Hvem er offeret og hvem er gjerningspersonen?

I en artikkel fra TV2 står det hvor krevende det har vært for Marius Høiby å sitte med fotlenke hjemme på Skaugum...

'Oslo tingrett vil løslate Marius Borg Høiby etter 39 uker i varetekt, først i Oslo fengsel og siden juli med elektronisk lenke på kongsgården. 

I samme kjennelse står det at han har hatt utslag på alkohol på en uanmeldt kontroll han selv har samtykket til. Påtalemyndigheten har anket med oppsettende virkning av frykt for nye lovbrudd, så han blir sittende til lagmannsretten tar anken i februar.

Vinklingen er likevel tydelig. Det er "synd"i han...

Samtidig ser jeg i flere  kommentarfelt som snakker om kvinner og vold-

og diskusjoner hvor mange menn skriver at "1 av 5 er overdrevent og tull", at kvinnene overdriver, at det er ren løgn!

Her må vi stoppe opp!!!

For hva betyr egentlig 1 av 5? Det er ikke 1 av 5 menn som er forbrytere.

Det er 1 av 5 kvinner som har blitt utsatt for noe de ikke har samtykket til! 

Menn må tåle å høre det! Menn må tørre ta mer ansvar og være med på å forebygge slike handlinger! Og kvinner må være villig til å ta imot den hjelpen vi trenger for å stoppe det! 

Tallene er ikke tull eller løgn! Tallene kommer fra NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapporten heter: 

"Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen", Rapport 1/2023.

Den bygger på en stor landsomfattende telefonundersøkelse med 4.299 deltakere i alderen 18 til 74 år... ikke halve Norges befolkning altså- men over 4000 kvinner! 

Én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt...

Slik regner de: 14 prosent har opplevd voldtekt ved makt og tvang, 11 prosent har opplevd sovevoldtekt, altså der man ikke er i stand til å motsette seg fordi man sover eller er ruset.

Slår du sammen de som har opplevd det ene, det andre eller begge, blir det én av fem. For menn er tallet 3 prosent. For unge kvinner 18-29 år er det 19 prosent.

Én overgriper kan ha mange ofre. Det er det folk rapporterer anonymt, ikke det som anmeldes. Så når noen sier "da er jo 1 av 5 menn voldtektsmenn", så misforstår de med vilje.

Og mønsteret er det samme hver gang...

-Når kvinner står frem etter vold, møter de spørsmålene vi kjenner igjen:

"Hvor mye drakk du?

Hvorfor gikk du ikke før? Hvorfor anmeldte du ikke med en gang?

Er du sikker på at du husker riktig? Er du sikker på at du ikke har misforstått?"

Og den klassiske:

"Men han er jo ikke slik, jeg kjenner han ikke slik, han er jo verdens kuleste fyr!"

Når en mann er domfelt for voldtekt og mishandling mot flere kvinner, møter han ofte en helt annen type spørsmål, eller mer forklaringer og bortforklaringer, og særlig om det er en etnisk nordmann, en hvit mann! 

(Og les at jeg sier OFTE, ikke hver gang! Det er der den berømte "Ikke alle menn!" kommer inn! Og det er riktig- ikke alle menn- men likevel flest menn!)

"Han har hatt en tøff barndom! Han har rusproblemer! Han har hatt en tøff tid, han sliter jo med angst og sånt, sliter psykisk!"

Men er det en innvandrer som har stått bak? Huff og gru! Da er ikke folk nådige. Noen prøver å si at "de har en annen kultur! De har sikkert PTSD!" Men i min verden spiller det ingen rolle om de heter Marius eller Ahmed! En voldtekt er en voldtekt for mye! NEI BETYR NEI!

Så kommer forklaringen i artikkelen om alkoholen han har fått i seg, den som mange reagerer på.

Forsvareren sier at han "bestrider å ha drukket alkohol frivillig!"

Hvordan er alkohol ikke frivillig?

Enten mener han at han har fått i seg noe uten å vite det, gjennom mat eller drikke han ikke visste inneholdt alkohol, eller at noe annet har gitt utslag, eller så har han drukket, men vil ikke vedkjenne seg at det var et bevisst valg.

Uansett forsvinner ansvaret i en bisetning.

Vilkårene for fotlenke var total avhold.

Et utslag er et brudd... og de som er rundt Marius Høiby vet det! Tror ikke Dronningen har sneket alkohol i maten hans eller i glasset hans! Eller noen andre!

