Opplysning, ikke fordømmelse...

Jeg så for en tid tilbake en dokumentar fra England som har festet seg.

Den handlet om mødre som ble giftet bort til en nær slektning da de var unge - ikke fordi de ville, men fordi familien bestemte det. 

Og om mennene på den andre siden, fettere i Pakistan, som også ble presset inn i det samme ekteskapet av de samme forventningene.

I dag er de voksne. Noen av dem pleier fortsatt sine voksne sønner hjemme, menn i 20-30 årene med så alvorlig utviklingshemming at de trenger hjelp til alt.

Born in Bradford-forskningen viser at risikoen for alvorlig arvelig sykdom dobles ved ekteskap mellom søskenbarn, fra ca 3% til 6%. 

I enkelte bydeler i Bradford var 46% av pakistanske mødre gift med fetter.

For meg handler dette ikke om å peke på en gruppe, men om tre ting vi må snakke mer om:

1. Alle unge, både jenter og gutter, må få bestemme selv hvem de skal gifte seg med. 

2. Alle trenger ærlig informasjon om genetisk risiko - uten skam og tabu.

 3. Familier som lever med livslang pleie trenger avlastning og støtte, ikke å bli glemt. 

Det er derfor opplysningsarbeid er så viktig.

Kjenner du noen eller trenger du selv å snakke med noen?

• Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og æresrelatert vold: 

815 55 201 (anonym)

 • Hjelpetelefonen for utsatte for tvangsekteskap: 116 006 

• IMDi - info om dine rettigheter: imdi.no/tvangsekteskap 

• Alarmtelefon for barn og unge: 116 111 

Dokumentarer som tar opp dette respektfullt: 

BBC "Should I Marry My Cousin?" 

og Channel 4 "When Cousins Marry".

Kilde: borninbradford.nhs.uk