Dyr lærdom...

Innimellom så skinner det vi kaller "den menneskelige siden" igjennom. Men, hva er egentlig den menneskelige siden, og hvem bestemte hva som skulle være det? Jeg undres over at hver gang man bæsjer på leggen-dvs gjør noe man ikke burde gjort, mot all fornuft og bedre dømmekraft, så blir det referert til "den menneskelige siden!"

Hvorfor er det slik at "den menneskelige siden" av oss mennesker, skal linkes opp mot ondskapsfullhet eller dårlig dømmekraft? Hvorfor er det menneskelig å drite seg ut?

Jeg kunne tenkt meg at min menneskelige side var alle de gode tingene jeg gjør av bedre viten og god dømmekraft, og ikke alle de gangene jeg driter meg ut og faktisk VET at "Oi, NÅ gikk det til fandens!" 

Er det kun menneskelig å feile?

Og dette med dyr lærdom. Som Einstein sier:"Dumhet kan ikke måles i hvor mange ganger man feiler, men i hvor mange ganger man gjentar feilen og håper på et bedre resultat!"

Hvorfor lærer vi ikke av de feil vi gjør?

Man blir tatt i f.eks utroskap...eller en løgn-liten eller stor-spiller ingen rolle...eller i tyveri...eller i å baksnakke sin beste venn...spre rykter som er usanne...eller å være for naiv...stole på noen man vet man ikke burde stole på...betro en hemmelighet...røpe en hemmelighet...med det samme man sier ":Ikke si det til noen"-VET vi at DER bæsja vi på leggen, for INGEN klarer å holde kjeft...uansett hvilken feil vi gjør, gjør vi det gang på gang...

Og av og til kommer den lærdommen som blir så dyr at du føler bakken svikter under beina dine...du blir tråkka på, løyet om, ja alle feilene over blir begått mot DEG! 

Hva gjør vi? Jo, vi endrer oss. Noe vil ALDRI bli det samme igjen. En liten bit av deg er vekk...du endres...

Dømmekraften styrkes litt...guarden kommer opp...boksehanskene er på...du kjemper for å holde hodet over vannet. Du sover dårlig...men litt etter litt bedrer det seg...du legger ting bak deg og går videre...

Så...Da tenker jeg...Det er ikke menneskelig å feile...det er menneskelig å gå videre...å glemme...og begynne på nytt...For det er det vi gjør. Vi tilpasser oss. Vi endrer spillestil...Enten det er vi selv som driter oss ut eller som blir utsatt for all dritten...

Det er "den menneskelige siden" i mine øyne...og aspekter av alt bakes inn og lages til ei herlig smørje...og så begynner vi på nytt...litt forandret for hver gang. Unngå å bli hard og kald. Behold hjertet.

A