Gåten Kaifas - Mannen som brukte Roma til å drepe Jesus...

Gåten Kaifas og Jesus:

-Hvem bar egentlig ansvaret for historiens mest kjente henrettelse?

-Jeg fant en dokumentar på Youtube om Kaifas i kveld, og ble sittende og se hele greia. Jeg ble nysgjerrig, så jeg har lest litt rundt det i etterkant. Og jo mer jeg leser, jo mer paradoksalt blir det hele.-

For tenk på dette: 

Jesus var jo jøde. 100% jøde.

Likevel ble han drept av romerne, men arkitekten bak det hele var jødene selv, og Kaifas i spissen. Det er så ironisk og paradoksalt at jødenes egen Messias, han som de fortsatt sitter og venter på, ble drept på grunn av jødenes egen sniking i kulissene. De brukte romerne som bødler.

Når vi tenker på påskefortellingen, sitter mange igjen med en litt diffus forestilling om hvem som egentlig gjorde hva. Var det romerne? Var det jødene? Og hvem var egentlig denne mystiske ypperstepresten Kaifas som trakk i trådene?

Dykker man litt ned i historien og arkeologien, så avdekker man et fascinerende politisk og religiøst drama. Saken mot Jesus var i realiteten en intern jødisk konflikt som endte i et kynisk maktspill med den romerske okkupasjonsmakten.

Hvem var ypperstepresten Kaifas?

La oss starte med mannen som ledet anklagen: Josef Kaifas.

Han var ikke bare en religiøs leder, han var Judeas mektigste mann. Han fungerte som jødisk yppersteprest i årene 18–36 evt.

Kaifas tilhørte saddukeerne, den rike preste- og overklassen i Jerusalem. For å beholde sin enorme makt og kontrollen over det hellige tempelet, var han helt avhengig av å samarbeide tett med den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Begge hadde nøyaktig samme mål: å holde ro og orden i den eksplosive provinsen.

Fun fact: I 1990 fant arkeologer i Jerusalem en vakkert dekorert kalksteinskasse, et såkalt ossuar, med inskripsjonen «Josef, sønn av Kaifas». Inni lå skjelettet av en mann på rundt 60 år. Det betyr at vi med stor sannsynlighet har funnet de fysiske levningene etter mannen fra selve påskefortellingen.

Konflikten: Jesus var 100% jøde

For å forstå hvorfor Kaifas og det jødiske rådet, Sanhedrin, ville fjerne Jesus, må vi huske på én ting: Jesus var selv jøde. Det samme var foreldrene hans, disiplene hans og alle som fulgte ham. Kristendommen eksisterte ikke ennå.

Konflikten var altså en intern, jødisk krangel.

Jesus kom fra utkantstrøket Galilea og kritiserte preste-eliten i Jerusalem for maktmisbruk og hykleri. Da han begynte å samle enorme folkemasser, ble han sett på som en akutt sikkerhetsrisiko. Kaifas fryktet at Jesu popularitet ville provosere romerne til å gripe inn militært og knuse hele den jødiske nasjonen.

Dommen: Hvorfor var Jesus «blasfemisk»?

Det jødiske rådet dømte til slutt Jesus for blasfemi, altså gudsbespottelse. I datidens jødedom var troen på én, udelt Gud absolutt. Tanken på at et menneske av kjøtt og blod kunne dele Guds natur, var den ultimate synd.

Da Jesus ble avhørt av Kaifas og erklærte at han var Messias, og at han skulle sitte ved Guds høyre hånd, brøt det fullstendig med jødenes forventninger. Jødene ventet på en Messias, men de ventet på en menneskelig konge og militær leder som skulle kaste ut romerne, ikke en spirituell leder som hevdet å være guddommelig og som lot seg arrestere uten kamp.

For Kaifas var Jesus en falsk Messias og en religiøs bedrager. Han rev i stykker klærne sine i sjokk og dømte ham til døden etter jødisk lov.

De kalte altså Jesu forkynnelse og det at han satte seg selv like høyt som Gud for blasfemi, og det var det han ble dømt til korsfestelse for.

Det kyniske maktspillet: Dommere og bødler

Men her oppstod det et juridisk problem. Siden Judea var okkupert av Romerriket, hadde ikke det jødiske rådet lov til å fullbyrde dødsstraff selv. De trengte romerne til å gjøre grovarbeidet.

Derfor ble saken flyttet til den romerske landshøvdingen, Pontius Pilatus. Men Pilatus brydde seg katten om interne jødiske teologistridigheter og blasfemi.

For å få ham til å godkjenne henrettelsen, måtte Kaifas og rådet «oversette» anklagen. De endret den fra religiøs blasfemi til politisk oppvigleri og høyforræderi. De hevdet at Jesus utfordret keiserens makt ved å kalle seg «jødenes konge». De presset Pilatus politisk ved å si: «Hvis du slipper ham fri, er du ikke keiserens venn!»

Dermed falt brikkene på plass i det tragiske spillet:

De jødiske lederne fungerte som dommere i den religiøse saken og tok initiativet. Romerne fungerte som bødlene som utførte selve henrettelsen gjennom korsfestelse, en ren romersk straffemetode for politiske opprørere.

Historiens mørke etterspill

I århundrer etterpå misbrukte den kristne kirken denne historien til å hevde at «jødene drepte Jesus», noe som førte til rasisme og forfølgelse. Men moderne historikere og kirkesamfunn er i dag helt tydelige: Dommen ble drevet frem av en spesifikk, mektig elite i Jerusalem i et kynisk politisk spill på et bestemt tidspunkt i historien, ikke av det jødiske folket som helhet.

Uten samarbeidet mellom Kaifas sin religiøse domstol og Pilatus sitt romerske sverd, ville historien sett helt annerledes ut...

-A-