...mens barn som lever blir glemt..

-Når et foster som ikke kan leve kalles drap, mens barn som lever blir glemt...-

 Det kalles drap.

Det ordet ropes i gatene, også i Norge.

Men hvordan kan vi kalle det drap å avbryte et svangerskap når fosteret ikke kan puste, ikke kan overleve, ikke kan leve ett sekund uten kvinnens kropp?

Et foster er ikke levedyktig utenfor livmor før rundt uke 22 til 24, med full intensivbehandling. 

Før det er det fullstendig avhengig av kvinnen.

Det er biologi, ikke ideologi.

I Norge ble loven endret 1. juni 2025. Grensen for selvbestemt abort gikk fra 12 til 18 uker.

Det er fortsatt langt innenfor grensen for levedyktighet. 

Jeg personlig ikke udelt begeistret for loven, men jeg aksepterer den som et faktum:

- den slår fast at frem til uke 18 er det kvinnen som bærer risikoen og ansvaret, og som må ta avgjørelsen.

Men i Norge og i verden brukes fortsatt all energien på å kontrollere kvinner, ikke på å hjelpe barn...

 Vi har en verden full av "uønskede" barn.

Barn som selges i trafficking, barn som kastes mellom ti fosterhjem, barn som vokser opp i systemer som svikter. Hvis målet virkelig var å beskytte barn, ville vi brukt ressursene på å gi de barna som allerede er født et trygt liv. 

-I stedet bruker vi tiden på å frata kvinner rettigheter.

Vi lever ikke i 'A Handmaid's Tale" - men ideologien er den samme

I serien og boken The Handmaid's Tale har USA blitt til Gilead - et teokratisk diktatur bygget på ideen om at kvinners eneste verdi er deres evne til å føde. 

-Anbefaler dere å se serien på Netflix eller å lese bøkene- det er 2 bøker: 

1. The Handmaid’s Tale (på norsk: Tjenerinnens beretning) – Utgitt i 1985. Følger June i det dystopiske samfunnet Gilead.

2. The Testaments (på norsk: Gileads døtre) – Utgitt i 2019. En oppfølger som foregår femten år senere. 

I Gilead er mennesker rangert i et knallhardt hierarki:

-Øverst står Kommandørene - mennene som har makten, som lager lovene og som eier alt. 

Rett under dem står Konene deres - de har status, men ingen makt, og deres eneste oppgave er å være lydige og opprettholde fasaden.

Så kommer Tjenerinnene (Handmaids) - de fruktbare kvinnene som staten har gjort til statens eiendom.

De har ingen navn, bare navnene til mennene som eier dem - Offred, Ofglen, Ofwarren. Kroppene deres tilhører ikke dem selv.

De voldtas i ritualiserte seremonier for å produsere barn til kommandørene.

Under dem igjen er Marthaene - de ufruktbare kvinnene som tvinges til å være tjenestepiker, og Econo-folkene som er de fattige som må klare seg selv.

Hele ideologien er bygget på én tanke:

Kvinnen er ikke et menneske med egne rettigheter.

Hun er en beholder.

En livmor på to bein.

Hennes verdi måles i om hun kan føde, og hvis hun kan, skal staten bestemme hva hun skal gjøre med den evnen.

Det er derfor plakaten "Vi lever ikke i A Handmaid's Tale" treffer så hardt i dag.

For når vi ser på hva som skjer i verden, er vi ikke så langt unna.

I USA, etter at Høyesterett opphevet Roe v. Wade i 2022, har 13 delstater innført totalforbud mot abort. Alabama, Arkansas, Idaho, Indiana, Kentucky, Louisiana, Mississippi, North Dakota, Oklahoma, South Dakota, Tennessee, Texas og West Virginia. I tillegg har delstater som Florida, Georgia og South Carolina forbud etter 6 uker - før de fleste vet at de er gravide.

Der blir jenter som blir misbrukt og voldtatt ansett som kriminelle hvis de tar abort.

I flere stater må en 12-åring som er blitt voldtatt av et familiemedlem først anmelde overgrepet til politiet for å i det hele tatt få lov til å søke. Hvis ikke, risikerer hun og legen fengsel.

