Når sorgen blir clickbait - om Marius Høiby, media og oss...

-Jeg har sett bildene fra Slottet mange ganger nå. Kong Haakon, Märtha Louise og alle barnebarna som bærer båren til kong Harald gjennom Den røde salong. Midt iblant dem, Marius Borg Høiby.

Og jeg kjenner at det er to ting som skjer i meg på en gang.

Det første er ubehaget. Jeg forstår de som reagerer. Mange mener, med rette, at en person dømt for vold og overgrep ikke bør løftes frem av Kongehuset og media. At det er synd på ofrene. Det er det. Ofrene skal alltid komme først.

Det andre er noe annet. En klump i magen over måten vi snakker om ham på.

Han ville ikke ha denne oppmerksomheten

Det er lett å glemme at Slottet selv har sagt at Marius er eksplisitt på at han ikke ønsker omtale i media, utover de få gangene han er med familien på offisielle oppdrag.

Dette var ikke en rød løper. Det var en familie som bar sin bestefar, sin morfar, på hans siste ferd gjennom Slottet. Han fikk permisjon fra varetekt med fotlenke for å være til stede. Det var en privat handling i en offentlig sorg.

Likevel ble det umiddelbart en stor sak. Ikke bare i Norge, men i Belgia, Frankrike, England. Utenlandske aviser skriver om "skandalebarnebarnet" som bar kisten. Kommentarfeltene flommer over.

Hadde han ikke vært sønn av sin mor, hadde ingen brydd seg. Nå er hver bevegelse hans clickbait.

Og jeg klarer ikke å la være å tenke: Tror vi virkelig at dette hjelper noen?

Hvordan skal et menneske rehabiliteres?

Jeg tror i utgangspunktet ikke at Marius ønsker den oppmerksomheten han får. Jeg tror han ønsker å sone, få hjelp og forsvinne ut av offentligheten.

Men hvordan skal et menneske kunne rehabiliteres når han konstant får negative kommentarer og oppmerksomhet i media? Når hver overskrift forteller ham at han er et monster, en voldsperson og overgriper, og ingenting annet?

Vold i nære relasjoner handler så sjelden om kun én person. Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom rusmisbruk, psykiske vansker, traumer i egen oppvekst og det å utøve vold. Det unnskylder ingenting, men det forklarer noe om hvorfor straff alene aldri har vært nok.

Vi har et system som straffer, men som nesten ikke rehabiliterer.

Tallene vi ikke snakker om

Mens vi bruker all vår energi på én kjent person, glemmer vi alle de andre.

75 000 til 150 000 mennesker utsettes årlig for vold i nære relasjoner i Norge. Det koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner hvert år.

Bare 25% anmelder. Mørketallene er enorme. I den nyeste nasjonale studien fra NKVTS i 2023 var det kun 29% av kvinnene som hadde vært utsatt for alvorlig fysisk vold som anmeldte.

Ofre får ikke hjelp. Riksrevisjonen har rettet alvorlig kritikk mot myndighetene og sier det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger. Mange kommuner har manglende kompetanse, dårlig samordning og uklare rutiner for taushetsplikt.

Voldsutøvere får ikke hjelp. Det finnes altfor få helhetlige tilbud for menn som slår og som samtidig sliter med rus. De fleste soner ferdig og kommer ut igjen uten å ha fått verktøy til å endre adferd. Da øker risikoen for nye ofre.

Det er her den virkelige skandalen ligger. Ikke i hvem som bærer en båre.

Tusenvis av kvinner og barn som lever i frykt får aldri en overskrift. De får ikke støtte av media eller det offentlige, de får ikke oppfølging, de får ikke krisesenterplass. Og tusenvis av menn som kunne trengt behandling for å bryte et voldsmønster, får aldri et tilbud.

Kanskje er ikke dette tid og sted

Jeg forsvarer ikke det Marius Høiby har gjort. Handlingene hans har hatt store konsekvenser for andre mennesker, og han er dømt til å ta ansvar for det.

Men jeg forsvarer retten til å være familie i sorg. Og jeg forsvarer ideen om at et menneske må få mulighet til å bli bedre.

