Felix 15 år!

FELIX LEONARD, 15 år...

Jeg har en sønn...den fineste, snilleste og morsomste og til tider den mest plagsomme sønnen i hele verden!!!

Han har alltid et smil på lur...han har alltid en kommentar på lur, som enten får deg til å le...eller som trykker skikkelig på irritasjonsnerven din...han er en riktig ertekrok...og har alltid vært det, ler...

Men hjertet til denne gutten min, er så stort...og han er flink, utrolig snill...og har alltid plass i hjertet sitt til deg...Han er sjelden sur og grinete...og jeg er ufatterlig stolt av han!!!

Og han fylte 15 år den 4 mai...så jeg er litt sen med dette innlegget til han!!! 

Når jeg er syk og nedfor, er han en klippe for meg. Han viser meg en omsorg som få 15 åringer har tid til å vise en forelder. Midt i pubertet og hormoner, midt i utvikling og identitetssøking, har han tid til meg. Og jeg er rørt over at jeg har klart å oppdra en så fin gutt som Felix...

Han kom med rakettfart 4 mai 1998...han hadde plutselig bestemt seg for at nå orket han ikke vente mer...så på 2 timer og 20 minutt kom han sprettende ut...og viste fingeren til faren, ler...og gjeipet...han hadde gyldent hår og en flott hanekam...en liten badass...! 

Han hadde god apetitt...spiste seg stor og kraftig...som 6 mnd var han 11 kilo tung...og måtte ha dress på dåpsdagen fordi jeg ikke fant dåpskjole som var stor nok...

Han begynte gå litt rundt bord og stoler da han var 10 mnd gammel, men orka ikke slippe taket før han var 1 år og 4 mnd. Hadde det ikke travelt...ler...

Han snakka heller ikke før han var 2 år ca. Ikke fordi han ikke kunne,men fordi han ikkehadde det travelt...kroppsspråk og lyder var mer spennende...og plutselig snakka han rene og hele setninger som om han aldri skulle ha gjort annet...

På barneskolen lot han seg ikke diktere av noen...ikke lærere og ikke elever...noen vil si det kanskje er en dårlig egenskap, jeg vil si det viste styrke...Hvis han ikke ville gjøre noe fordi det ble for kjedelig, gikk han ut å lekte istedet...lærerne henta han ikke inn igjen...og han fikk endel hull i det grunnleggende skolearbeidet...noe vi har jobbet hardt med for å få tilbake...og noe han klarer med glans...karakterene er ymse i fag han ikke skjønner vitsen med...og på 5'ere i fag han elsker...slik alle tenåringer er. Men han jobber hardt...lekser er derimot noe møkk, men han får det til når han anstrenger seg litt...

Og jeg synes han klarer seg ganske bra nå...og har ikke en eneste tvil i mitt sinn om at han kommer til å bli akkurat det han har lyst til når han blir voksen...for han er sta! Og vet til tider akkurat hva han vil...og ingen får fortelle han noe annet.

Han er min lille gutt og vil alltid være mamma sin lille gutt, selv om han har passert 176 på strømpelesten...lang og kraftig...og en riktig kjekkas...

Motorsykler og biler er noe han elsker...bil og sykkelmesser, dragracing og motorcross...

Han skal kjøre opp til lettsykkellappen...så konfirmasjonspenger etc vil gå til det. Og han leter etter motorsykler på finn.no...han skal ha seg en som han kan komme seg i mellom med...en lettsykkel...så det spares til det...

Jeg kan ikke engang få sagt hvor glad jeg er i lille gutten min, som begynner å bli stor...

Mamma sin stolthet! 

Elsker deg av hele mitt hjerte, Felix!

Kommer alltid til å være her for deg, min kjære sønn!

Gratulerer så vanvittig mye med 15 årsdagen din...igjen...og på etterskudd her i bloggen min...

Takk for at du er så flott som du er!

Stolt av deg!

Stor klem fra mammaen din!