Hvorfor...???

Det er et spørsmål jeg alltid stiller meg selv...Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør, i et negativt fortegn da...?

Jeg er ikke den som holder mest kjeft, det er jeg fullstendig klar over...men jeg sier som jeg alltid har sagt: Jeg står for det jeg sier og gjør, ikke for hva du oppfatter...!

Og nå synes jeg rett og slett at det begynner å toppe seg...jeg begynner å søke etter noe annet enn dette...Fordi hvis en person til forteller meg om noe jeg allerede vet om, men som enkelte benekter i fullt raseri, kommer jeg til å gå bananas...!

Jeg har en god sans for å føle på meg når ting ikke er slik det skal være...jeg VET...! Og jeg har i grunn fått nok bekreftelser...det jeg IKKE klarer å begripe, er at voksne mennesker kan være så fordømt dumme og tro at jo høyere du roper og skriker, jo reddere skal liksom folk bli!!??

Jeg bryr meg fint lite om skriking...og folk må gjerne gjøre og mene hva de vil...men ikke tråkk meg på tærne mer...for jeg har alle muligheter til å brenne et helt skogsområde om jeg vil...!!!

Jeg vet mer enn de tror...og forstår mer...og jeg liker det fint lite...og jeg skjønner at frykten for å "brenne" er større enn ærbødighet og ærlighet...

Jeg NEKTER å sitte som den siste kua i fjøset...det betyr at jeg nekter å være den siste som får vite ting som angår meg i all høyeste grad...hvor er dette med vennskap hen, når ingen tør fortelle sannheten??

Det snakkes om å ikke dolke mennesker i ryggen...men fy flate hvor mange som har gjort og som enda faktisk gjør det for å berge si eia ræv...vit dette: JEG har ingenting å berge...fordi JEG har IKKE dolket NOEN eller gjort NOE som tilsier at jeg fortjener landsbyidiot-tittelen...!

Det er ikke noe "drama" nå...men feile folk har fått skylda for så utrolig mye dritt som ikke stammer fra dem engang...noen plantet frøet...og noen valgte å vanne det...og noen valgte å holde kjeft...

Jeg skriver litt i gåter...jeg vet det...men dette blogginnlegget er egentlig bare for meg...blåse ut litt...

Jeg vil gjerne at folk skal føle seg litt truffet...det er et ordtak som heter "Hvis skoen trykker og hatten passer..." osv...

Jeg vet hva du har gjort...og jeg vet at du har skjønt at jeg vet...og derfor ser jeg tvers igjennom oppførselen din...bli voksen!!! Og innrøm det istedet for å fortsette å innbilde deg at du ikke har gjort meg noe...jeg sitter på gjerdet og dingler med beina...skal...skal ikke...er det verdt det? Hvorfor skal jeg krype til korset? Jeg venter...for sannheten kommer ALLTID frem til slutt...og er det noe jeg er, så er det tålmodig når det kommer til slike saker...

Ikke spør meg hva dette gjelder...ikke spør...for du får ikke svar...gå heller inn i deg selv...se på deg selv med mine øyne...og dropp rettferdighetssløret ditt og føl hva jeg føler...ærlighet er alt jeg krever...jeg gir til deg det du gir meg...speil...

Aina