"Mitt liv som en åpen bok!" OBS, noe sterkt språkbruk!!!
"Synes du det er verdt det? Synes du det er gøy?" Jeg bare må spørre...Fordi du bretter meg ut, side for side, ark for ark, og beretter historier med mitt navn i, som er tilhørende i en science fiction novelle eller roman. Et tilhørende annet spørsmål er:"Hva mener du at du oppnår? Og hva har jeg gjort deg?" Mitt liv er tydeligvis ditt kaffebrød. Og det dumme er, at jeg vet hvem som har sagt hva til hvem...Og jeg vet også at det er oppspinn...fordi det er slik med fantasinoveller og romaner... "Hva er det med meg som gjør det så fasinerende for deg og misbruke mitt navn og min person?" Jeg orker ikke konfrontasjoner...ikke fordi jeg ikke kan stå for det jeg faktisk HAR sagt eller gjort, MEN i ALLE disse tilfellene av ALLE sakene som jeg blir fortalt eller spurt om- er ting jeg IKKE har sagt eller gjort--og som dermed gjør det umulig for meg å innrømme det. For jeg påtar meg faen ikke skylda for pisspreik!! Jeg orker ikke konfrontasjoner ford...