Det er lov å holde to tanker i hodet på en gang: At ofrene fortjener all vår støtte og sinne på deres vegne, og at konstant uthengning og hat aldri har rehabilitert noen.

Kanskje er en konges begravelse ikke tid og sted for å bruke en 29-åring som clickbait.

Kanskje burde vi heller bruke energien vår på å kreve et bedre hjelpesystem for alle de 100 000 som aldri får en avisoverskrift.

Vanlige folks tur:

Velkommen til det grønne skiftet – Tupperware til porselenspris:

Hver eneste gang vi ruller inn på en bensinstasjon om dagen, får de fleste av oss en skikkelig klump i magen...

Å fylle tanken har gått fra å være en kjapp hverdagsrutine til å bli et rent økonomisk mareritt for det norske folk. 

Å rulle inn til pumpene føles mindre som en praktisk nødvendighet, og mer som en høytidelig audiens hos en eksklusiv gullsmed...

-Forskjellen er bare at hos gullsmeden får du med deg noe som glitrer, mens her sitter vi igjen med en tom bankkonto og en dyp eksistensiell krise.

Når vi står der og ser kronene fly av gårde på displayet med lysets hastighet, føles det som et ran på høylys dag.

Men det er ikke bensinstasjonen som raner oss. 

Det er staten!

Over halvparten av det vi betaler, er et monumentalt fjell av særnorske avgifter, CO2-pisking og politisk markeringsbehov.

Vi blir tvunget til å kjøpe slitt Tupperware i plast, men må betale stiv porselenspris i kassa bare fordi politikerne i Oslo skal pynte på klimastatistikken sin.

Tallene på prisskiltene hopper opp og ned med fem-seks kroner i timen, utelukkende basert på humøret til en oljeanalytiker eller fordi en sommerfugl viftet med vingene i Texas. Det er ren psykologisk krigføring mot helt vanlige forbrukere.

Fra tom tank til tomt kjøleskap:

Men elendigheten stopper selvfølgelig ikke når vi kjører fra pumpa.

Den fortsetter rett inn i matbutikken, der det økonomiske skrekkabinettet bare fortsetter.Har vi sett prisene på en helt vanlig handletur i det siste?

Det har blitt en ekstremsport for norske familier å fylle kjøleskapet.

En vanlig handlevogn med brød, melk, kjøttdeig og litt grønnsaker koster plutselig en halv formue.

Skal vi ha paprika eller tomater på tacoen på fredag, må vi nesten vurdere å ta opp et lite forbrukslån først. Paprikaen har fått en kilopris som gjør at den burde vært låst inne i glassmonre sammen med de dyreste klokkene.

Det er nøyaktig den samme særnorske, markedskvelende logikken overalt: Avgifter og politisk handlingslammelse sørger for at maten og drivstoffet vårt koster porselenspris, selv om kvaliteten og utvalget i hyllene fortsatt minner mest om traust plast. Vi betaler luksuspriser for helt vanlige hverdagsvarer som vi faktisk må ha for å få livet til å gå rundt...

Frakoblet virkeligheten i Distrikts-Norge...

Det mest provoserende er den totale frakoblingen fra vanlige folks hverdag.

Mens politikerne i Oslo cruiser rundt i kollektivfeltet på skattebetalernes regning, sitter resten av landet igjen med svarteper...

De som faktisk får hjulene i dette samfunnet til å gå rundt, blir straffet...

Det er tydeligvis en forbrytelse å bo mer enn fem minutter unna en T-banestasjon, og det er en forbrytelse å ville spise seg mett uten å tømme sparekontoen. 

Én ting er å bo i byer som har alt kollektivt tilgjengelig- for hva med oss som bor på landet, i distriktene- som har minst 1 mil til nærmeste butikk? Hva med oss?

Og hva er svaret fra den politiske eliten når vi klager? 

Det er alltid det samme tåkepratet:

"Vi følger situasjonen nøye."

