Milliarder ut...hva med inn?

-Milliarder til utlandet, smuler til egne borgere-

Hvorfor har staten råd til å redde verden, men ikke sine egne?

Norske lommebøker tømmes i et urovekkende tempo. Det er ikke lenger bare snakk om prosentpoeng og økonomiske grafer; det handler om reelle og smertefulle kutt i folks hverdag. 

For en vanlig familie betyr økte drivstoffpriser og uforutsigbare strømregninger at bufferen spises opp.

Det mest kritiske eksempelet er kanskje tannhelsen. En rotfylling, en krone eller en større sjekk hos tannlegen bikker fort 5 000 til 10 000 kroner. 

For mange betyr det valget mellom å reparere en tann eller å betale husleien.

Beskjeden fra politikerne er likevel den samme: Vi må holde igjen på pengebruken. Det er rett og slett ikke råd til en egenandelsordning for tannhelse, der man betaler en fast makspris slik som hos fastlegen.

Samtidig ser vi overskrifter om at Norge gir 85 milliarder kroner til Ukraina gjennom Nansen-programmet. For den vanlige innbygger fremstår dette som et dypt urettferdig paradoks. 

Hvordan kan gigantiske summer sitte så løst til formål utenfor landets grenser, mens hverdagen til norske innbyggere strammes inn til bristepunktet?

Handlingsregelen som et moralsk skjold

Når denne debatten raser, gjemmer politikerne seg ofte bak tekniske, samfunnsøkonomiske forklaringer. 

Det mest sentrale argumentet er hvor pengene brukes.

Når staten bruker penger på varer og tjenester i Norge – som å fjerne egenandelen på tannhelse, slette moms på strøm eller kutte avgiftene på bensin og diesel – øker den innenlandske pengebruken...

-Ifølge økonomisk teori vil dette føre til høyere etterspørsel, økt inflasjon (prisstigning) og dermed at Norges Bank må sette opp styringsrenten. 

For å hindre en slik overoppheting av økonomien har vi Handlingsregelen, som begrenser hvor mye oljepenger vi kan sprøyte inn i vårt eget land.

Støtten til Ukraina hentes også fra oljefondet, men pengene overføres i stor grad som valuta til utlandet eller brukes på militært utstyr produsert utenfor Norge. 

Fordi disse milliardene ikke sirkulerer i den norske hverdagsøkonomien, kjøper de ikke varer eller arbeidskraft her hjemme. 

Dermed påvirker de angivelig ikke prisveksten eller rentenivået for norske lånetakere. 

Det er dette økonomiske skillet som gjør det teknisk mulig å øremerke enorme summer til utlandet, mens det holdes strengt igjen på hjemmebane.

Et spørsmål om politisk vilje-

Selv om de økonomiske mekanismene forklarer hvordan det er teknisk mulig, forklarer de ikke hvorfor prioriteringene må være så brutale. 

For den minstepensjonisten eller lavinntektsfamilien som må gå med tannpine fordi tannlegen er for dyr, oppleves Handlingsregelen som en hul bortforklaring.

Dette handler til syvende og sist om politisk vilje og prioritering innenfor det ordinære statsbudsjettet.

Staten henter inn enorme summer i skatter, avgifter og ikke minst skyhøye inntekter fra egen kraft- og oljeproduksjon.

-Disse pengene kunne vært prioritert annerledes. 

Å skylde på at vi "ikke har råd" til å innføre gratis tannhelse eller gi reell strømstøtte i et av verdens rikeste land, samtidig som staten tjener milliarder på krisen i Europa, oppleves som en provokasjon mot befolkningen.

Fellesskapets bristende tillit:

Når avstanden mellom det politiske lederskapet og innbyggernes økonomiske virkelighet blir for stor, utfordres den sosiale kontrakten. 

Den norske velferdsstaten er bygget på en klar forventning: Innbyggerne betaler sin skatt med glede, mot at fellesskapet stiller opp når tidene er tøffe..

-Tannhelse er en del av kroppen, og det er en historisk svikt at denne tjenesten fortsatt behandles som et privat luksusgode.

Det er lett å forstå og støtte at Norge skal hjelpe et land i nød og bidra til europeisk sikkerhet. Men denne solidariteten mister sin folkelige forankring dersom den går på bekostning av tryggheten til statens egne innbyggere. 

