Ordflom...Tanker...

...det eneste hun ønsket seg, var en solskinnsdag...skyfri himmel...Den setningen fra den sangen ramler ofte inn i hodet mitt...For det er slik det er, at vi ofte ønsker oss en skyfri himmel såvel som et tåkefritt hode...

Jeg tenker mye på mennesker som har vandret inn i livet mitt...de jeg bruker mest energi på, er de som ikke ønsker seg selv noe godt og dermed er de ikke i stand til å gjøre noe godt for mennesker rundt seg. De suger livskraft ut av sine nærmeste og alle som krysser deres vei...

Jeg er oppdratt til å se det beste i alle...innimellom anstrenger jeg meg hardt for å finne et snev av godhet...jeg resignerer sjelden...men nå har jeg støtt på en vegg av egoisme...en mur av løgner...joda, jeg får fred...fordi jeg stenger dem ute...jeg sletter...blokkerer....men likevel, innerst i et kammer i hjernen min sitter dem...så helt fred får jeg nok aldri, for disse stemmene stilner aldri...fordi jeg og du, ja vi alle, vi lar dem hviske de giftige orden inn i sinnet og hjertene våre...de taler og vi lytter...

Hva er det med folk som snakker og snakker og snakker, men likevel aldri står for det de gjør eller sier? Disse stemmene, de slår rot og sår tvil og misnøye, likevel får de tale fritt...

Hva kan jeg gjøre? Jeg isolerer meg...jeg vil ikke bli med noen steder...jeg ønsker ikke delta...likevel blir jeg ufrivillig sugd inn i malstrømmen av-i mangel på et bedre ord-pisspreik ut av denne verden...

Jeg har ikke sagt det den sier jeg har sagt...likevel har ordene sådd tvil...folk stoler ikke på meg...

I historiens verden har kvinner og menn blitt beskyldt for ting de ikke har gjort av feige mennesker som har talens gave i hende...de brente hekser på bålet...kvinner som hadde helende kraft ved hjelp av urter og medisiner...det ukjente som truet velstanden til de såkalt kristne, ble druknet eller brent...massakrert...

Menn som ønsket å rokke ved urettferdigheten og fordele land og velstand likt mellom adelige og de fattige, ble henrettet. Snikmyrdet eller hengt...eller skutt...og folk jublet, i frykt for at hvis de ikke deltok, var dem de neste som ble henrettet. 

I dag er det slik enda i mange tilfeller...men her i landet blir man ikke henrettet...men offentlig ydmyket...eller frosset ut...

Jeg er ikke den som lar meg knekke...jeg er ikke en løgner...og det jeg har sagt, står jeg for...jeg ønsker ikke ødelegge noen...og jeg beskytter mine...

Jeg snakker ikke halvparten så mye som folk beskylder meg for å gjøre..jeg har mange ord...og mye jeg kunne sagt og gjort...

Jeg kunne ødelagt mange liv med ord...

Jeg er IKKE slik!!!

Jeg er ikke en løgner...jeg er stolt over at jeg ikke sprer møkk...jeg står for det jeg gjør og sier, men kommer ALDRI til å godta ord jeg IKKE har sagt!

Har ikke blogget på lenge...og de andre bloggene mine er fremdeles sperret...Noen mener jeg har støtende innhold i bloggene mine...noe som er helt absurd! Hvis skoen klemmer og hatten passer, bør folk gå inn i seg selv og tenke over hvorfor mine tanker om alt og ingenting er støtende for dem...

Men nå avslutter jeg denne ordflommen...

Ha en god dag:)

Aina