Jeg har vurdert å begynne å studere menneskehjernen...Hva er det som gjør at vi for eksempel lar oss lure gang på gang? Av kalde, beregnende mennesker som vrir og vender på alt, og selv om det utelukkende er deres feil, sitter du igjen med følelsen av at ALT var din feil...og de spankulerer videre til neste offer...Eller hvorfor reagerer noen med sinne lettere enn med glede? Er det fordi alle vi rundt dette mennesket som er så sur og grinete, er så innmari teite at han/hun ikke klarer å være blid i det hele tatt?
Og så disse som lyver...lover og lyver...forteller den nye løgna samtidig som de driter ut den gamle...og uansett hvor mye du holder deg til sannheten, ender det opp med at du sitter der med hele rævva i revesaksa...for løgnen flyr på lette bein...mens sannheten er som ei snegle...Og hvorfor er det så lett å tro på løgn?Og hvordan klarer en person å være så overbevisende i sine løgner at en hel haug med folk tror han/henne?
Vi har sentre i hjernen vår som skal kunne fungere...noe de tydeligvis gjør meeeget forskjellig fra person til person...og det hadde vært så utrolig fasinerende å kunne få scannet enkeltes hjerner og sett forskjellen på deres korrupte sinn og på et menneske med integritet og sjel...men, så er det greit nok å se det med sitt blotte øye...men å forstå det, er noe helt annet...
Så...
Dette med aggresjon...det bekymrer meg også...og hvorfor er enkelte av oss mer utsatt for å bekymre oss, mens andre cruiser gjennom livet og tar springfart og driter i bekymringer? Uansett...hvis du lever sammen eller er sammen medet menneske som tyr til sinne for den minste lille ting, viser forskning at over tid, er dette noe som faktisk gjør begge parter syke...Se bort fra psykiske lidelser som sterke depresjoner etc...jeg mener FYSISK syke...Immunforsvaret svekkes og man brytes ned...
Det har vist økt sirkulerende nivåer av stresshormoner i både dominerende og underdanig, og vi vet alle hva stress kan føre til...
Kronisk eksponering for sosialt stress gir økt følsomhet for bakteriell infeksjon.
Det er kanskje det som gjør at noen av oss virkelig føler oss skikkelig syke etter en krangel...
Dette er et bilde av en hjerne og hvor leger og forskere mener "følelsene" og instinktene våre komemr fra...
Vi blir født...vi vokser opp...handlinger og hendelser former oss til de menneskene vi skal bli når vi blir voksne...Og vi slutter ikke å lære...Vi kan endre oss...og endre oss igjen..Vi er ikke gamle hunder som ikke kan lære nye triks...til og med gamle hunder lærer nye triks...
Likevel er det noen mennesker som utvikler andre egenskaper sterkere enn andre...Likegyldighet...det å behandle folk rundt seg som dritt...Hat...aggresjon...vold...sexuelle avvik...
Hvorfor?
Jeg undres på om disse "sperrene" vi såkalte normale(og ja, jeg betegner meg som normal..noe overfølsom,kanskje, men normal) er noe disse "unormale"(avvikerne som de kalles) ikke utvikler pga noe de har blitt utsatt for, eller om den delen av hjernen rett og slett ikke utvikles? Noen mener at babyer ikke har disse sperrene...de krever og forlanger...et voksent menneske som spiser, sover, driter og drikker- og forlanger ved hjelp av gråt at andre skal rydde etter den, og i tillegg skal ha alt servert til alle døgnets tider, blir sett på som avviker og unormal...Men...hvis den delen av hjernen ikke har utviklet seg mer, skal vi betegne den som normal sett fra dens standard? Eller hjerneskadet?
Uansett...
Det må gå an for mennesker å lære seg å behandle andre rundt seg bedre. Jobbe med sinnet...jobbe med å la seg bli elsket...og elske tilbake like betingelsesløst...
Monogami...Trofasthet...noen mener at det er en gammel bibelsk tradisjon påtvunget menneskeheten..og vil ikke leve i et forhold, men gjerne tre...eller fire...eller to...eller ti...mens noen mener at en partner resten av livet er nok...
Èn partner resten av livet...er det for å torturere en selv med samme mennesket? Eller er det funksjonibelt i praksis? Er alle utro? Eller finnes det noen som elsker så innmari, at de aldri- for resten av sitt liv- ser på noen andre eller rører noen andre?
Jeg aner ikke...vet bare hva jeg tenker om det...og det er privat:) Så det kommer jeg ikke til å si noe om...Men...jeg klarer å se fordeler på mange områder...og ulemper på mange områder...
Jeg er bare helt forbauset over hvor forskjellige vi mennesker er...og hvor jævlige noen kan være...
Mine tanker...ja...de får du ofte servert på sølvfat...
Ha en fin dag:)
Aina
No comments:
Post a Comment
Jeg liker å få kommentarer- men vær voksen, vær høflig og sivilisert! Å være ufin er bare bortkasta tid, for det responderes ikke på! :)