Hvis politikerne fortsetter å stramme inn skruen for vanlige folk under dekke av at "vi ikke har råd", mens milliardene ruller fritt ut av landet, vil tilliten til systemet forvitre.

Norge har råd til å hjelpe Ukraina. 

Men Norge må også ha råd til å ta vare på sine egne. Det er på tide at politikerne viser den samme handlekraften for norske lommebøker som de gjør på den internasjonale arenaen.

-A-

Post-Pakker-Rundtur

Miljøvennlig hilsen fra logistikken: 

Reisebrev fra en pakke på avveie...

Verden prøver å kutte utslipp. Vi kildesorterer plast. 

Vi spiser kjøttdeig av erter. Posten Norge er også med på dugnaden. 

De har grønne mål, elektriske biler og store visjoner. 

Men hvis du tar en titt på sporingsappen, kan du lure på om logistikkens klimakalkulator bruker en helt egen form for matematikk.

La oss si at du bor i Ørje. 

Du har bestilt en vare fra nabobyen Askim. 

Mellom Askim og Ørje er det i underkant av fire mil langs E18. 

En kjapp biltur på en drøy halvtime. 

Pakken din skal hjem til deg. Logistikk-logikken tilsier at den settes i en bil og kjøres østover.

Men nei....

Pakken din har nemlig fått tildelt en real ekskursjon.

Først må den reise helt til Lørenskog. 

Hvorfor? 

Jo, for der ligger Østlandsterminalen. 

Postens hellige gral. 

Alt i gamle Viken, Oslo og omegn må innom dette enorme samlebåndet for å "sorteres". 

Etter at pakken har stått i kø på Lørenskog, skulle man tro den snudde nesa mot Ørje. Men ferden er ikke over. 

Neste stopp er Langhus, det gigantiske pakkesenteret i Nordre Follo. 

Pakken din må jo tross alt få se litt mer av Østlandet før den endelig får lov til å rulle inn i Marker kommune. 

Fire mil ble plutselig til femten mil med sightseeing.

Dette er ikke et lokalt luksusproblem for oss i Østfold. 

Det er en nasjonal reisetrend.

Tenk på Nord-Norge. 

Du bor i Bodø og skal motta et brev fra Fauske. 

Avstanden er omtrent seks mil. 

En times kjøretur langs riksvei 80. 

Tror du brevet tar bussen over fjellet? 

Langt ifra. 

Brevet ditt blir spenstig nok flydd over hele Sør-Norge, ned til Lørenskog, sendt gjennom maskineriet, og flydd hele veien opp igjen til Bodø. 

Ditt lille brev har opparbeidet seg flere bonuspoeng på ett døgn enn du gjør i løpet av et helt år.

Posten forsvarer dette med effektivitet og stordriftsfordeler. 

Det er visst mer "miljøvennlig" å samle alt på ett sted enn å kjøre mange små biler på kryss og tvers. 

Men for oss vanlige dødelige ser det unektelig spesielt ut. Det føles litt som å reise fra Oslo til Bergen via Tokyo for å spare drivstoff.

Og tro for all del ikke at gresset er grønnere hos konkurrentene. 

Prøv å sende noe med PostNord, eller velg det fantastiske konseptet "HeltHjem". 

Helt Hjem? 

Helt hjem meg midt i kardangen!

Hvis du bor i Ørje og har krysset av for levering på døra, starter nemlig det store sjansespillet. 

Har du flaks, havner pakken på REMA 1000 i Ørje. 

Men "HeltHjem" betyr visstnok "helt hjem til en eller annen tilfeldig adresse i Indre Østfold". 

Plutselig tikker det inn en hentemelding. 

Pakken din har landet i Båstad. 

Eller i Rakkestad. 

Eller kanskje på Slitu.

Da er det bare å sette seg i bilen og kjøre de fire-fem milene for å hente pakken du betalte for å få levert på trappa. 

Miljøvennlig? 

Absolutt....

Spesielt når literprisen på diesel allerede svirrer vilt rundt 21-22 kroner literen på stasjonene. 

Med en 60-liters tank koster det allerede 1320 kroner for en full tank. 

