønsker å kalle seg, hvordan de ser ut, eller hvem de elsker, er en privatsak.

Så lenge ingen skader andre, må folk få leve livene sine i fred. 

Andres sexliv eller kjønnsorganer har verken du eller jeg noe med.

Hvis en person som ble født som Kåre, i dag ønsker å leve som Kari, endrer ikke det personens verdi som medmenneske.

Så lenge hun oppfører seg ordentlig og er snill mot folk rundt seg, burde anatomien være revidert likegyldig.

Forestille deg å bli nektet å være den du er.

Eller enda verre:

-å bli påtvunget en kjønnsidentitet som føles helt feil. 

For de aller fleste av oss er dette en utenkelig tanke, men for transpersoner er kampen for å bli anerkjent en daglig realitet. 

Forskning viser at mangel på aksept og sosial støtte øker risikoen for psykiske plager og selvmordstanker blant kjønnsminoriteter betraktelig.

-det handler ikke om ideologi, men om grunnleggende livskvalitet og folkeskikk.

Det er nemlig langt verre ting å bekymre seg over i verden enn folks kjønnsidentitet. 

Mens vi krangler om pronomen i trygge Norge, foregår det grove menneskerettighetsbrudd globalt. 

Ifølge tall fra FN og Redd Barna er barneekteskap fortsatt tillatt eller praktisert i over 110 land.

Hvert år giftes millioner av unge jenter bort før de fyller 18 år.

Dette er ekte kriser.

Dette er problemer som krever vårt engasjement, vårt sinne og vår handlekraft.

Det er på tide med et perspektivskifte.

Verden oppleves kanskje gal til tider, men det skyldes ikke mangfoldet i kjønnsidentiteter. Det skyldes en økende mangel på toleranse og helt vanlig folkeskikk. 

Vi må slutte å korrigere voksne mennesker som bare ønsker å leve ærlig.

La oss heller bruke kreftene på å bekjempe urettferdighet som faktisk skader liv.

-A-

Ulv i fåreklær...

Til alle ulvemotstandere!

Hver høst raser debatten i kommentarfelt og alle ulve"hatere" legger seg i selen for å fortelle oss som vil bevare rovdyr i norsk fauna at vi er dumme og at vi kommer til å bli fri for mat om 

vi lar disse små ulveflokkene vi har i landet leve...

Det er 55 ulver registrert i Norge- så jeg tror vitterlig at vi klarer oss mtp kjøttproduksjon her til lands i noen år til...bare for å nevne det...

Totalt antall: 

Rundt 55–58 ulver påvist innenfor norske grenser.

Kun i Norge: 

Ca. 34–36 ulver.

Grenserevir: 

Ca. 21–22 ulver som deler revir med Sverige.

Områder: 

Ulven i Norge lever hovedsakelig i sørøstlige områder som Hedmark, Akershus og Østfold.

Men et viktig spørsmål er da-

- Har dere satt dere ordentlig inn i det dere skriver om? 

Vet dere hva som er verst mtp sauehold etc? 

Det er ikke ulv! 

Det er andre rovdyr som er verre faktisk... Dere tjater og roper over dere om sikkerhet osv!

Når ble et menneske tatt av ulv i Norge sist kontra vår tids verste rovdyr - mennesket? Svaret vil sikkert overraske de fleste av dere...kommer på slutten av denne "kronikken!"

Litt fakta: (kilder? Bare google det, så får dere svar)

Hvert år dør rundt 100 000 til 130 000 sauer og lam på utmarksbeite. 

Av disse skyldes den absolutte majoriteten sykdom, infeksjoner, ulykker eller fluelarver.

Ulven står for en svært liten andel av de totale tapene på landsbasis...

Sykdom og ulykker: 

(ca. 70–80 %): 

Mellom 70 000 og 100 000 sauer dør årlig av fluelarver, infeksjoner, giftige planter, eller fordi de faller utfor skrenter, drukner eller blir påkjørt.

Rovdyr totalt (ca. 15–20 %): Det utbetales erstatning for rundt 15 000 til 20 000 sauer tatt av rovdyr årlig.

Ulven spesifikt: 

Ulven er faktisk det store rovdyret som tar færrest sauer i Norge. 

Ulven står vanligvis bak under 10 % av de totale rovdyrskadene, noe som utgjør rundt 1 000 til 1 500 sauer i året...

