-Når voksne "roper" høyere enn barna som slår-

-Jeg har sett masse i kommentarfelt den siste uken som jeg ikke klarer å slippe taket på. Og jeg er bekymret...

En video går rundt. En jente banker opp en annen, sparker og slår, mens en tredjeperson filmer og legger det ut på nett. Det sies at det er fra Drammen. Jeg ser ikke hijab, jeg vet ikke hvilken religion noen har, jeg ser bare barn. Men i kommentarfeltet vet alle alt: hun er muslim, hun er innvandrerbarn, hun er kjent av barnevernet fra før. Jeg skulle gjerne hatt bekreftet hvor den informasjonen kommer fra.

Og under videoen: voksne menn og kvinner som spyr ut eder og galle om BARN. At jenta som sparker og slår skulle vært kastet på havet, slått med balltre. Ingen kommer med resolutte løsninger, bare mer oppfordring til vold.

Vi er så sinte. Og det nytter ikke å bekjempe vold med vold, føler jeg. Heller ikke "boller og brus". Man må starte helt i bunnen. Holdning. Hjemme.

Hva vet vi faktisk?

Jeg har lett etter fakta om denne konkrete hendelsen. Det finnes per i dag ingen offentlig verifisert informasjon som bekrefter alder, bakgrunn, religion eller barnevernshistorikk for jentene på videoen. Politiet går svært sjelden ut med slik informasjon når involverte er mindreårige, og det er på grunn av taushetsplikt og vern av barn.

Det betyr at påstandene om at jenta er muslim, innvandrer eller kjent av barnevernet fra før foreløpig er kommentarfelt-detektivarbeid. Det foreligger ingen klare beviser, bare folk som snakker om ting de ikke har ordentlig belegg for. Det er et viktig poeng i seg selv.

Det vi derimot vet, er at ungdomsvold har økt. Politiet beskriver selv de to foregående årene som preget av en betydelig økning, og at volden oftere skjer i grupper for ungdom enn blant voksne. Flere politidistrikt melder om en markant økning i vold blant ungdom under 18 år fra 2022, med enda høyere tall i 2024.

Vi vet også at filming og deling har blitt en del av selve volden. Det er ikke bare slaget, men ydmykelsen etterpå som deles.

Hvorfor blir vi så sinte på barn?

Når jeg ser voksne som oppfordrer til å banke barn, lurer jeg på hvorfor vi gjør slik. Når vi ser barn gjøre noe grusomt, tåler vi det dårlig. Vi skal beskytte. Når vi ikke klarer det, blir vi redde, og frykt blir fort til sinne. Da forsvinner barnet og blir et monster.

Men det nytter ikke.

Religion som forklaring – og som syndebukk

Jeg har ikke mye med innvandrere eller muslimer eller sterkt religiøse hjem å gjøre som jeg vet om. Lang linje med ateister og agnostikere og "skapkristne" rundt meg, og sånne som sier "æ har mi barnetru" - hva den enn går ut på. Selv er jeg mer sånn at religion er rota til mye vondt, og det endres jo ikke. Folk skylder på disse gudene sine og tar ikke ansvar. "God made me do it!"

Det som er ulogisk for meg er dette: I en rettssal kan en som har blitt tatt for mishandling, vold og frihetsberøvelse skylde på at han hører stemmen fra Gud, og så blir han satt inn på psykiatrisk institusjon - stemplet som schizofren eller gal på folkemunne. Mens en prest kan stå hver søndag og fortelle alle hva Gud har sagt og hva folk bør gjøre - men DET er ikke galskap?

Hvor drar vi linjen for hva som er legitimt å gjøre og tro på? Bibelen og Koranen og Toraen er alfa og omega for mange troende, men følger noen den slavisk, er de gale? Burde ikke bøkene skrives om litt? Derfor klarer jeg ikke tro på disse, det er for ulogisk i mitt hode. Man skal ikke tolke retningslinjer. Det er som å si at "Dette er en 60-sone, barn går langs veien her, men min tolkning sier at jeg kan kjøre i 80 her, så pass dere, det er ikke mitt ansvar, for trafikk-guden sier jeg har lov å tolke skilt som jeg vil!"

Og samtidig ser jeg dette: Sier man noe om religion - særlig om mennesker med muslimsk bakgrunn - da er man rasist. Sier man noe negativt om krigen i Gaza som heller mot at man står med palestinerne - da er man antisemitt. Vi tør nesten ikke si noe lenger.

Å vokse opp med en fot i hver leir

Dette er noe jeg tenker mye på. Hvor vanskelig det må være å vokse opp som flerkulturelle barn. De skal ha en fot i alle leire og så blir de straffet for det, for ingen aksepterer dem og de passer liksom aldri inn.

Jentene på videoen har ikke hijab, så derfor vet jeg liksom ikke om de er muslimske. Og i så fall, hva sier det egentlig? Kanskje handler det mer om hva de er oppdratt i. Hvordan barn i strengt religiøse hjem kanskje blir oppdratt. Eller kanskje handler det ikke om religion i det hele tatt, men om å aldri få høre til noe sted.

Hva hjelper?

Jeg har ingen fasit. Men jeg vet at vold avler vold, og at kommentarfeltene nå er en del av problemet.

Å ikke dele videoen videre er en start. Hver deling er en ny krenkelse av offeret.

Å skille sak og person. Å si tydelig at vold er uakseptabelt, uten å kreve at barn skal kastes på havet.

Å starte hjemme. Med holdninger. Med å ta ansvar selv, i stedet for å skylde på en gud, en kultur eller en bakgrunn.

Og å kreve system, ikke syndebukk. Flere voksne der ungdom er. Rask oppfølging når noe skjer.

Det som skremmer meg mest er ikke bare at et barn slår et annet barn. Det er at hundrevis av voksne sitter og heier på mer vold i kommentarfeltet under.

-A-