En himmel full av stjerner...
Er nordpå i forbindelse med min farfars begravelse...og det er litt vanskelig for meg dette...jeg har så mange følelser inni meg, som jeg kjenner litt på...men for det meste undertrykker...tankene kommer fram når jeg sitter alene og bare kjenner litt på alt...Jeg har vært på besøk hos farmor...hun har hatt far ved sin side hele sitt liv...og nå er han der ikke mer..og jeg kan dypt og inderlig se alt som må gå igjennom tankene hennes. Hun er ei voksen dame, flott for sin alder,,,snart 90 år...og sterk...samtidig ser jeg den lille, sarte damen...senga hennes er tom ved hennes side...hun hører ikke pusten hans mer...han er kun i hennes hjerte... Å miste en du har delt hele livet ditt med, må gi et tomrom som ingen og ingenting kan fylle. Jeg kan forestille meg det og jeg vil på samtid ikke føle på den følelsen...for jeg vil ikke miste noen... Han kommer ikke tilbake... Jeg har vært sammen med min kusine og datteren hennes i hele ettermiddag og til langt på natt. Når jeg gikk...