Og som om ikke det er nok til å gi deg magesår, vet du utmerket godt at de midlertidige avgiftskuttene ryker straks. 

Fra 1. september skal staten ha tilbake kronene sine, og dieselen hopper opp over 4 kroner ekstra per liter. 

Den fulle tanken blir plutselig 250 kroner dyrere over natta, og vips må man ut med nærmere 1570 kroner for å fylle opp bilen!

Så mens pakken din koser seg på gratistur gjennom halve Viken, kjører du selv i en illsint, statsavgifts-ribbet dieselbil til Slitu for å gjøre jobben for dem.

Neste gang du sporer en pakke som har vært på lengre ferie i eget land enn deg selv, får du bare trøste deg med én ting: Pakken har i det minste fått oppleve Lørenskog, Langhus og en rundtur i Trøgstad. 

Og det er jo tross alt et miljøvennlig minne for livet...

Hvor er MDG når man trenger dem? 

-A-

KaTTastrofen Gizmo

En rapport fra slagmarken:

- Kattens triumf og mitt moralske forfall...

Det utspekulerte, pelskledde monsteret mitt har herved knekt koden.

Han har oppdaget at hareunger er kulinarisk toppklasse.

Dette skjer selvfølgelig til tross for at han går rundt med et fargerikt halsbånd utstyrt med bjelle – et verktøy som visstnok skulle advare skogens uskyldige skapninger, men som i realiteten bare fungerer som en munter bjellesang før døden inntreffer.

Denne uken har han allerede slept med seg to lik hjem. For å være helt ærlig: 

-Jeg takker nei til min del av utbyttet.

Hundene er derimot i ekstase over den nye catering-tjenesten. 

Det første offeret, som lå henslengt ved trappen, besto kun av et enslig bakbein.

Det kostet meg ti minutter med intens drakamp og tapt verdighet å frariste dette trofeet fra Storm...

I dag oppgraderte pus til en hel kropp – riktignok uten hode. Heldigvis rakk jeg å gjennomføre en hemmelig begravelse på utsiden av gjerdet før hundene luktet lunten. Sukk.

Vi har å gjøre med en profesjonell leiemorder, snarere seriemorder å gjøre!  Småfugler er visst under hans verdighet nå. 

Menyen består nå utelukkende av ekorn, harer, storfugl og jordrotter. Vanlige mus? 

Det er visst for amatører. 

Det er nesten så man kan se at de ville dyrene i skogen tar en kilometerlang omvei rundt gården vår for å unngå dette tyranniet.

Og midt i dette biologiske mangfoldets sirkus står jeg...

 

-Det moralske kompasset i huset. 

Jeg er typen som fanger mus levende i feller for å slippe dem pent ut igjen. Gubben bare rister på hodet av meg. 

Hans filosofi er av det mer brutale slaget: "Det pus tar, det tar pus. Man krangler ikke med livets gang."

Men jeg nekter å kapitulere! Jeg driver aktivt asylmottak for veps, fluer og sommerfugler.

Hvis katten tar med seg noe levende inn, starter jeg umiddelbart en redningsaksjon for å slippe dem ut i frihet igjen. 

Jeg fisker knapt. Jada, jeg forstår det intellektuelle konseptet bak at kjøttet i butikken ikke oppstår magisk i vakumpakker, og at noen må slakte maten vår...

 

-Men må denne slakteren bo i min stue? 

Svaret er nei. Det finnes folk til sånt. 

Og i dette tilfellet: En jækla katt...

Håper deres morgen har bydd på færre lik-statistikker og litt mindre drama enn min...

Gizmo Weasley the serialkillercat!

Det er på tide med en global endring:

Når fanatikere bruker religion og ideologi som våpen for å undertrykke, ødelegger de ikke bare menneskeliv – de ømme, åndelige kjernene i troen blir også knust.

Det er en farlig misforståelse at ondskapen ligger i religionene alene. 

Sannheten er at problemet bunner i menneskelige tolkninger, maktbegjær og eldgamle tekster som sårt trenger en universell revisjon. Vi lever i en verden styrt av kynisme, hvor vi lar makten bli tatt av menn som aldri skulle hatt den.

Tekstene som binder oss: Likheter på tvers av tro

Går vi til de hellige skriftene, finner vi rystende paralleller. 

