En himmel full av stjerner

Bilder sier mer enn 1000 ord...dette er drømmen min! Jeg blir sikkert aldri å få oppleve det...men det er da ikke den verste drømmen å ha?? Og jeg har blitt fortalt at drømmer man nok...og håper nok---så får man det man ønsker seg...så lenge det det er snakk om er ønsket og gjort av kjærlighet...Jeg ønsker meg et hus i engelsk countrycottage stil...noe alla Rosehill cottage, bare med det de kaller Thatched roof...og innvendig skal stein og treverk vises i en rustikk skjønn forening...og det skal være vedovner i alle rom lagd i stein...hage som bugner av planter og urter...og allerhelst i Volterra-området i Toscana...i Pisa-provinsen:) Jeg forstår ikke mennesker som ikke ser hvor mye Pisa har å tilby...og det er kort vei til Firenze osv...Se bare på kartet...:)jeg kan også tenke meg noe helt sør i Italia...calabria eller Sicilia...men det er ikke helt det samme landskapet som i Toscana. Jeg ønsker og ønsker!!! Så får vi se:) Dette er ett av mine høyeste ønsker:) Paris er nr 2...å bo i ...

Det er en leveregel! Forvent det uventede! Ikke sitt i ro og føl deg trygg i dine egne omgivelser, for brått snus det på hodet og det fundamentet som du har bygd opp din eksistens på, er usikker!  "Du vet da hva du har gitt deg ut på, du er da vel ikke så naiv!!??" Jo! Jeg er det! Jeg har faktisk lov til å gå med skylapper og være naiv...Hvorfor? Fordi JEG har ikke noe annet grunnlag å bygge min eksistens på! Det folk må begynne å forstå, er at når vi mennesker velger en sti å tråkke på i livets labyrint- betyr det faktisk ikke at man er enig i alt det mennesker rundt en gjør! Dette med å skjære alle over en kam og stigmatisere et helt samfunn pga enkeltes væremåte og livsstil, det er faktisk feil! Det er i tillegg et brudd på retten til å være et menneske! Det er derfor vi har disse lovene som skal beskytte oss mot urettferdighet og trakassering! Men virker det? Jeg synes det blir litt for mye "jeg" og "mitt valg" enn det blir "oss...