Ja, de følger den så nøye at de gnir seg i hendene mens både avgiftskronene og momskronene på matvarene fosser rett inn i statskassa. Dette er ikke et grønt skifte eller en solidarisk politikk. Dette er ren ekspropriering av kjøpekraften til helt vanlige arbeidsfolk.

Svaret deres er gjerne: "Du kan jo bare kjøpe elbil!"

Joda, takk for tipset...

Vi får bare bla opp en halv million kroner for en ny batteriboks på fire hjul, slik at vi i stedet kan sitte i ladekø og betale nettleie og strømpriser som er priset etter nøyaktig samme lotteri-prinsipp.

-"Nå er det vanlige folks tur"– til å blø?

Det er umulig å ikke bli oppgitt når vi tenker på de fagre valgløftene.

Ja, for Vi husker vel alle 

Jonas Gahr Støre, som stod der sammen med gutta Boys- og som smilte om kapp med kameraene og lovte at "Nå er det vanlige folks tur". Det er bare så utrolig synd at han glemte å spesifisere hva det faktisk var vår tur til.

-For nå viser det seg at det var vår tur til å bli flådd ved pumpene, vår tur til å telle på kronene foran kjøledisken, og vår tur til å bære hele det statlige avgiftssirkuset på egne skuldre.

Og hva skjedde med Trygve Slagsvold Vedum? Distriktenes store ridder på hvit hest, som lovte billigere drivstoff, billigere mat og lavere avgifter til folk flest...

Mannen som skulle kjempe mot eliten, har i stedet barrikadert seg i Finansdepartementet. Han feier bort folks desperate hverdagsøkonomi med et skuldertrekk og et påklistret smil.

Reaksjonen hans på de absurde prisene er i dag redusert til en pinlig, arrogant og øredøvende stillhet.

Løftene deres har falmet raskere enn lakken på en gammel Volvo. Det de egentlig mente, var nok at nå er det vanlige folks tur til å betale for hele moroa og regjeringens politiske prestisjeprosjekter – enten du skal kjøre til jobb eller bare prøver å mette ungene dine.

Hvis målet til Jonas og Trygve var å gjøre det norske folk så fattige og forbanna at vi sparer strøm på oppvarming fordi vi koker innvendig av ren sinne, så har de i hvert fall lykkes.

Det er bare å stramme bæreselen og gratulere med nok en tømt sparekonto –

Hilsen oss vanlige folk!

Smart mat og drikke...

Skal begynne å spise mer i denne retningen av mat npr jeg har vært på overvektspoliklinikken i september: 

-Smart mat og drikke: Aktiver mettheshormonet naturlig...

Beste matvarer for naturlig GLP-1-frigjøring:

Havre og bygg: Inneholder betaglukaner (en type fiber) som forskning viser øker tarmens produksjon av GLP-1 markant.

Belgvekster:

Bønner, linser og kikerter er stappfulle av både fiber og proteiner som bremser fordøyelsen og trigger hormonet.

Egg: 

Spesielt hele egg gir aminosyrer og fett som stimulerer L-cellene direkte.

Mager protein: 

Cottage cheese, gresk yoghurt, kylling og fisk gir kroppen byggesteiner som holder deg mett lenge.

Avokado og olivenolje: Inneholder enumettet fett (oleinsyre) som aktiverer kroppens fettreseptorer for GLP-1-utskillelse.

Grov kål og grønnsaker: Brokkoli, rosenkål og spinat blir fermentert av tarmbakteriene dine og danner kortkjedede fettsyrer, som igjen trigger hormonet.

Smarte triks for å maksimere effekten:

Spis i riktig rekkefølge: 

Start måltidet med grønnsaker og proteiner, og spar de raske karbohydratene til slutt for å holde blodsukkeret stabilt og øke metthetssignalene.

Kjøl ned maten: 

Kalde poteter og ris danner resistent stivelse som fungerer som supermat for tarmbakteriene og øker GLP-1.

Unngå ultraprosessert mat: Mat med mye raffinert sukker og usunt fett gjør det motsatte – det døyver kroppens naturlige metthetssignaler...

