En himmel full av stjerner

Once upon a midnight dreary, while I pondered weak and weary, Over many a quaint and curious volume of forgotten lore, While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping, As of some one gently rapping, rapping at my chamber door. `'Tis some visitor,' I muttered, `tapping at my chamber door - Only this, and nothing more.' Ah, distinctly I remember it was in the bleak December, And each separate dying ember wrought its ghost upon the floor. Eagerly I wished the morrow; - vainly I had sought to borrow From my books surcease of sorrow - sorrow for the lost Lenore - For the rare and radiant maiden whom the angels named Lenore - Nameless here for evermore. And the silken sad uncertain rustling of each purple curtain Thrilled me - filled me with fantastic terrors never felt before; So that now, to still the beating of my heart, I stood repeating `'Tis some visitor entreating entrance at my chamber door - Some late visitor entreating entrance at my chamber door; -...

Har hatt ei fin helg...truffet fine mennesker...og snakket og vært sosial...likevel er det litt bittersøtt...for man sitter igjen med en følelse av at et eller annet er i gjære...man har vært utsatt for for så mye idioti i det forhatte år 2013 og litt inn nå i 2014, at man er nesten paranoid... Hver gang noen ikke sier hei, eller ser på deg, eller ignorerer deg, føler du at noe er i gjære...noe blir sagt...og løgner blir trodd....ser dere??? Paranoid! Slik er det for de fleste av oss..."Se, nå snakker de om meg...for de stikker hodene sammen, de hvisker og de ser på meg mens de gjør det!" Og så snakker de kanskje om katta til naboen eller noe... Jeg klarer rett og slett ikke slappe av! For løgn sprer seg raskere enn sannhet og folk er mer opptatte av å redde sin egen bak enn å rette opp i rykter og usannheter! Og jeg sitter å bare venter på at noe skal skje, noe skal bli sagt eller uansett... Men! Dette er fakta!!! Jeg er IKKE farlig! Du som sier til ...

"Den følelsen du føler når du føler at det ikke er mer igjen å føle!" Tomhet... Jeg har en hul følelse i brystet! Jeg aner ikke helt hvorfor...men har likevel en liiiten anelse... Jeg er mettet! Dette livet har gitt meg nok! Nok motgang! Jeg er drittlei! Jeg tenker mer enn en gang på hvorfor!!! Hvorfor skal jeg være en av dem, som i mine 40tiende år skal være nødt til å sitte slik jeg gjør?? Hvorfor måtte akkurat JEG bli syk? Hvorfor er det så jævla vanskelig å begripe at dette er ikke noe jeg har valgt selv?? Eller har jeg det? Kunne jeg gjort ting annerledes?? Hvordan? Jeg er mettet! Har lyst å drite i alt! Jeg har stort sett kun en motorsykkel i mitt gode navn... Den er alt jeg eier! Jeg er 40 snart, og jeg eier ikke en dritt, har aldri bygd meg ett hus, har aldri fått bestemt hva jeg vil ha eller liker...huset mitt er fullt av møbler jeg bare må ha...Jeg eier spisebordet...stuebordet...tv bord...

Stigmatisering   eller   sosialt stigma   i   sosiologisk   forstand er en prosess der individer plasserer andre individer i en bestemt kategori posisjonsinnehavere, ved å tilskrive dem  diskrediterende  kjennetegn og egenskaper; ved å diskreditere kjennetegn og egenskaper som er diskrediterbare; ved å diskreditere eksisterende, synlige kjennetegn og egenskaper. Dersom personer eller grupper karakteriseres ved hjelp av  samfunnsmessige eller gruppespesifikt negativt ladede  kjennetegn, sier vi at de  diskrimineres . Erving Goffman  definerte stigmatisering som «en diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept»Han sier også at fenomenet er «en prosess hvor andres reaksjoner ødelegger en normal identitet».Goffmans tilnærming til studier av avvik kalles gjerne stemplingsteori. Goffman betraktet stigma som et eksempel på et gap mellom det en person skulle være – eller pers...

Jeg vil ikke kalle meg den skarpeste kniven i skuffen...og/men jeg liker å tro at jeg har bra selvinnsikt...men av og til møter man på mennesker- det kan være mennesker alt fra nær familie, til mennesker man ikke kjenner så godt- og de kan gi meg ganske mange aha-opplevelser...for det er alltid noen som har noe de vil ha sagt om deg... Vi kaster oftere stein i glasshus enn vi feier for egne dører, for å si det slik! Jeg anser meg for å være generøs! Jeg byr på meg selv og jeg prøver å strekke til og hjelpe mennesker så mye jeg kan!  Jeg er rett og slett et alt for åpent menneske- som tar på meg andres smerter alt for ofte...Grunnet sykdom-som jeg ikke skal snakke så mye om i denne bloggen-for jeg har en egen blogg for det- så eier jeg ikke så mye energi! Derfor blir jeg oftere motløs enn motstandsdyktig...jeg resignerer og orker ikke ta diskusjonen eller debatten. Jeg vil nemlig fokusere den lille energien jeg har-som holder hodet mitt over vannet-på mennesker som den er ve...

Take this kiss upon the brow! And, in parting from you now, Thus much let me avow- You are not wrong, who deem That my days have been a dream; Yet if hope has flown away In a night, or in a day, In a vision, or in none, Is it therefore the less gone? All that we see or seem Is but a dream within a dream. I stand amid the roar Of a surf-tormented shore, And I hold within my hand Grains of the golden sand- How few! yet how they creep Through my fingers to the deep, While I weep- while I weep! O God! can I not grasp Them with a tighter clasp? O God! can I not save One from the pitiless wave? Is all that we see or seem But a dream within a dream?

Breathe in, hold it hold it Go on, begin To let go, cause there's no Reason I'm turning myself Into somebody else Calm down, calm down, calm down I'm holding a heart here in my hand Hey, hey, hey My own work of art here where I stand Hey, hey, hey Give in, its so hard to start Live in my skin The bruises are useless Against it I'll try all I can To find a soft place to land Calm down, calm down, calm down I'm holding a heart here in my hand Hey, hey, hey My own work of art here where I stand Hey, hey, hey Stand up straight, hey Stand up straight, hey Stand up straight, hey, hey Stand up straight, hey, hey Breathe in, hold it I'm holding a heart here in my hand Hey, hey, hey My own work of art here where I stand Hey, hey, hey Hey, hey, hey, hey