Litt mer fakta: 

En sauebonde får i snitt rundt 3 000 til 3 500 kroner per sau eller lam som erstattes. På landsbasis betaler staten ut rundt 50 til 60 millioner kroner årlig i samlet erstatning for sauer tapt til rovdyr...

Staten gir økonomisk støtte til Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Målet er å fysisk skille rovdyr og beitedyr for å unngå skader.

Bønder og kommuner søker om disse midlene via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. 

Den generelle søknadsfristen er 1. februar hvert år...

Fysiske stengsler (Gjerder)

Det mest effektive tiltaket mot ulv:

Rovdyravvisende gjerder: Kraftige strømgjerder med minst 5 tråder, eller høye nettinggjerder.

Økonomi: Staten dekker det meste av materialene. Bonden må selv stå for oppsetning og vedlikehold...

Så jeg tror ikke ulven gjør oss kjøttløs med det første, har jeg nevnt det før mon tro?

 -Bor man i rovdyrsområder- 

har man statsstøtte til drift og beskyttelse! 

Så hvis samtlige bønder bruker penger på dette- og rovdyrene fremdeles herjer- kan jeg forstå at det blir et problem, men gjør gårdene det de skal og det er beviselig, får de dekket tapene sine...regnestykket går som regel opp i opp- og bonden taper ikke mye...det dekkes av staten! 

Jeg leste forresten noe dyrevernalliansen NOAH skrev i en artikkel om at sauedød pga sykdom ofte blir registrert at det er rovdyr som har tatt dem og at det ikke sjekkes opp ofte nok...

Få kadavere blir faktisk funnet og dokumentert: 

Bare rundt 10 % av sauene det utbetales rovdyrerstatning for, er fysisk undersøkt og vitenskapelig dokumentert som drept av rovdyr av SNO.

Erstatning basert på skjønn: De resterende 90 % av erstatningene utbetales basert på Statsforvalterens skjønn. Hvis en bonde har påvist rovdyr i området (for eksempel 5 dokumenterte drap), og det mangler ytterligere 40 sauer ved høststank, blir de resterende 40 ofte antatt drept av rovdyr og erstattet...

Men hvor mye som ligger i dette, vet jeg ikke med sikkerhet...

-Forskning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at friske ulver i utgangspunktet ikke ser på mennesker som byttedyr...

Det finnes likevel nyanser og spesielle situasjoner man bør være klar over:

Hvorfor ser vi likevel ulv nær hus og veier?

Unge og nysgjerrige dyr: 

Unge ulver som nylig har forlatt flokken sin kan være mer uerfarne og nysgjerrige.

De forstår ikke infrastruktur: En ulv som krysser en vei eller går over en gårdsplass om natten, forstår ikke at dette "tilhører" mennesker. Den bruker bare terrenget til å forflytte seg...

Vandring i mørket: 

Ulven er mest aktiv når mennesker sover, og trekker seg unna så fort den merker menneskelig aktivitet....

Vi har en lei tendens til å skulle avlive alt vi ikke liker i dette landet av dyr...det er skammelig! 

Hval, hvalross og ulver...gauper...osv...vi har mange uskyldige skapninger på samvittigheten! 

Sist et menneske beviselig ble angrepet og drept av ulv i Norge var den 28. desember år 1800.Det betyr at det er over 220 år siden sist et dødelig ulveangrep fant sted i landet.

Så jeg forstår hysteriet...virkelig...

-A-

Milliarder ut...hva med inn?

-Milliarder til utlandet, smuler til egne borgere-

Hvorfor har staten råd til å redde verden, men ikke sine egne?

Norske lommebøker tømmes i et urovekkende tempo. Det er ikke lenger bare snakk om prosentpoeng og økonomiske grafer; det handler om reelle og smertefulle kutt i folks hverdag. 

For en vanlig familie betyr økte drivstoffpriser og uforutsigbare strømregninger at bufferen spises opp.

Det mest kritiske eksempelet er kanskje tannhelsen. En rotfylling, en krone eller en større sjekk hos tannlegen bikker fort 5 000 til 10 000 kroner. 

For mange betyr det valget mellom å reparere en tann eller å betale husleien.