Flere store verdensreligioner inneholder passasjer som forsvarer undertrykkelse av kvinner, menn og barn...

Underordning: 

I Paulus’ brev til efeserne i Bibelen (5:22) bes kvinner om å underordne seg sine menn som under Herren.

-Lignende mønstre finnes i tradisjonelle tolkninger av Sure 4:34 i Koranen, som historisk har blitt brukt til å legitimere menns kontroll over kvinner.

Vold og avstraffelse:

I Det gamle testamentet (2. Mosebok 21) finnes det detaljerte lover for slaveri og avstraffelse av barn. 

I ortodokse teksttradisjoner i flere religioner forsvares streng fysisk avstraffelse og absolutt blind lydighet.

Kastesystem og arv: Hinduistiske tekster som Manusmriti har opp gjennom historien sementert dyp sosial ulikhet for både menn og kvinner basert på fødsel og kaste.

Disse likhetene viser en felles historisk rot:

Skriftene ble nedtegnet i patriarkalske samfunn preget av krig, stammevelde og streng sosial kontroll. Parallellene er slående fordi tekstene speiler fortidens maktstrukturer, ikke moderne moral.

Når fanatikere og kyniske menn tar makten:-

I dag ser vi de mest ekstreme utslagene av at feil mennesker får makt til å tolke disse tekstene bokstavelig, eller bruker rå makt til å fremme egne interesser.

Verden overflømmes av menn som misbruker posisjonene sine:

Ali Khamenei (Iran):

Som landets øverste religiøse leder styrer han det brutale presteregimet.

Han opprettholder et totalt kjønnsapartheid og har gitt ordre om å torturere og henrette unge kvinner og menn som demonstrerer for frihet. 

Under Talibans styre i Afghanistan og det sekteriske presset i Irak ser vi det samme:

Kvinner viskes ut av det offentlige rom, og verden kan ikke lenger bare sitte stille og se på.

Benjamin Netanyahu (Israel): Anklages for kynisk å forlenge krigføringen i Gaza og Libanon for sitt eget politiske overlevelses skyld, mens tusenvis av uskyldige barn og sivile blir drept underbygget av en farlig nasjonalistisk retorikk.

Vladimir Putin (Russland): Diktatoren som har kvalt alt demokrati i eget land, fengslet og drept opposisjonelle, og startet en ulovlig og blodig invasjonskrig i Ukraina.

Bashar al-Assad (Syria):

Har bombet sin egen befolkning i stykker og drevet millioner på flukt for å beholde maktposisjonen sin.

Abdel Fattah al-Burhan (Sudan) & Félix Tshisekedi (DR Kongo): 

Ledere i Afrika som kaster landene sine ut i borgerkrig eller utnytter dyp ustabilitet til egen politisk vinning.

Det legger til rette for massiv sult, nød og konflikter som grenser til etnisk utrensking.

Recep Tayyip Erdoğan (Tyrkia) & Kim Jong-un (Nord-Korea): Undertrykkere som fengsler motstandere, fjerner domstolenes uavhengighet eller sulter ut egen befolkning for å sikre absolutt kontroll.

Det subtile maktspillet i de «normale» landene

Vi må likevel ikke se oss blinde på de mest ekstreme regimene.

Også i våre såkalte moderne og normale land lever kjønnsforskjellene i beste velgående.

I vestlige samfunn er undertrykkelsen ofte mer subtil, gjemt bak fasader av likestilling, men den styres fortsatt av de samme gamle maktstrukturene.

Et tydelig eksempel på dette er USA. Til tross for at landet presenterer seg som frihetens høyborg, avdekker det politiske landskapet et dypt problematisk kvinnesyn. Donald Trump har splittet det amerikanske samfunnet og utfordret demokratiske institusjoner. Kampen om presidentembetet og de øverste maktposisjonene viser hvordan kvinnelige ledere møter en helt annen motbør, mistenkeliggjøring og personfokus enn sine mannlige kolleger.

-Konservative, religiøse strømninger brukes aktivt i politikken for å rulle tilbake kvinners fundamentale rettigheter – som råderetten over egen kropp.

Denne reaksjonære bølgen har også skylt inn over Europa. I flere europeiske land ser vi en urovekkende politisk og kulturell tilbakegang.

