En himmel full av stjerner

«Løvetannbarn» er blitt et fagbegrep på barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold... Det handler om rus, vold, omsorgssvikt og misbruk. For de fleste barn er dette den sikre veien til tunge problemer når de selv vokser opp. Men i underkant av hvert tredje barn med en «umulig» oppvekst klarer seg likevel bra... Løvetannbarn er et  sosialfaglig  populærbegrep som brukes om  barn  og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel  rus , vold , omsorgssvikt og  seksuelle overgrep . For barn flest fører slike overgrep ofte til fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer senere i livet, mens i underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende relativt bra. Begrepet henspiller på  løvetannens  evne til å sprenge seg gjennom  asfalt , og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulig...

To rosebusker sto en høstlig mørk og iskald natt  og hvisket stille sammen, den ene sa, litt matt: Jeg fryser. Om noen skar meg ned og bar meg inn, jeg ville livne til og blomstre opp fra peisens skinn. Ditt rosefjols, den andre sa og tenkte «huff, den dåren! Tenk ønske noen dager mot et liv igjen til våren!» (Margareth Frisch) Åtte roser Åtte roser vil jeg gi deg. En fordi du er så pen. En for alle drømmer i deg, lar du oss få plass i en. En fordi du er en hulder. En fordi du er en ånd. En for trykket av din skulder. En for varmen av din hånd. En for håpet. En for slottet vi skal bygge: det blir åtte - åtte roser som vil tørste efter å være nu hos den niende og største ville rose- som er Du. Andrè Bjerke

Got a secret Can you keep it? Swear this one you’ll save Better lock it, in your pocket Taking this one to the grave If I show you then I know you Won’t tell what I said Cause two can keep a secret If one of them is dead...

Jeg ser deg! Du er ikke alene...jeg kan ikke si jeg vet hva du går igjennom, men jeg er her for deg...Det er så mange spørsmål...så mye man kan si...men ord kan oppfattes så utrolig feil..eller riktig...det går på evnen til å kunne lytte...høre forbi ordene som blir sagt...du er ikke alene! Kanskje det vil gå bra denne gangen...men for hvor lenge? Hva er det med oss mennesker som gjør at vi hele tiden håper på å kunne forandre det som er og likevel gå på trynet gang på gang...Følelsene løper løpsk og man tror at dette er det riktige...også kommer det nok en smell...som får deg til å gå så på kne at du lurer på om dette var det som gjør at du er satt på denne jorden!!?? Du fortjener å skinne!!! Du fortjener at noen bygger deg opp istedet for å bryte deg ned! Du er så vakker...så god...hvorfor mener de høyere makter at du skal sitte alene i skyggene? Før var du ute i verden og gledet folk rundt deg...nå er du en skygge av deg selv...ingen kjenner deg igjen mer... Nobody puts baby in...

...det eneste hun ønsket seg, var en solskinnsdag...skyfri himmel...Den setningen fra den sangen ramler ofte inn i hodet mitt...For det er slik det er, at vi ofte ønsker oss en skyfri himmel såvel som et tåkefritt hode... Jeg tenker mye på mennesker som har vandret inn i livet mitt...de jeg bruker mest energi på, er de som ikke ønsker seg selv noe godt og dermed er de ikke i stand til å gjøre noe godt for mennesker rundt seg. De suger livskraft ut av sine nærmeste og alle som krysser deres vei... Jeg er oppdratt til å se det beste i alle...innimellom anstrenger jeg meg hardt for å finne et snev av godhet...jeg resignerer sjelden...men nå har jeg støtt på en vegg av egoisme...en mur av løgner...joda, jeg får fred...fordi jeg stenger dem ute...jeg sletter...blokkerer....men likevel, innerst i et kammer i hjernen min sitter dem...så helt fred får jeg nok aldri, for disse stemmene stilner aldri...fordi jeg og du, ja vi alle, vi lar dem hviske de giftige orden inn i sinnet og hjertene ...