Skal sette sammen matmenyer i en bok og mæle/veie maten- dette er for å faktisk se hva jeg trenger, hvor mye kroppen egentlig trenger kontra hva jeg føler den trenger- og så kjøre på rutiner! Og når det faller naturlig inn og kroppen blir vant med rutinene- Skal jeg innføre "kosedager"- for man skal ikke slanke seg hele tiden- men leve også! Jeg må jobbe med å snu hodet! 

Frokost: 

Havregrøt med proteinboost

Mat: Havregrøt rørt inn med gresk yoghurt, chiafrø og blåbær.Effekt: Havrefiber og proteiner starter GLP-1-produksjonen tidlig.

Lunsj: 

Kylling- og avokadosalatMat: Spinat, kyllingbryst, avokado, kikerter og olivenolje.

Effekt: Sunt fett og aminosyrer trigger tarmens metthetssignaler.

Mellommåltid

Mat: 

Ett hardkokt egg eller en liten neve mandler.

Effekt: Rask påfyll av protein som holder hormonnivået oppe.

Middag: Eksempel:

Laks med brokkoli og kalde poteter

Mat: Ovnsbakt laks, dampet brokkoli og gårsdagens kokte poteter (kalde/lune).

Effekt: Resistent stivelse og omega-3 gir langvarig metthetsfølelse utover kvelden...

Hvis du blir sulten på kvelden, velg noe som holder blodsukkeret stabilt og trigger hormonet på nytt:

Cottage cheese eller gresk yoghurt: Rør inn litt havrekli eller bær.

Knekkebrød av rug/havre: Topp med kokt egg, laks eller makrell i tomat.

En neve nøtter: 

Mandler eller valnøtter gir sunt fett som metter godt.

Drikke: 

Havremelk og soyamelk:

Velg variantene uten tilsatt sukker.

Soyamelk er best for GLP-1 fordi den inneholder mye mer proteiner enn havremelk.

Iskaffe: 

Lag den på soyamelk uten sukker. Dropp søt sirup. Bruk gjerne litt søtstoff eller kanel for smak. 

Koffein kan faktisk bidra til å dempe appetitten litt.

Cola Zero: Påvirker ikke GLP-1 direkte og gir ikke kalorier. Det er helt greit å drikke, men det trigger heller ikke de sunne mettheshormonene slik protein og fiber gjør.

Vann:

Det aller viktigste.

Fiberet du spiser trenger vann for å svelle i tarmen og skape det fysiske trykket som frigjør GLP-1...

Sukkerfri GLP-1 Iskaffe:

(Sjokolade & Karamell)

1,5 dl sterk kaffe (gjerne avkjølt espresso eller traktekaffe)

1,5 dl soyamelk (usøtet – gir proteiner som trigger metthetsfølelsen)

Isbiter

Smakstilsetning:

1 teskje bakekakao (ekte kakao uten sukker – rik på antioksidanter)

Noen dråper sukkerfri karamellsirup (f.eks. ZerUp, Bodylab eller Fun Light Caramel)

Et helt spesielt ektepar...

Den 29. august minnes vi den dype kjærligheten mellom vår avdøde Kong Harald og Dronning Sonja.

-Etter ni års kamp for å få hverandre, sa de endelig ja i 1968.

Gjennom 58 år sto de last og brast som ektefeller og som landets kongepar. 

Med varme, humor og gjensidig respekt ledet de Norge sammen...

-Kong Harald V var hele Norges samlende fyrlykt, og sammen med Dronning Sonja har de begge vært varme familiemennesker og monarker som maktet kunststykket å modernisere det norske kongedømmet gjennom dyp medmenneskelighet, tålmodighet

og en legendarisk humor...

Som Konge og Dronning stod de sammen og maktet å utvide fortellingen om hvem vi er som folk...

Han etterlot seg en arv preget av grenseløs toleranse, urokkelig pliktfølelse overfor landet, og en evne til å møte alle mennesker i øyehøyde – enten det var i dyp sorg eller gjennom rungende latter pg Dronningen stod støtt ved hans side, kanskje litt mer alvorlig en Kongen, men likevel en varm kvinne med glimt i øyet!