Tradisjonelle kjønnsroller løftes frem igjen, og kvinners reproduktive rettigheter settes under hardt press av populistiske og verdikonservative krefter.

-Selv her hjemme i Norge, som ofte kåres til et av verdens mest likestilte land, er vi langt fra mål.

Unge jenter møter et enormt krysspress mellom moderne forventninger og tradisjonell ukultur.

Vi ser en urovekkende økning i hverdagssexisme, og digitale flater flommer over av kvinnefiendtlig retorikk inspirert av reaksjonære nett-ideologier. 

I visse lukkede religiøse og kulturelle miljøer i Norge lever sosial kontroll, æreskultur og systematisk undertrykkelse i beste velgående. Når menn i maktposisjoner fortsetter å definere jenters og kvinners frihet, viser det at kampen er global.

Behovet for religiøs fornyelse og kvinnelige ledere:

-Det er ikke Gud eller troen i seg selv som er fæl. Det er maktmenneskene som bruker eldgamle dogmer som verktøy for kontroll.

Tiden er overmoden for en global, religiøs reformasjon. Alle religiøse skrifter bør revideres og fornyes.

Hatske utsagn, oppfordringer til vold og tekster som legitimerer undertrykkelse må tas ut av den religiøse undervisningen og belyses utelukkende som historiske dokumenter.

Samtidig må vi kreve et skifte i hvem som styrer.

Historien og nåtiden viser at et annet lederskap er mulig.

Det er på høy tid at verdige kvinnelige ledere – som styrer med empati, rettferdighet og samarbeid – slipper til for å lede verden mot fred.

Vi har sett det med Jacinda Ardern på New Zealand, som møtte terror med ekstrem empati og samhold i stedet for krigsretorikk.

Vi så det med Ellen Johnson Sirleaf i Liberia, som kjempet for kvinners rettigheter og ledet landet ut av en brutal borgerkrig. 

Vi ser det med Kaja Kallas i EU, som styrer med moralsk klarhet og forsvarer folkeretten, og vi inspireres av Malala Yousafzai, som beviser at utdanning og verdighet er de sterkeste våpnene mot fanatisme.

Tiden er inne for å endre verdens livssyn:

-Vi kan ikke lenger sitte stille og se på en verden som brenner i hendene på hensynsløse maktmennesker. Enten undertrykkelsen skjer gjennom brutalt kjønnsapartheid i Midtøsten, gjennom bomber over sivile, eller gjennom glemte kriger i Afrika, er roten den samme- Det er menn som misbruker religion og ideologi for å kontrollere og ødelegge.

Løsningen krever et totalt oppgjør. 

Vi må brenne bort hatet fra dogmene og ta makten fra fanatikerne. 

Verden trenger ikke flere krigsherrer eller kyniske diktatorer. 

Vi trenger ledere som bygger broer i stedet for murer. 

Ved å løfte frem verdige kvinner til de absolutte maktposisjonene, velger vi en fremtid basert på barmhjertighet, likestilling og ekte fred. 

Tiden er ikke bare moden – den er i ferd med å renne ut.

-A-

Støre, du Støre!

Statsminister Jonas Gahr Støre mener at Arbeiderpartiet eier sannheten i norsk politikk...

Med en arrogant holdning som.barw Støre kan ha- avfeide han alle forslag som kunne gitt vanlige folk økonomisk lettelse i hverdagen...

Hvor blir det av "Nå er det de vanlige folks tid!" Støre??? 

Norge opplever en formidabel fattigdomsøkning.

-Men i stedet for å handle, møter Støre opposisjonen med ideologiske skylapper...

Hverdagen for Ola og Kari preges av prisvekst, rentehevinger og eksplosive kommunale avgifter. 

Likevel nekter regjeringen å ta realitetene innover seg.

Ap- regjeringens trylletriks: Milliarder til egne prosjekter...

-Når opposisjonen, med Fremskrittspartiet i spissen, foreslår å kutte i drivstoffavgiftene, hevder Støre at det er «uforsvarlig» og vil presse renta opp.

Dette argumentet faller på sin egen urimelighet...

-Da Senterpartiet gikk ut av regjeringen, tryllet Støre over natten frem den såkalte «Norgespris» på strøm.