Beskjeden fra politikerne er likevel den samme: Vi må holde igjen på pengebruken. Det er rett og slett ikke råd til en egenandelsordning for tannhelse, der man betaler en fast makspris slik som hos fastlegen.

Samtidig ser vi overskrifter om at Norge gir 85 milliarder kroner til Ukraina gjennom Nansen-programmet. For den vanlige innbygger fremstår dette som et dypt urettferdig paradoks. 

Hvordan kan gigantiske summer sitte så løst til formål utenfor landets grenser, mens hverdagen til norske innbyggere strammes inn til bristepunktet?

Handlingsregelen som et moralsk skjold

Når denne debatten raser, gjemmer politikerne seg ofte bak tekniske, samfunnsøkonomiske forklaringer. 

Det mest sentrale argumentet er hvor pengene brukes.

Når staten bruker penger på varer og tjenester i Norge – som å fjerne egenandelen på tannhelse, slette moms på strøm eller kutte avgiftene på bensin og diesel – øker den innenlandske pengebruken...

-Ifølge økonomisk teori vil dette føre til høyere etterspørsel, økt inflasjon (prisstigning) og dermed at Norges Bank må sette opp styringsrenten. 

For å hindre en slik overoppheting av økonomien har vi Handlingsregelen, som begrenser hvor mye oljepenger vi kan sprøyte inn i vårt eget land.

Støtten til Ukraina hentes også fra oljefondet, men pengene overføres i stor grad som valuta til utlandet eller brukes på militært utstyr produsert utenfor Norge. 

Fordi disse milliardene ikke sirkulerer i den norske hverdagsøkonomien, kjøper de ikke varer eller arbeidskraft her hjemme. 

Dermed påvirker de angivelig ikke prisveksten eller rentenivået for norske lånetakere. 

Det er dette økonomiske skillet som gjør det teknisk mulig å øremerke enorme summer til utlandet, mens det holdes strengt igjen på hjemmebane.

Et spørsmål om politisk vilje-

Selv om de økonomiske mekanismene forklarer hvordan det er teknisk mulig, forklarer de ikke hvorfor prioriteringene må være så brutale. 

For den minstepensjonisten eller lavinntektsfamilien som må gå med tannpine fordi tannlegen er for dyr, oppleves Handlingsregelen som en hul bortforklaring.

Dette handler til syvende og sist om politisk vilje og prioritering innenfor det ordinære statsbudsjettet.

Staten henter inn enorme summer i skatter, avgifter og ikke minst skyhøye inntekter fra egen kraft- og oljeproduksjon.

-Disse pengene kunne vært prioritert annerledes. 

Å skylde på at vi "ikke har råd" til å innføre gratis tannhelse eller gi reell strømstøtte i et av verdens rikeste land, samtidig som staten tjener milliarder på krisen i Europa, oppleves som en provokasjon mot befolkningen.

Fellesskapets bristende tillit:

Når avstanden mellom det politiske lederskapet og innbyggernes økonomiske virkelighet blir for stor, utfordres den sosiale kontrakten. 

Den norske velferdsstaten er bygget på en klar forventning: Innbyggerne betaler sin skatt med glede, mot at fellesskapet stiller opp når tidene er tøffe..

-Tannhelse er en del av kroppen, og det er en historisk svikt at denne tjenesten fortsatt behandles som et privat luksusgode.

Det er lett å forstå og støtte at Norge skal hjelpe et land i nød og bidra til europeisk sikkerhet. Men denne solidariteten mister sin folkelige forankring dersom den går på bekostning av tryggheten til statens egne innbyggere. 

Hvis politikerne fortsetter å stramme inn skruen for vanlige folk under dekke av at "vi ikke har råd", mens milliardene ruller fritt ut av landet, vil tilliten til systemet forvitre.

Norge har råd til å hjelpe Ukraina. 

Men Norge må også ha råd til å ta vare på sine egne. Det er på tide at politikerne viser den samme handlekraften for norske lommebøker som de gjør på den internasjonale arenaen.

-A-

Post-Pakker-Rundtur

Miljøvennlig hilsen fra logistikken: 

Reisebrev fra en pakke på avveie...

Verden prøver å kutte utslipp. Vi kildesorterer plast. 

Vi spiser kjøttdeig av erter. Posten Norge er også med på dugnaden. 

De har grønne mål, elektriske biler og store visjoner. 