Tålmodigheten som formet en kjærlighetshistorie: -Fortellingen om Harald og Sonja er selve symbolet på urokkelig tålmodighet og trofasthet.

Som ung kronprins måtte han vente i hele ni år på å få gifte seg med sin store kjærlighet, Sonja Haraldsen... 

-Fordi hun var en kvinne av folket, møtte forholdet stor motstand fra datidens etablissement, da et borgerlig ekteskap ble sett på som en trussel mot monarkiets eksistens.

Gjennom disse ni årene viste Harald og Sonja en sjelden karakterstyrke...

-Han satte alt på spill og ga faren, Kong Olav, et ultimatum: Hvis han ikke fikk gifte seg med Sonja, ville han forbli ugift.

Det ville i praksis bety slutten på det norske kongehuset i moderne tid...

-Deres utholdenhet vant frem, og da de endelig fikk sitt «ja» i Oslo domkirke den 29. august 1968, markerte det ikke bare en personlig seier for kjærligheten, men også starten på en ny og mer moderne æra for det norske monarkiet.

Under bryllupstalen viste han sin dype takknemlighet da han med glimt i øyet takket for bruden og erklærte at Sonja visste bedre enn noen annen hva denne stunden betydde etter alle disse årene.

Da vi så kong Harald og Dronning Sonja stå som en urokkelig klippe bak barna sine, handlet det om noe langt dypere enn bare kongelig plikt. Det handlet om en dyrekjøpt livsvisdom, og om et løfte to unge mennesker en gang ga hverandre i skyggen av samfunnets motstand...

Da kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise vokste opp og skulle ta sine egne, utradisjonelle valg, tok Harald og Sonja en stille, men fast bestemmelse:

 "Våre barn skal aldri måtte stå i stormen alene..."

-Dette dype foreldreinstinktet ble monarkiets nye grunnmur. Kong Harald lærte av sin egen ungdom at hvis man tvang en tronarving til å velge mellom plikten og hjertet, risikerer man å miste begge deler.

Han forsto at kongehuset ikke kunne overleve på kald tvang, men på ekte, menneskelig lykke.

Ved å åpne armene for barna og deres partnere, valgte han og Sonja å være foreldre først, og regenter etterpå...

Dronning Sonja bragte i tillegg inn en helt spesiell varme. Som den første borgerlige kvinnen i det norske kongehuset, husket hun nøyaktig hvor skremmende det var å tre inn bak Slottets tunge dører.

Da Mette-Marit kom inn i familien med sin sårbare fortid, møtte hun ikke en dømmende svigermor, men en kvinne som kjente smerten på sin egen kropp.

Sonja visste at det Mette-Marit trengte, ikke var flere pekefingre, men et skjold mot verden og en trygg havn på innsiden.

Ved å velge kjærlighet, inkludering og samhold fremfor stivbente tradisjoner, snudde Harald og Sonja sine egne ungdomsår med motgang til kongefamiliens største styrke.

De viste oss at et moderne monarki ikke ble bevart ved å stenge verden ute, men ved å holde sammen som en familie – uansett hvor hardt det stormet på utsiden.

Toleransens og inkluderingens stemme...

-Kong Harald utvidet det norske «vi». Hans evne til å lytte og hans dype toleranse overfor andre har preget hele hans virke.

Han vil for alltid bli husket for sine kloke ord som feiret det mangfoldige Norge...

Mest ikonisk er hans tale fra Slottsparken i 2016, der han minnet oss om at nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre, og at nordmenn har innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen.

-Han sto opp for dem som følte seg annerledes, som opplevde ensomhet eller sto utenfor. Han viste en genuin respekt og raushet som visket ut avstanden mellom kongehuset og folket.

Enten han ba samene om unnskyldning for historisk urett, eller han gråt sammen med en hel nasjon i dyp sorg etter terrorangrepene 22. juli 2011, fant han alltid ordene og håndtrykkene som ga trøst og samlet oss...

Kjærlighet til familien og lærdommen til barna...

-For sine barn, Kronprins Haakon (nå Kong Haakon VIII) og Prinsesse Märtha Louise, var han først og fremst en trygg, nær og lyttende far.

