To rosebusker sto en høstlig mørk og iskald natt og hvisket stille sammen, den ene sa, litt matt:
Jeg fryser. Om noen skar meg ned og bar meg inn,
jeg ville livne til og blomstre opp fra peisens skinn.
Ditt rosefjols, den andre sa og tenkte «huff, den dåren!
Tenk ønske noen dager mot et liv igjen til våren!»
(Margareth Frisch)
Åtte roser
Åtte roser vil jeg gi deg.
En fordi du er så pen.
En for alle drømmer i deg,
lar du oss få plass i en.
En fordi du er en hulder.
En fordi du er en ånd.
En for trykket av din skulder.
En for varmen av din hånd.
En for håpet.
En for slottet
vi skal bygge: det blir åtte -
åtte roser som vil tørste
efter å være nu
hos den niende og største ville rose- som er Du.
Andrè Bjerke
No comments:
Post a Comment
Jeg liker å få kommentarer- men vær voksen, vær høflig og sivilisert! Å være ufin er bare bortkasta tid, for det responderes ikke på! :)