 (Dette er sarkasme btw! For de av dere som kanskje ikke helt ser det)

Ta ansvar, Marius! Innrøm det istedet for en sånn ansvarsfraskrivelse som der der! Det blir for dumt!

Jeg har forsvart Marius før. Ikke for det han har gjort, for det kan ikke forsvares i mine øyne. Men for hvordan det har blitt kommentert.

For vi kan velge hvordan vi kommenterer en sak uten å slakte vedkommende.

Vi kan bruke litt "voksensnakk" i stedet for å bli så emosjonelt engasjert at det blir mer hets og mobbing og direkte sjikane.

Men det som ikke går, er å la hans fotlenke veie tyngre enn kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner eller overfall, sine livstidslenker!

For deres lenke er noe annet. Den sitter rundt halsen og slipper aldri taket.

Den er en lukt som plutselig er tilbake...

 -En lyd i gangen...

 -En følelse i kroppen av at noe skal skje.

-Det er angsten som aldri blir borte når man er ute og går en kveld og hører skritt bak seg...

Det er når en følelse, en lyd gjør slik at du kryper sammen hjemme og ikke orker å gå ut...

-Den lenken fjernes ikke med meldeplikt og rusprøver.

Jeg så en dokumentar om hvordan politiet avhører voldsofre og voldtektsofre, om utspørringen, og svært mange snur historiene imot kvinnene og det ender opp med at de ikke orker mer. Det er spørsmålene som gjør det.

Typiske spørsmål som går igjen- og jeg har nevnt noen før: 

"Hva hadde du på deg?

Hvor møttes dere?

Hvor mye hadde du drukket? Hadde du tatt noe annet?

Kjenner du ham?

Hva slags relasjon hadde dere?

Har dere hatt sex før?

Hvorfor var du der?

Hvorfor dro du ikke?

Hvorfor sa du ikke tydeligere nei?

Kan du beskrive i detalj hva som skjedde, i hvilken rekkefølge?

Hva gjorde han med hendene sine?

Hvorfor anmeldte du ikke med en gang?

Hvorfor ventet du?

Er du sikker på at du ikke misforstod signalene?

Er du sikker på at du husker riktig?"

Og hvor lenge kan et slikt avhør pågå?

Et avhør av fornærmede i en voldtektssak er ikke gjort på en time...

I Norge skal tilrettelagte avhør av særlig sårbare fornærmede skje innen 1-3 uker etter anmeldelse, men selve avhøret kan vare i 3 til 6 timer, ofte med pauser.

Og det er ikke ett avhør. Det er først et kort avhør på stedet eller på legevakten, så et hovedavhør hos politiet, så oppfølgingsavhør, så nye spørsmål når saken skal til retten.

Mange må fortelle historien 4-5 ganger til forskjellige personer.

Det er en langvarig og smertefull prosess der man må gjenoppleve hendelsen igjen og igjen.

Og hvordan tas prøvene?

Hvis du kommer til et overgrepsmottak innen 72 timer, og opptil 7 dager etter overgrepet, tilbys du en full rettsmedisinsk undersøkelse. Den gjøres av lege og sykepleier og er både medisinsk hjelp og bevissikring.

Slik foregår den:

-Du legger klærne dine på et papirark, de tas vare på som bevis.

Det tas bilder av alle skader på kroppen.

Det tas prøver med vattpinner fra munn, hud, negler, hår, og fra skjede og endetarm. To pinner fra hvert sted.

Det kjemmes gjennom håret for å sikre løse hår og fibre.

Det tas blod- og urinprøver for å se etter rusmidler og DNA.

Det gjøres en gynekologisk undersøkelse med spekulum.

Alt dokumenteres og legges i en overgrepspakke, en rape kit, som sendes til krimlab.

Dette skjer mens du nettopp har blitt utsatt for det verste et menneske kan oppleve. Du ligger i en benk og noen skal ta prøver fra de mest private stedene på kroppen din, mens du må svare på hva som skjedde.

Da blir det absurd når hovedfortellingen blir hvor krevende det har vært med fotlenke på selveste Skaugum.

Så lenge offentligheten klarer å mobilisere mer medlidenhet for mannen som mister fotlenken enn for kvinnene som aldri blir kvitt lenkene sine- er det noe som ikke stemmer! Noe blir helt galt! 

Skammen må bytte side!

-Aina Yvonne-