Ensomhet...Det kan være en bra ting...ikke sant? Her...ta en titt...
Jeg tenker, derfor er jeg...Og jeg smaker på ordene...ensomhet...alenetid... Isolasjon! Selvvalgt? Eller har noen valgt det for meg? Jeg presses kanskje inn i ensomheten fordi selskapet jeg befinner meg i, ikke er det riktige selskapet for meg? Eller hva tenker du om det? Burde jeg bry meg om hva du tenker om det? Vi har nok alle kjent på følelsen å være ensom i et overfylt rom. Du smiler og snakker, spiller et skuespill og later som om du er interessert i hva folk snakker til deg om! Ditt ytre er rolig, mens ditt indre skriker! Et gjennomtrengende og inderlig skrik! Og forteller du noen om det, er du den som blir sett på som gal! Hvorfor jobbe så hardt med å være som alle andre, når du skinner best som deg selv...alene!!?? Jeg står på utsiden av min egen kropp og ser på meg selv...jeg ser mennesker fyke forbi, hører stemmer som snakker og ler...det klirrer i kopper og kar...jeg ser meg selv sitte rett opp og ned i en stol...i et hjørne..."Never put baby i...