Forsiktig med hva du ønsker deg...

...fordi det kan hende du får akkurat hva du ønsker deg...eller gjør man det? Man lever et trygt og godt liv, men ønsker seg spenning...og får det...Driver man seg selv mot noe, får man det man ønsker seg? Gjør man ikke? Burde man ikke få det?

Uansett hva jeg måtte ønske meg, er det alltid noe som stopper meg...som sier "Nei!" 

jeg er et voksent menneske, med et lite barn inni meg! (Nei, jeg er ikke gravid, det er en metafor!) 

Det barnet er det som forhindrer den voksne personen som jeg er, til å få det jeg ønsker meg...Jeg ønsker meg ikke så mye i grunn...men likevel, jeg får ikke lov...fordi jeg har dette barnet, som fremdeles gjør som autoriteter vil...Jeg er lett å lede...lett å lure...har et barns naivitet...jeg kan si hva jeg har lyst på, men er noen sterkere enn meg imot det, ender det opp at jeg enten bevisst eller faktisk ubevisst lar meg fortelle at jeg ikke er gammel nok til å ta mine egne avgjørelser...det gjør meg egentlig destruktiv...

Jeg har lyst på en kaffemaskin, tenk...og de har den til 499,- på Expert...men noe sier meg at den skal jeg ikke ha...bortkasta penger...

Men, hvorfor skal ikke jeg kunne få meg en slik maskin? Hva er galt med at jeg kaster vekk 500 kroner på en slik maskin? Jeg får ønske meg en i julegave da...den ligner en pingvin...jeg liker den...

Jeg ønsker meg en koselig jul...jeg prøver forberede en koselig jul...og håper den vil bli koselig...uten for mye oppstyr og mikkmakkerier...ingen debatter...ingen diskusjoner...bare at noen for en gangs skyld lar meg få den julen jeg ikke har hatt på mange, mange år...med fred, ro, kakao og filmer...god mat...ingen bekymringer...bare fred og ro...

Det er ikke mye forlangt...jeg anstrenger meg hvert eneste år...og håper at alle andre kan gjøre det samme...jeg er for utmattet til å ville ha det på noen som helst annen måte...

Sykdommen min...den knekker meg mer og mer...jeg er fysisk revet i filler...biter tennene sammen...tar i mot det som måtte komme av kritikker...hodet mitt kveler hjernen min...beinet krymper...eller hjernen vokser av alle bekymringene...

Jeg er så heldig...som ikke lever i en Ghetto...Jeg vet det...er ikke for overfladisk...men likevel...jeg bekymrer meg hele tiden...og jeg ser det når jeg ser meg selv i speilet...

Jeg ønsker ikke noe spenning...jeg ønsker meg bare muligheten til å få gitt dem jeg elsker-det jeg ønsker-...

og vet ikke helt hvordan...

Denne kulden...denne forbanna vinterkulden...den er stygg...

hva skal til for at jeg skal kunne "catch a break!!!???"

Negativ igjen...og drittlei av å ikke orke konfrontasjoner, lei av å bite tennene sammen og si at jeg ikke orker ta diskusjonen videre...lei kritikk...lei av at uansett hva jeg gjør...-blir det ikke godt nok...

Men...sukker tungt...trekker pusten og smiler...der har dere meg...

Jeg er inget mer enn et barn som ikke vet mitt eget beste...som ikke kan kjøpe det hun ønsker seg...fordi jeg ikke kan kontrollere mine drifter mot å handle unødvendige ting...ting hun ikke har bruk for...fordi hun ikke er voksen nok...og fordi hun ikke kan bruke penger på seg selv...

Banner høyt...se en ny film...nok en søvnløs natt...

Aina