Men hvis du tar en titt på sporingsappen, kan du lure på om logistikkens klimakalkulator bruker en helt egen form for matematikk.

La oss si at du bor i Ørje. 

Du har bestilt en vare fra nabobyen Askim. 

Mellom Askim og Ørje er det i underkant av fire mil langs E18. 

En kjapp biltur på en drøy halvtime. 

Pakken din skal hjem til deg. Logistikk-logikken tilsier at den settes i en bil og kjøres østover.

Men nei....

Pakken din har nemlig fått tildelt en real ekskursjon.

Først må den reise helt til Lørenskog. 

Hvorfor? 

Jo, for der ligger Østlandsterminalen. 

Postens hellige gral. 

Alt i gamle Viken, Oslo og omegn må innom dette enorme samlebåndet for å "sorteres". 

Etter at pakken har stått i kø på Lørenskog, skulle man tro den snudde nesa mot Ørje. Men ferden er ikke over. 

Neste stopp er Langhus, det gigantiske pakkesenteret i Nordre Follo. 

Pakken din må jo tross alt få se litt mer av Østlandet før den endelig får lov til å rulle inn i Marker kommune. 

Fire mil ble plutselig til femten mil med sightseeing.

Dette er ikke et lokalt luksusproblem for oss i Østfold. 

Det er en nasjonal reisetrend.

Tenk på Nord-Norge. 

Du bor i Bodø og skal motta et brev fra Fauske. 

Avstanden er omtrent seks mil. 

En times kjøretur langs riksvei 80. 

Tror du brevet tar bussen over fjellet? 

Langt ifra. 

Brevet ditt blir spenstig nok flydd over hele Sør-Norge, ned til Lørenskog, sendt gjennom maskineriet, og flydd hele veien opp igjen til Bodø. 

Ditt lille brev har opparbeidet seg flere bonuspoeng på ett døgn enn du gjør i løpet av et helt år.

Posten forsvarer dette med effektivitet og stordriftsfordeler. 

Det er visst mer "miljøvennlig" å samle alt på ett sted enn å kjøre mange små biler på kryss og tvers. 

Men for oss vanlige dødelige ser det unektelig spesielt ut. Det føles litt som å reise fra Oslo til Bergen via Tokyo for å spare drivstoff.

Og tro for all del ikke at gresset er grønnere hos konkurrentene. 

Prøv å sende noe med PostNord, eller velg det fantastiske konseptet "HeltHjem". 

Helt Hjem? 

Helt hjem meg midt i kardangen!

Hvis du bor i Ørje og har krysset av for levering på døra, starter nemlig det store sjansespillet. 

Har du flaks, havner pakken på REMA 1000 i Ørje. 

Men "HeltHjem" betyr visstnok "helt hjem til en eller annen tilfeldig adresse i Indre Østfold". 

Plutselig tikker det inn en hentemelding. 

Pakken din har landet i Båstad. 

Eller i Rakkestad. 

Eller kanskje på Slitu.

Da er det bare å sette seg i bilen og kjøre de fire-fem milene for å hente pakken du betalte for å få levert på trappa. 

Miljøvennlig? 

Absolutt....

Spesielt når literprisen på diesel allerede svirrer vilt rundt 21-22 kroner literen på stasjonene. 

Med en 60-liters tank koster det allerede 1320 kroner for en full tank. 

Og som om ikke det er nok til å gi deg magesår, vet du utmerket godt at de midlertidige avgiftskuttene ryker straks. 

Fra 1. september skal staten ha tilbake kronene sine, og dieselen hopper opp over 4 kroner ekstra per liter. 

Den fulle tanken blir plutselig 250 kroner dyrere over natta, og vips må man ut med nærmere 1570 kroner for å fylle opp bilen!

Så mens pakken din koser seg på gratistur gjennom halve Viken, kjører du selv i en illsint, statsavgifts-ribbet dieselbil til Slitu for å gjøre jobben for dem.

Neste gang du sporer en pakke som har vært på lengre ferie i eget land enn deg selv, får du bare trøste deg med én ting: Pakken har i det minste fått oppleve Lørenskog, Langhus og en rundtur i Trøgstad. 

Og det er jo tross alt et miljøvennlig minne for livet...

Hvor er MDG når man trenger dem? 

-A-