Ørje - litt historie...

Ørje - Smuglerhovedstaden...

Da Norge i 1916 forbød brennevin og i 1919 stemte ja til å gjøre forbudet varig, var tanken å lage et edruelig land. Resultatet ble et land som ble veldig kreativt.

Særlig i Ørje.

Ørje Tollsted ligger seks kilometer øst for Ørje sentrum, på Europavei 18. I dag er det kjent for kø og grensehandel. Under forbudstiden var det hovedporten for smugling. På svensk side i Töcksfors var spriten fortsatt lovlig, riktignok rasjonert, og i Danmark var den helt fri. Avstanden til Norge var bare en liten skogstur.

Ørje var skjebnebestemt til å bli smuglerhovedstad. Før 1905 var stedet et av Norges sterkest befestede områder, med Ørjekollen og Likollen fort og kanoner som pekte mot Sverige. Etter Karlstadforliket i 1905 ble fortene revet og sonen demilitarisert. Veien som før var sperret av militæret, lå plutselig vidåpen for sivil trafikk. Ingen soldater, bare noen få tollere og uendelig med mørk skog...

Det var perfekt.

Smuglerne var ikke profesjonelle gangstere. Det var bønder, fiskere og skogsarbeidere som kjente hver sti og hver vik. De gikk over grensa om natta. Flaskene ble pakket i sekker med høy for å dempe klirring, i melkespann med dobbel bunn, eller festet under tømmerlunner som ble fløtet over Rødenessjøen og Øymarksjøen. Fra utsiden så det ut som vanlig tømmerfløting.

Haldenvassdraget ble motorveien. Ørje sluser, bygget av Engebret Soot i 1849, var den perfekte sluseporten for varer som ikke tålte dagens lys. Under presenning og i mørket ble flaskene rodd sørover. Noen ganger var det stille rushtrafikk av slike båter på vannet.

De som ikke ville i skogen, hadde andre metoder. Hjemmebrenning ble folkesport, og grensene for hva som var lovlig vin til hjemmebruk ble tøyd ganske langt. I tillegg hadde vi brennevinsdoktorene. I 1923 ble det skrevet ut 1,8 millioner resepter på brennevin i Norge. Noen leger skrev over ti tusen i året. Du hostet litt, og fikk en flaske på apoteket.

Lenger sør på Østlandet var Son den mest kjente smuglerhavna. I vittighetsbladet Hvepsen skrev de i 1924: Politi, san, er man fri, san, hovednæringsvei er smugleri, san. Det kunne like gjerne vært skrevet om Ørje. Forfatteren Arthur Omre bodde i Son, smuglet selv, ble tatt og satt i fengsel i 1933, og skrev bestselgeren Smuglere i 1935. Miljøet han beskrev fantes bak hvert grantre i Marker også.

For folk langs grensa var dette ikke kriminalitet, men ekstrainntekt. Tollerne visste det, og alle visste at tollerne visste det. Så lekte de katt og mus, natt etter natt.

I 1926 sa folket nok ved en ny folkeavstemning, og i 1927 ble forbudet opphevet. Vinmonopolet tok over salget. Smuglingen forsvant ikke, den byttet bare varer. I dag triller folk over Ørje Tollsted med kjøtt, ost og brus. Samme vei, samme grense, bare lovlig nå.

Historien ligger fortsatt i skogen rundt Ørje. Bare lyden av flasker er byttet ut med lyden av handletraller...

-Aina Yvonne-