Dette grepet var overhodet ikke utredet av Finansdepartementet.

Likevel pøser staten ut over 20 milliarder kroner årlig på denne ordningen. 

Når regjeringen har behov for å redde sitt eget politiske skinn, sitter pengene løst.

- Men når vanlige bilister ber om avgiftskutt, blir lommeboka plutselig lukket...

Det samme ser vi på matvareprisene...

Sverige halverte matmomsen med stor suksess.

Prisene gikk beviselig ned, og matvarekjedene ble holdt under streng kontroll. 

Støre nekter å gjøre det samme i Norge. 

Hans forsvar er en tynn påstand om at momskutt bare vil berike matbaronene som han hevder finansierer Høyre og FrP. 

Sannheten er at høye matpriser rammer de som har minst fra før, aller hardest.

Boligmarked i kollaps og eksplosiv kapitalflukt-

Regjeringens politikk har ført til en fullstendig oppbremsing i boligbyggingen i de store byene.

Samtidig skyter leieprisene i været. 

Årsaken er et særnorsk overregulert regelverk. Det koster i dag om lag 1,1 millioner kroner mer å bygge en standard treroms leilighet (60 kvm) i Norge enn i Sverige.

De strenge tekniske kravene i TEK17 gjør at kvadratmeterprisen er rundt 18 000 kroner dyrere her i landet.

Regjeringen priser ungdommen rett ut av boligmarkedet.

Samtidig opplever vi en historisk kapitalflukt som tapper landet for verdier...

-Kommunene ribbes: Formuende nordmenn som har flyttet til Sveits, betalte rundt 800 millioner kroner i årlig formuesskatt.

-Norske kommuner alene har mistet mellom 200 og 300 millioner kroner i årlige inntekter. 

Dette er penger som skulle gått til lokale skoler og eldreomsorg...

Milliarder flagges ut: Finansdepartementet har beregnet at utflytterne tok med seg over 140 milliarder kroner i urealiserte formuer ut av landet.

Enormt skattetap...

-Hvis disse verdiene ikke beskattes i Norge, står fellesskapet overfor et potensielt skattetap på over 50 milliarder kroner i ubetalt utbytte- og gevinstskatt.Støre ser ikke ut til å bry seg om at arbeidsplasser og kapital rømmer landet i et uforståelig høyt tempo...

Pressen opptrer som regjeringens heiagjeng...

For hvordan kan en regjering som leverer så svake resultater, beholde rundt 20 prosent oppslutning på målingene? 

Svaret ligger hos norske medier...

-Etter den siste debatten trillet pressen terningkast som fullstendig ignorerer den økonomiske hverdagen til folk flest. 

Norsk presse fungerer i dag som et demokratisk problem. De holder hånden over Arbeiderpartiet og deres støttespillere.

Pressen underslår de enorme økonomiske skadevirkningene av regjeringens skatte- og avgiftspolitikk...

Det samme gjelder utfordringene knyttet til dårlig integrering, høy innvandring og økende kriminalitet...

- Følelser trumfer fakta hver eneste dag i Støres Norge, og pressen lar ham slippe unna med det.

Støre burde fått terningkast 0 for sin håndtering av landets økonomi.

Norge trenger en politisk kursendring som setter innbyggernes økonomi først – og vi trenger medier som tør å drive reell, kritisk journalistikk mot makthaverne...

PRESSEFRIHET ELLER KNEBLING AV UBEHAGELIGE STEMMER?

PRESSEFRIHET ELLER KNEBLING AV UBEHAGELIGE STEMMER?

Under Arendalsuka valgte AUF-leder Gaute Skjervø å gå til frontalangrep på ytringskulturen vår.

Han krevde mer eller mindre at redaktørstyrte medier skal stenge sine kommentarfelt, og pekte spesielt ut Document. Støre, Stoltenberg og resten av partiledelsen applauderer og kaller det en kamp mot «netthets». 

Men la oss være ærlige: 

Dette handler ikke om netthets.

Dette handler om å kvele debatten og fjerne arenaer der vanlige folk kan ta til motmæle mot den politiske eliten.