Det er Gilead-logikken i praksis: 

-Jentas traume er irrelevant. Livmoren hennes er viktigere enn livet hennes.

Og det er derfor det er så provoserende å høre at vi skal "skru tiden til 1826, ikke 2026". For det er akkurat det som skjer når vi lar staten rangere mennesker etter kjønn og fruktbarhet, og når vi bruker lovverket til å gjøre kvinner til fødemaskiner i stedet for frie mennesker.

Å være for selvbestemt abort er å si høyt at vi nekter å leve sånn.

Det er å si at vi skal hjelpe de barna som allerede er her, i stedet for å tvinge frem flere barn inn i brutale systemer. Det er å si at vi ikke er tjenere, vi er ikke beholdere, vi er mennesker...

Kroppen er hennes. Livet er hennes. Valget må være hennes - i Norge, i USA og i resten av verden...

Mens vi krangler om selvbestemt abort, lar vi barn giftes bort

Hvis vi virkelig bryr oss om barns rettigheter og om å beskytte barn mot overgrep, hvorfor er det selvbestemt abort vi bruker all energien på? Vi burde heller se på dette:

I delstaten Utah i USA er det fortsatt lov å gifte bort barn. Dagens lov tillater at 15-åringer gifter seg med foreldres samtykke og godkjenning fra en domstol i ungdomsdomstolen. 16- og 17-åringer kan gifte seg med kun foreldres samtykke. Det var først i 2024-2025 at de innførte begrensninger som at det ikke kan være mer enn 4 års aldersforskjell og 72 timers ventetid, men ekteskap under 18 er fortsatt lovlig.  

På Isle of Man, midt i Europa, er minstealderen for ekteskap 16 år. 16- og 17-åringer kan gifte seg med skriftlig samtykke fra foreldre. England og Wales hevet alderen til 18 i 2022 for å bekjempe barneekteskap, men Isle of Man lot 16-årsgrensen stå. Det er grunnen til at en 16-åring nylig kunne gifte seg der og det ble omtalt som "lovlig", mens seerne spurte: Feirer vi barneekteskap?  

I Iran er den lovlige minstealderen for ekteskap 13 år for jenter og 15 år for gutter. Men loven sier også at ekteskap under den alderen er mulig med vergens tillatelse og godkjennelse fra domstol, og det finnes ingen absolutt nedre grense - ekteskap er mulig i alle aldre.  

I Irak er minstealderen formelt 18 år, men en dommer kan tillate jenter helt ned til 15 år å gifte seg i "hastetilfeller". I 2024-2025 ble det fremmet et lovforslag som ville legalisere ekteskap for jenter helt ned til 9 år, noe som skapte frykt for legalisert barnevoldtekt. Forslaget ville også tillate gutter å gifte seg fra 15 år.  

I Afghanistan gifter 28,7% av jentene seg før de er 18 år, og 9,6% før de er 15 år. De vanligste aldrene er 15 og 16 år. Og det gjelder ikke bare jenter: 7% av afghanske gutter gifter seg før de er 18.  

For dette handler ikke bare om jenter. Det handler om gutter også.

På verdensbasis er minstealderen for gutter under 18 år i 63 land. I Sudan kan gutter giftes bort ved 10 år, i Libanon ved 13 år, i Iran ved 15 år. I 14 land kan gutter giftes bort mellom 14 og 15 år.  

Og listen er mye lenger: Jemen og Saudi-Arabia har ingen nedre grense for ekteskap for verken gutter eller jenter. I USA er barneekteskap fortsatt lovlig i 37 delstater.

Hvis vi virkelig mener at vi skal beskytte barn, at vi skal forhindre overgrep og at vi skal gi barn en barndom, da er det her vi burde starte. Ikke med å kriminalisere en kvinne som tar abort i uke 12, men med å kriminalisere en voksen mann som gifter seg med en 9-åring, en 13-åring, en 15-åring.

Det faller på sin egen urimelighet å rope "beskytt barna" mot en kvinne som tar et selvbestemt valg om egen kropp, samtidig som vi tier når barn, både gutter og jenter, gifts bort og voldtas innenfor ekteskapet med lovens velsignelse.

Kanskje vi skal fokusere på det som faktisk er overgrep, og ikke på det som er selvbestemmelse?

-A-