Hyggelig er ikke det samme som "Vær så god, ta på meg!"

Er jeg flørtete fordi jeg er hyggelig?

Jeg har fått høre det noen ganger opp gjennom. At jeg flørter. Fordi jeg smiler. Fordi jeg lytter. Fordi jeg er imøtekommende og interessert og vil at folk skal ha det fint rundt bordet vårt.

Lenge trodde jeg det var noe galt med meg som gjorde at folk kunne tro det.

Nå tenker jeg at vi har rotet litt med ordboka.

Hva flørting er, og hva det ikke er.

Å være hyggelig er ikke flørting. Å smile er ikke flørting. Å lytte og stille spørsmål er ikke flørting. Det er folkeskikk.

Flørting er noe annet. Det har en intensjon. Det er et lite "hei, ser du meg, jeg ser deg" som er ment bare for én person, med en liten krok i. Et blikk som blir holdt litt for lenge med vilje. En hånd som legger seg der den ikke trenger å ligge. Et kompliment som sklir fra å være om jakka di til å være om kroppen din.

Forskjellen er intensjon og retning. Vennlighet går ut til alle i rommet. Flørting går til én, og vil ha noe tilbake.

Jeg liker uttrykket "you tickle my brain". Noen synes det høres flørtete ut. Jeg synes det høres ut som humor. Som at endelig er det noen som gir hodet mitt litt å jobbe med. Fantasi er ikke det samme som seksuell fantasi. Å stimulere fantasien kan like gjerne være å komme på en god idé.

Hva utroskap er, og hva det ikke er.

For meg er utroskap ikke at du ler med noen andre. Det er ikke at du er varm og interessert i vennene til mannen din.

Utroskap er når du begynner å dele noe som hører hjemme i forholdet ditt, med noen andre i det skjulte. Når du skaper en hemmelighet. Når du vet at hvis partneren din hadde sett meldingen eller hørt samtalen, så hadde det gjort vondt. Det er brudd på tillit, ikke brudd på smil.

For 20 år siden la en mann hånda si på kneet mitt. Jeg ble stille i noen sekunder, sånn som man blir når hjernen må skjønne hva som skjer, så reiste jeg meg og gikk. Jeg ble ikke tatt vare på i det rommet. Jeg ble dratt til side av en annen og kalt utro. Ikke han som tok på meg, men jeg.

Den kvelden lærte jeg noe rart. At hvis du er varm, så får du skylda. At hvis du ikke sier ifra på sekundet, så har du invitert.

Det er ikke sant.

Du inviterer ikke til å bli tatt på ved å være hyggelig. Du inviterer til at folk skal trives. Det er to helt forskjellige ting.

Et sunt syn, for meg.

Et sunt syn er at vi får lov til å være varme uten å bli mistenkeliggjort. At vi får lov til å fryse et øyeblikk når noen tråkker over, og fortsatt ha rett til å gå. At vi kan si "dette ble ubehagelig for meg" uten å måtte bevise at vi ikke flørtet først.

Jeg vil fortsatt være den som smiler og lytter og er imøtekommende. Det er sånn jeg vil være i verden. Og jeg vet forskjellen på det og flørt.

Og den forskjellen unner jeg oss alle å kunne kjenne...

-A-