Hvorfor er det slik?

Det er et stort spørsmål...og et vidt begrep hvis man ikke utdyper det bedre...jeg tenker på hvorfor det er slik at menn og kvinner aldri kan lære seg å kommunisere!!! For jeg virkelig, VIRKELIG prøver! men det er så nytteløst! Det går ikke igjennom barrieren! Jeg tror at alle ordene  som kommer ut av min munn- er "blablablabla..."

Jeg føler at de fleste mennene jeg kjenner, snakker damene sine etter munnen, sier det de tror de vil høre, og så gjør de det stikk   motsatte! Og det ender ALLTID opp med at vi damer er noen sure megger helt uten grunn! Og det er alltid damene som starter en krangel, helt uten logisk grunn...og så er det dette med ordet "meldeplikt" som har brent seg inn i hodet mitt...hva faen er det for et slags ord? "Jeg har da faen ikke meldeplikt overfor deg!" sier menn som er i forhold...når ble det snakk om "meldeplikt" og ikke "HENSYN!" eller "GJENSIDIG RESPEKT!" ???

Hvorfor er det en tynn, tynn linje mellom disse ordene? Hvorfor har menn "meldeplikt", mens vi kvinner bare "sier ifra!"???

Jeg kjenner maaange mennesker...og har sett mange forhold komme og gå opp igjennom årene...og alltid er det kommunikasjonssvikt som gjør at forhold ender...par slutter å snakke MED hverandre...de snakker TIL hverandre...men ingen av dem lytter...

Hvorfor er det slik? Når man har vært sammen i åresvis, man tror man kjenner hverandre, men til slutt er det som om man ikke kjenner det mennesket man våkner opp sammen med hver dag, i det hele tatt!! Hvem har stagnert og hvem har rykket frem i køen egentlig? "Vi ville hver vår ting, vi har vokst fra hverandre!" 

Hvordan kan to mennesker som har valgt å dele et liv sammen, vokst fra hverandre? Når har man tillatt det egentlig? 

Kvinnen er alltid den som vil snakke, har jeg lært. Hun er alltid den som forsøker få mannen ut av hulen sin og prøver å få han til å åpne seg og fortelle hva som skjer i livet hans. Mannen lukker døra...og kvinnen står å stanger huet i veggen og kommer ingen vei. Noen ganger lar kvinnen det gå...og aksepterer alt for mye. Og når begeret til slutt er fullt og hun ikke har mer å gi, smeller det, og mannen skjønner ingenting. Kvinnen har blitt et monster som roper og skriker! 

Så vandrer mannen videre til neste beite, han har ikke lært en dritt og behandler neste damen akkurat på samme måten.

Jeg påstår veldig mye her nå...men, si meg, har jeg feil? jeg appellerer til dere menn der ute! Tar jeg feil? Hvis jeg tar feil, bevis det for meg!!!

Jeg opplever at jeg ikke er viktig. Jeg opplever at jeg ikke er verdt noe som helst, at jeg gnager og maser og ikke helt kjenner min plass som kvinne i denne verdenen jeg lever i!

Jeg er så liten og ubetydelig at folk kan tråkke på meg, bruke meg og skjelle meg ut, og ingen tar meg i forsvar. jeg må kjempe for å ha en stemme, kjempe for å bli sett og hørt, men blir alltid ALLTID slått ned og ignorert...

Hva med å RESPEKTERE MEG???

Hva har jeg gjort for å fortjene det mennesker og spesielt MENN gjør mot meg? 

kan noen være så snill og forklare meg dette?

Jeg er så forbanna lei av å sitte stuck i samme skisporet med bakglatte ski! jeg kommer meg ingen vei! jeg sitter hjemme alene hver eneste jævla dag. Facebook er livet mitt utad...Det er så forbanna patetisk! jeg er sliten. Kroppen min herjer med meg...Folk herjer med meg...jeg blir kalt både det ene og det andre bak ryggen min, og folk tror at jeg ikke vet hva som foregår!!!???

Kvinne, kjenn din plass! kan noen forklare meg hva min misjon her i livet er, fordi jeg har herved mistet meg selv og vet ikke helt hvor jeg er eller hva jeg betyr mer!

Så...hvorfor ER det SLIK???

Aina