Når makteliten angriper alternative medier for ikke å følge kjørereglene, bør de ta en kikk på de harde faktaene fra Pressens Faglige Utvalg (PFU):Verstingen troner på topp: 

Den offisielle PFU-statistikken viser at statskanalen NRK tronet øverst på fellelseslisten for 2025. 

De bryter god presseskikk igjen og igjen.

Skattebetalte fellinger: Klassekampen, som mottar titalls millioner i statlig pressestøtte, blir også felt regelmessig i PFU.

Nisjeavisene- Ja, Document har hatt sine runder i utvalget og opplevde blant annet et skrekkår i 2021 da de ble felt i totalt 7 saker. Men de har også hatt helt rene år etter dette, og de kues ikke til taushet.

At NRK og de statsstøttede mediene bryter pressens etiske regler over en lav sko, hører vi sjeldent et pip om fra AUF eller Arbeiderpartiet. Men så fort en uavhengig avis slipper til kritiske røster i kommentarfeltet, skal det forbys, stenges og sensureres.

Pressefrihet og ytringsfrihet er grunnpilarer i demokratiet vårt. Det betyr at vi må tåle meninger og debatter vi ikke liker. 

Hvis Arbeiderpartiet og makteliten oppriktig ønsker mindre polarisering, må de slutte å bruke sensur som politisk verktøy. De må tåle å se seg selv i speilet...

-A-

KJÆRE POLITIKERE

Kjære politikere...

Dette handler om livene til de tusenvis av uføre i Norge som hver dag kjemper en usynlig kamp for å overleve. 

Mens dere sitter på Stortinget og diskuterer tall, prosenter og budsjetter, merker denne gruppen de brutale konsekvensene av valgene dere tar – eller rettere sagt, unnlater å ta...

En stortingsrepresentant tjener nå 1 272 209 kroner i året. En statsråd får 1 815 703 kroner, og statsministeren hever hele 2 234 978 kroner i året.

Til sammenligning: 

En enslig person på ordinær minstesats for uføretrygd får 345 332 kroner brutto i året.

- Dere tjener altså nesten fire ganger så mye som landets fattigste uføre.

Dere fikk en solid lønnsøkning i år- tenker dere i det hele tatt på at det sitter enslige uføre på minstesats igjen med rundt 22 500 kroner utbetalt i måneden etter skatt?

Jeg gir dere en utfordring:

-Forsøk å leve dette livet i én måned...

I stedet for å stramme inn ordningene, utfordrer jeg hvem som helst av dere til å flytte inn i en helt vanlig, liten ettromsleilighet i en storby. Forsøk å overleve på den laveste uføretrygden.

La oss se på regnestykket dere da må forholde dere til:

* Husleie (1-roms/hybel): - 11 000 kr (Gjennomsnittlig markedsleie i dag)

* Strøm og internett: - 1 000 kr (Med dagens strømpriser må man skru ned varmen og fryse seg gjennom vinteren)

* Mobil og nødvendig innboforsikring: - 800 kr

* Månedskort (Kollektivtransport): - 850 kr

* Mat og drikke: - 4 500 kr (Etter SIFOs referansebudsjett [oslomet.no] – glem kafébesøk eller kos)

* Hygieneprodukter og pleie: - 700 kr (Såpe, vaskemidler og en sjelden frisørtime)

* Klær og sko: - 800 kr (Kun det mest nødvendige)

* Helse og medisiner: - 500 kr (Egenandeler til fastlege og blå resept opp til frikortgrensen på 3 278 kr [helfo.no], pluss alt som ikke dekkes)

Dette sitter man igjen med til "resten av livet": 

2 350 kroner.

Disse kronene skal dekke uforutsette utgifter.

Hvis vaskemaskinen ryker, hvis telefonen knuser, eller hvis noen ber en med på en kaffekopp.

Det er ikke et verdig liv, det er ren overlevelse.

Jeg har ikke så mye igjen engang...jeg har minus når gebyr etc er trekt.

-Det er 19 år siden jeg var hos en frisør sist...

Tannlegen –

 -velferdsstatens glemte kapittel...

Det stopper ikke der...

Det er én utgiftstype som kan velte hele denne skjøre økonomien fullstendig:

-Tannlegen...

Hvorfor er tennene det eneste organet på kroppen som ikke regnes som en del av det offentlige helsevesenet i Norge?

