En himmel full av stjerner

Jeg drømmer om å reise...masse...og har et stille håp inni meg om at det kommer til å gå i oppfyllelse. La meg ta deg med på en ferietur, guidet av meg-på steder jeg aldri har vært-til steder jeg ønsker å reise til av hele mitt hjerte. ______________________________ Gardermoen; Klar til å gå ombord i flyet til: PARIS, Frankrike...   -Vi lander på flyplassen i Paris, Charles De Gaulle- som ligger i Boulevard Raspail. Vi tar en taxi derfra og inn til kjernen av selve Paris og finner oss et  hotell, en perle midt i byen som heter: Hotel Regina og ligger i en gate som heter Rue De Rivoli. Hotel Regina http://no.hotels.com/hotel/details.html?hotelId=111690&roomno=1&rooms%5B0%5D.numberOfAdults=2&children%5B0%5D=0&roomno=1&rooms%5B0%5D.numberOfAdults=2&children%5B0%5D=0#description Rue De Rivoli Derfra er det gangavstand til følgende fasiliteter: Under 1 kilometer Museum for dekorativ kunst - 100 meter Saint-Roch kirke - 10...

Innimellom så skinner det vi kaller "den menneskelige siden" igjennom. Men, hva er egentlig den menneskelige siden, og hvem bestemte hva som skulle være det? Jeg undres over at hver gang man bæsjer på leggen-dvs gjør noe man ikke burde gjort, mot all fornuft og bedre dømmekraft, så blir det referert til "den menneskelige siden!" Hvorfor er det slik at "den menneskelige siden" av oss mennesker, skal linkes opp mot ondskapsfullhet eller dårlig dømmekraft? Hvorfor er det menneskelig å drite seg ut? Jeg kunne tenkt meg at min menneskelige side var alle de gode tingene jeg gjør av bedre viten og god dømmekraft, og ikke alle de gangene jeg driter meg ut og faktisk VET at "Oi, NÅ gikk det til fandens!"  Er det kun menneskelig å feile? Og dette med dyr lærdom. Som Einstein sier:"Dumhet kan ikke måles i hvor mange ganger man feiler, men i hvor mange ganger man gjentar feilen og håper på et bedre resultat!" Hvorfor lærer vi ikke av d...

"Mine" serier og hvorfor jeg liker dem... Pretty Little Liars... Kanskje jeg er for gammel til å se en slik ungdommelig serie, men jeg liker den og følger slavisk med...den har alt: Drama, drap,intriger,løgner og vakre mennesker. kan nesten ikke bli bedre... Revenge...helt fabelaktig karmakomplott...er spent på neste sesong og om den blir like innviklet som forrige...på nytt igjen en ungdommelig serie, men Madelein Stowes plastikkansikt og brilliante skuespill får meg til å henge på... Denne serien er ganske fersk, dvs jeg så frem til episode 9 for en tid siden...rå og heftig, vikingers herjinger og deres skremmende måte å erobre på. Villmenner og gale kvinner...hvem kan ikke forholde seg til det egentlig? Liker mucho!!! Sons of Anarchy...vel...er bare et must...har sett alle sesongene og er på god vei inn i sesong 6 The Big Bang Theory: Denne gjengen cracks me up! Er en av mine aller største favoritter:) Bones...elsker serien...er ganske lærerik i...

Og ønske deg alt godt... Klem A.

Det er et stort steg for meg å slippe mennesker innenfor "intimsonen" min, og da er det ikke seksuelt ladet(for der er jeg enda mer kresen!) det jeg vil frem til! Jeg har få- svært få venninner, som er skikkelig nære. Jeg har mange koselige damer som jeg kjenner til, men jeg er ikke den "nære og betroende" til dem...mange oppfatter meg som åpen...men jeg er i grunn ikke det. Det finnes mer bak mitt ytre enn det øyet kan se, for å si det slik. Ordet "tillit" har dukket opp mye i det siste. Det å "stole på"...Jeg skjønner tanken bak. Det å ha noen å snakke med...det å ha noen å dele ting med som er vanskelig å snakke om. Det jeg sliter med der, er at jeg er naiv, noe som jeg ofte har fortalt folk. Jeg lar meg veldig lett bli tråkka på, og folk vet det i grunn ikke selv at de gjø det, fordi jeg sier aldri ifra... Innimellom redder jeg rævva på folk, og de vet det ikke selv engang... Jeg brenner meg gang på gang med at jeg forteller no...

...og jeg lukker øynene mine og virkelig ønsker...av hele meg...fred...ro...normalitet...for jeg er på bristepunktet til å virkelig snap-crackle-poppe...Man kan ikke lite på noen...kun seg selv...I stand alone...sånn er det...Vi kommer til verden naken og alene...vi forlater verden på samme måten...alt mellom, er bare bekjentskaper og erfaringer... Jeg er sterk og kan fint stå alene. Det er ikke det ting beror på... Og ingen kan tvinge meg til å være ærlig...eller si noe jeg ikke vil si...og jeg kan godt påta meg skylda...for alt som blir sagt eller gjort... Men jeg liker ikke løgn...! Å ikke si noe, er å lyve, sies det...tale er sølv, taushet er gull...sies det... Å lyve direkte, er idioti...er enig der...Men uansett om jeg sitter alene hjemme uten å kommunisere med noen, så kommer det alltid frem noe nytt, noe mer spektakulært enn sist jeg viste trynet mitt ute... Men det jeg VIRKELIG har lært av ALT av erfaringer jeg har fått dette året, dvs siden august i fjor og frem ti...

"Have you ever danced with the devil in the pale moonlight?" Sometimes words get stuck...and you chew on them for years...and one day they just might make sense... My head is filled up with all kinds of words. Specially when I am a bit down and out...Then my brain takes a walkabout in all the words I have absorbed over the years, good and bad... I love the darkness...autumn with it's colours and rainstorms...probably would have been different if I lived in USA now in the flooded area...I would not particularly like the rain that much then...but still...The force of nature telling us how small and insignificant we are...and yet our leaders discuss if we should kill people or not... I am ugly...I look like a boy...I am too thin... I do not hear those words any more... I am older...I am most certainly a woman...and I am fluffy... This I know...for a fact... But I will never forget those words...and I still hear them in my head... I am stupid...I kn...