Erfaringene fra hans egen lange kamp for kjærligheten gjorde ham til en usedvanlig forståelsesfull og raus forelder. 

Da hans egne barn fant sine livsledsagere, ga han dem den støtten, friheten og tilliten han selv måtte kjempe så hardt for å få. 

Han ga barna sine en solid ballast preget av de samme verdiene han selv styrte etter: 

troen på at alt er mulig...

I dag går mine varmeste tanker til Dronningen.

-jeg vil alltid minnes 

Kong Harald med dyp takknemlighet for det forbilledlige fellesskapet han og ikke minst Dronning Sonja delte med oss alle...

-A-

Norge, Monarkiet, Konge

Når pappa dør, og du må bli konge på 30 minutter: 

-Klokken 06.35 en tidlig morgen stopper et stort kapittel i norgeshistorien. 

Kong Harald V er død.

-For det norske folk er det et nasjonalt tap, men på Slottet sitter en sønn som akkurat har mistet sin pappa, sin mentor og sin beste venn.

Han får nøyaktig noen minutter til å ta inn det ufattelige sjokket.

Så må masken på.

Følelsene må skyves i bakgrunnen. 

Klokken 11.30, 

bare timer senere, må han sitte rak i ryggen og lede et ekstraordinært statsråd. Pappaen hans er borte, men han må være klar.

Han er ikke lenger bare en sønn i sorg; han er Kong Haakon VIII...

Det sitter mennesker i dette landet og hevder at den nye kongen vår ikke har bidratt med noe. 

De ser på slottet, uniformene og privilegiene, og kaller det luksus.

Men de glemmer å gå en mil i hans sko. 

Det er ikke bare luksus og leverpostei der i gården. 

Det de færreste tar innover seg, er den brutale, livslange kontrakten han ble født inn i.

Dette er en mann som har blitt formet, forberedt og preget til denne ene rollen hele sitt liv. Det har vært hans eneste mulige livsvei.

Bak den polerte fasaden ligger et liv preget av jernhard disiplin og skyhøye forventninger:

En folkelig ballast...

Han ble sendt på vanlig offentlig grunnskole for å rotfestes i den norske hverdagen.

Militær ryggrad:

Han gjennomførte fire års streng utdannelse i Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen...

Akademisk tyngde:

Han hentet kunnskap fra utlandet med en bachelor i statsvitenskap fra Berkeley og en mastergrad fra London School of Economics...

Tredve år i lære:

Han har sittet trofast ved sin fars side i statsråd i over tre tiår, og styrt landet som kronprinsregent hver eneste gang faren var syk...

Nå har han overtatt tronen, og han gjør det med sine forgjengeres tunge valgspråk: «Alt for Norge».

-Forventningene som hviler på hans skuldre er enorme. Han skal ikke bare føre en eldgammel tradisjon videre; han skal modernisere monarkiet og holde på den folkelige tilliten som faren hans brukte et helt liv på å bygge opp.

 -Han skal navigere gjennom politiske stormer og være det samlende, upolitiske symbolet som holder nasjonen sammen i krisetider...

Og alt dette må han gjøre mens han bærer på den dype, private sorgen over tapet av sin far. 

Det krever en mental styrke de færreste av oss i det hele tatt kan forestille oss...

Lenge leve Kongen...

-A-

Vår alles far...

Det e med en skikkelig klump i halsen og et tungt hjerte vi må se at vår kjære, fine og flotte Kong Harald har takka for sæ...

Han var den første kongen født her i landet på evigheter, og han har fulgt oss gjennom absolutt alt, støttet folket og stått i alt i tykt og tynt i lag med oss alle...

For mæ, som elske kongehuset vårres, var han så mye mer enn bare en konge på et slott i Oslo; han var en av oss.

Det aller fineste med han Harald var kor utrulig jordnær han var.

Glimtet i øyet og latteren og smilet, og ikke minst så hadde han den der lune, herlige humoren, og et blikk som gløda av ekte varme.

 

Han lærte oss at det e godt nok å være akkurat den man e, og han passa alltid på at ingen blei oversedd eller holdt utafor.