Hvis man brekker beinet, betaler man en liten egenandel...

Får man hull i en tann, eller trenger en rotfylling, må man ut med tusenvis, av og til titusenvis av kroner på det private markedet...

-Når man har 2 350 kroner igjen i måneden, betyr en tannlegeregning på 6 000 kroner at uføre må velge mellom å trekke tannen i stedet for å redde den, eller å hoppe over mat de neste månedene.

(Eller å gå med nedknekte tenner- slik som jeg gjør- for jeg har rett og slett ikke råd!)

Og tennene blir ikke bedre, de blir verre og til slutt er gebiss eneste løsning- men man har ikke råd til det engang...

Mange uføre går med konstante smerter fordi de rett og slett ikke har mulighet til å gape høyt i en tannlegestol...

Det er en sosial skam for et av verdens rikeste land.

-Ingen velger dette selv!!!

Ingen velger å bli uføre.

Ingen ber om å få helsen sin ødelagt, eller om å bli stengt ute fra arbeidslivet....og dere politikere sier at: "ingen under 40 bør være ufør!" 

Jeg er enig- men de som blir ufør og er kronisk syke, hva med oss?? Vi er jo allerede syke og vi blir ikke bedre - mange av oss er uhelbredelig syke og kan ikke jobbe...hva med oss? 

-Jeg ble ufør da jeg var over 40, men ble syk da jeg var ca 13 år, men jobbet fra jeg var 14 til jeg var 36 år ca- og brukte 7 år på å prøve alt NAV ba meg om for å ikke bli ufør- arbeidsavklaringspenger og 4000 kr hver 14 dag utbetalt!

8000 kroner i mnd i flere måneder...takk og lov for at jeg hadde en mann som var i full jobb og hadde inntekt!

-Men...vi måtte selge huset...pga min lave inntekt og status som ufør, strakk ikke pengene til og vi hadde ikke råd til å eie eget hus og måtte selge barna våre sitt hjem...der de hadde bodd i mange år og hadde sin trygghet...tenk litt på det, kjære politikere! Hvor mange i vårt land som har det og har hatt det på samme måten? 

Og inkassosaker...man må prioritere mat på bordet, istedet for f.eks telefonregningen...telefonen blir stengt og man får inkassovarsler...og kanskje strømmen ble for høy...stengevarsel...hvordan er det for en person med KUN strøm som eneste oppvarming i leiligheten de bor i? Velg mat eller varme...

-Prøv det, kjære politikere! Fysisk og psykisk påkjenning, følelse av å ikke strekke til noen steder, kunne ikke gi barna mine klær de ønsket seg eller leker...kunne ikke reise på ferie, kunne ikke bidra i husholdningen pga mer utgifter enn inntekt!!! 

-PRØV det!

-Hvordan skal jeg betale strømmen denne måneden? Ungene må ha mat...SFO...Barnehage...dette var ofte, ikke bare for meg men andre jeg kjente i samme situasjon- jeg var liknende situasjoner- det at jeg måtte velge og prioritere hva som var viktigere enn at ungene fikk gå på kino med venner, feire en bursdag eller kjøpe gaver til venner som feiret bursdag!

-Og i 7 lange år- med opp og nedturer- landet på uføretrygd pg hadde 17500 kr da å leve for- og var SÅ glad, for NÅ skulle ting snu! Og så økte alt av utgifter- strøm, mat, kommunale avgifter, gebyrer og egenandeler...og så ble 17500 kr veldig lite likevel!

Er man ufør-straffes man hele veien økonomisk...

Dere snakker ofte om at "det skal lønne seg å jobbe", men når man ikke kan jobbe??

Sannheten er at uføretrygden brukes som et politisk verktøy som presser kronisk syke og uføre ut i ren fattigdom...

Det er på tide at dere løfter blikket fra de millionlønnede hverdagene deres og ser hvordan realiteten faktisk er i Norge.

 

Det bes ikke om luksus. 

Det bes om nok penger til å betale husleien, spise sunn mat, hente ut medisiner, og gå til tannlegen uten å frykte økonomisk ruin.

Gjør uføretrygden og tannhelsetilbudet verdig igjen. For dette handler om ekte mennesker...

Det handler om det Norske folk...