En himmel full av stjerner

Er det noe vi tror på i dagens samfunn? Dette med monogami...å være sammen med ett menneske hele livet...til døden skiller oss ad...Burde det ikke hete "Til noe bedre dukker opp?" "Jeg lover å elske å ære deg, i gode og onde dager, til noe bedre dukker opp!" Eller til kjærringa eller gubben begynner å miste fasongen litt og bli "for gammel og kjedelig"... Vi burde kanskje i grunn ha single mennesker i butikker, akkurat som en bruktbilbutikk..."Kjøp denne modellen her, fra 1985, søt og vakker jente, eller barsk og kjekk ung gutt...bytt ut den gamle kjærringa/gubben din her og få mellomlegg på 20 pakker gummi og en gratis helsesjekk!" Det å respektere din neste...unge jenter driter i om eldre menn er gifte...jeg vet faktisk ikke hvor utbredt det er om unge menn løper etter gamle kjærringer som meg, for jeg har igrunn ikke opplevd det så ofte som at unge jenter i tjueåra humper en gift eller opptatt mann i ny og ne... Hvem har skylda ...

Det er et spørsmål jeg alltid stiller meg selv...Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør, i et negativt fortegn da...? Jeg er ikke den som holder mest kjeft, det er jeg fullstendig klar over...men jeg sier som jeg alltid har sagt: Jeg står for det jeg sier og gjør, ikke for hva du oppfatter...! Og nå synes jeg rett og slett at det begynner å toppe seg...jeg begynner å søke etter noe annet enn dette...Fordi hvis en person til forteller meg om noe jeg allerede vet om, men som enkelte benekter i fullt raseri, kommer jeg til å gå bananas...! Jeg har en god sans for å føle på meg når ting ikke er slik det skal være...jeg VET...! Og jeg har i grunn fått nok bekreftelser...det jeg IKKE klarer å begripe, er at voksne mennesker kan være så fordømt dumme og tro at jo høyere du roper og skriker, jo reddere skal liksom folk bli!!?? Jeg bryr meg fint lite om skriking...og folk må gjerne gjøre og mene hva de vil...men ikke tråkk meg på tærne mer...for jeg har alle muligheter til å bren...

3 juli 1995 ble ei lita tulle født. Hun fikk navnet Karoline...Allerede som baby var hun ei bestemt lita frøken, har jeg blitt fortalt, men alltid blid og veldig god av seg. Karoline viste tidlig omsorg for de som var mindre enn henne. Hun har alltid passet på og vært ei skikkelig hønemor. Etterhvert så har denne lille jenta vokst opp og blitt ei flott, ung dame. Fremdeles like bestemt. Hun har nok arvet staheten fra både mammaen og pappaen sin. Setter hun seg et mål, så gjennomfører hun det.  3 juli 2013 skulle vise seg å bli en meget spesiell dag for Karoline. Ikke bare har hun fylt 18 år, men hun har selv blitt mamma. Lille prinsessen hennes bestemte seg for å poppe ut etter mange timer vel og merke- på mammas bursdag. Dette markerer noe som vil forbli spesielt for dem begge to for resten av livet. De kan feire sammen. Dele dagen sammen. Begge lilleprinsessene til bestefar/pappa Svein Erik... Hei, du liten venn i verden,  håper alt vil gå deg godt.  At...

"Hun var aldri beskrevet som en stor skjønnhet, men selv de som mislikte henne innrømmet at hun hadde en dramatisk sjarm og tiltrekning. Hennes mørke hudfarge og sorte hår ga henne en eksotisk aura i en kultur som så på melkehvit blekhet som en nødvendighet for skjønnhet. Hennes øyne var spesielt merkbare: ”sorte og vakre” skrev en samtidig mens andre mente de var hennes mest attraktive trekk og at hun ”viste svært godt å bruke dem med effekt...!" Anne Boelyn Kong Henrik den 8 tok Anne Boelyn som sin elskerinne, gjorde henne senere til sin kone. Han fraskilte seg sin første kone, Katarina av Aragon. Hun avviste Kongen lenge, og det gjorde at han bare svermet for henne mer. Han skrev lange brev til henne hvor han betrodde henne sin kjærlighet for henne. Jenta var angiveligvis rundt 20 år år da han begynte å skrive til henne, noe som var ganske gammelt på den tiden... Slik historien viser, var unge jenter gifteklar fra 12 års alder. Det foregikk alt fra incest mello...

FELIX LEONARD, 15 år... Jeg har en sønn...den fineste, snilleste og morsomste og til tider den mest plagsomme sønnen i hele verden!!! Han har alltid et smil på lur...han har alltid en kommentar på lur, som enten får deg til å le...eller som trykker skikkelig på irritasjonsnerven din...han er en riktig ertekrok...og har alltid vært det, ler... Men hjertet til denne gutten min, er så stort...og han er flink, utrolig snill...og har alltid plass i hjertet sitt til deg...Han er sjelden sur og grinete...og jeg er ufatterlig stolt av han!!! Og han fylte 15 år den 4 mai...så jeg er litt sen med dette innlegget til han!!!  Når jeg er syk og nedfor, er han en klippe for meg. Han viser meg en omsorg som få 15 åringer har tid til å vise en forelder. Midt i pubertet og hormoner, midt i utvikling og identitetssøking, har han tid til meg. Og jeg er rørt over at jeg har klart å oppdra en så fin gutt som Felix... Han kom med rakettfart 4 mai 1998...han hadde plutselig bestemt s...

Jeg har et talent...et gudegitt talent som jeg aldri har bedt om...et talent som mer så en gang drar meg inn i de mest utrolige situasjoner-ufrivillig... Jeg har et talent for det dramatiske... Jeg er en av disse menneskene som føler for lett med...som bryr meg for mye om...som synes for lett synd i...og som alltid, alltid, ALLTID skal forsøke å hjelpe til...å støtte andre...å lytte til...og igjen gi gode råd ut i fra hva jeg mener, tenker og føler...og hver eneste gang- uten unntak...ender det opp med at "Aina sa, Aina gjorde, Aina sin feil!" Ikke "takk for hjelpen!"...ikke "takk for at du er der for meg!"...ikke "takk for støtten!"...men "Aina sa...Aina gjorde...Aina sin feil alt!" Og uansett hvor mye jeg forsøker å forklare...uansett hvor mange ganger jeg forteller folk at jeg ikke lyver for å redde mitt eget skinn...uansett hvor mange ganger jeg forklarer folk at siden jeg ikke lyver, trenger jeg ikke forsøke redde mitt...