Han skjønte kordan kværdagen var for vanlige folk.

Vi kommer aldri til å glemme korleis han sto opp for oss når ting rakna rundt oss- 

Han gråt med oss i djupe krisesituasjona, og han jubla så det ljoma under store idrettsøyeblikk.

Kommer aldri til å glemme bildet av Kongen og Ståle Solbakken etter Fotballfesten vi hadde i USA...tåran Kongen hadde i øyan! Æ e så glad han fikk oppleve det i lag med hele nasjonen! 

Når han holdt talen sine til oss, så prata han ikke til et folk, han prata med oss.

Han snakka rett fra hjertet tell oss! 

-Ordene hans traff oss midt i hjertet, fordi vi kjente at de kom fra en mann som virkelig brydde sæ om landet sitt og folkene som bor her.

Han ga alt, helt til det siste, akkurat som han lovte.

Nå har han lagt ned vandringsstaven og fått fred...

 Men den djupe respekten og kjærligheten æ og vi alle har for han, den kjæm til å leve evig her i landet....

Som han har sagt- "Ingen kan leve uten kjærlighet!" 

Og det e sant, og du vil alltid ha vårres evige kjærlighet! 

Tusen takk for alt du var for oss, Kong Harald...

Hvil i fred🖤🇧🇻🖤

Mennesker er mennesker verst...

La folk være folk: 

Verden har større problemer enn hva som er mellom beina våre...

Debatten om kjønnsidentitet raser i offentligheten. Frontene er steile.

Enkelte påstår hardnakket at det kun finnes to biologiske kjønn, og at alle som faller utenfor er avvik eller unntak. Men er det virkelig her vi skal legge energien vår? 

Kan vi ikke bare respektere at vi alle er mennesker, i stedet for å henge oss opp i det som i det store bildet er bagateller?

Livet handler om langt mer enn ren biologi og gener.

Det handler om innholdet i oss, og hvem vi velger å være overfor hverandre.

Likevel opplever mange at omverdenen på død og liv skal korrigere og tvinge frem endringer på hvordan de definerer seg selv.

Hva folk ønsker å kalle seg, hvordan de ser ut, eller hvem de elsker, er en privatsak.

Så lenge ingen skader andre, må folk få leve livene sine i fred. 

Andres sexliv eller kjønnsorganer har verken du eller jeg noe med.

Hvis en person som ble født som Kåre, i dag ønsker å leve som Kari, endrer ikke det personens verdi som medmenneske.

Så lenge hun oppfører seg ordentlig og er snill mot folk rundt seg, burde anatomien være revidert likegyldig.

Forestille deg å bli nektet å være den du er.

Eller enda verre:

-å bli påtvunget en kjønnsidentitet som føles helt feil. 

For de aller fleste av oss er dette en utenkelig tanke, men for transpersoner er kampen for å bli anerkjent en daglig realitet. 

Forskning viser at mangel på aksept og sosial støtte øker risikoen for psykiske plager og selvmordstanker blant kjønnsminoriteter betraktelig.

-det handler ikke om ideologi, men om grunnleggende livskvalitet og folkeskikk.

Det er nemlig langt verre ting å bekymre seg over i verden enn folks kjønnsidentitet. 

Mens vi krangler om pronomen i trygge Norge, foregår det grove menneskerettighetsbrudd globalt. 

Ifølge tall fra FN og Redd Barna er barneekteskap fortsatt tillatt eller praktisert i over 110 land.

Hvert år giftes millioner av unge jenter bort før de fyller 18 år.

Dette er ekte kriser.

Dette er problemer som krever vårt engasjement, vårt sinne og vår handlekraft.

Det er på tide med et perspektivskifte.

Verden oppleves kanskje gal til tider, men det skyldes ikke mangfoldet i kjønnsidentiteter. Det skyldes en økende mangel på toleranse og helt vanlig folkeskikk. 

Vi må slutte å korrigere voksne mennesker som bare ønsker å leve ærlig.

La oss heller bruke kreftene på å bekjempe urettferdighet som faktisk skader liv.

-A-