Det er et stort steg for meg å slippe mennesker innenfor "intimsonen" min, og da er det ikke seksuelt ladet(for der er jeg enda mer kresen!) det jeg vil frem til!
Jeg har få- svært få venninner, som er skikkelig nære. Jeg har mange koselige damer som jeg kjenner til, men jeg er ikke den "nære og betroende" til dem...mange oppfatter meg som åpen...men jeg er i grunn ikke det. Det finnes mer bak mitt ytre enn det øyet kan se, for å si det slik.
Ordet "tillit" har dukket opp mye i det siste. Det å "stole på"...Jeg skjønner tanken bak. Det å ha noen å snakke med...det å ha noen å dele ting med som er vanskelig å snakke om.
Det jeg sliter med der, er at jeg er naiv, noe som jeg ofte har fortalt folk. Jeg lar meg veldig lett bli tråkka på, og folk vet det i grunn ikke selv at de gjø det, fordi jeg sier aldri ifra...
Innimellom redder jeg rævva på folk, og de vet det ikke selv engang...
Jeg brenner meg gang på gang med at jeg forteller noe jeg ikke burde fortelle til en eller to betrodde...og håper det holder seg innen for vår lille verden...men så gjør det ikke det. Noen sier noe...og så tuller det på seg, og til slutt blir det et eventyr...som jeg får skylda for...og jeg tar det til meg...og lover meg selv at nå, nå er jeg klok av skade, så DET gjør jeg ALDRI igjen!!!
Men, jeg gjør det...gang på gang på gang...og jeg blir så forvirra og så sliten og så enormt trist inni meg...fordi jeg er i grunn ei ærlig sjel...ærlig, ikke fullt så åpen som folk tror-og veldig sårbar sjel. Og jeg lar meg tråkke på...og lar meg bli brukt...
jeg er på langt nær perfekt eller et offer. Jeg tillater det jo selv...
Men nå...nå tror jeg at tidevannet snur i grunn...
Jeg har få venninner...ikke fordi jeg ikke kan få venninner, men fordi jeg etter tur og orden velger vekk mennesker...jeg orker dem rett og slett ikke. Ikke venninner, men mennesker generelt...
Jeg er ikke sosial av meg...og jeg orker ikke konfrontasjoner om ting som helt fra starten av, er grunnløse...jeg er for sliten til det...og lar ting skure å gå...
Og lar skylda bli min om og om og om igjen...alle trenger syndebukker, og jeg tror den oppgaven er min...
Jeg vet ikke hvor mange som blir å lese denne...eller om noen i det hele tatt blir å skjønne hva jeg sier...
Men forstå dette: Jeg orker ikke mer nå! Den som står bak, vinner denne runden.Jeg legger meg flat og lar det gå på min kappe...bli forbanna, gjør hva dere vil...jeg resignerer...ikke skal jeg løpe ned dører hverken her eller der...jeg orker ikke være sterk mer...Med meg vekk, kan dere herje som dere vil og ikke måtte være redde for at noe skal komme ut...alt blir så mye bedre med meg vekk...ikke sant? Men...ikke skad meg..ikke skad mine...ikke flere grunnløse beskyldninger, ikke flere forbanna pissrykter...jeg stoler på det jeg har og at det er riktig for meg. Jeg har ikke flytta 160 mil for å starte på nytt for at noen skal gå inn for å ødelegge...så...back off...du eller dere vinner...ok?
Leave me the hell alone!!!
A.
No comments:
Post a Comment
Jeg liker å få kommentarer- men vær voksen, vær høflig og sivilisert! Å være ufin er bare bortkasta tid, for det responderes ikke på! :)