Mot mobbing...

Har akkurat sett en film om mobbing på internett...Og i morgen, 10 mai, skal det kjøres motorsykkel mot mobbing. 

Og jeg tenker tilbake på min egen barndom...og følelsen blusser opp i meg.

Som mor sier man alltid til barna våre at det bare er "Å heve seg over det, mobberen har det sikkert ikke bra hjemme " etc. Men vi har selv vært med på å skape dette i samfunnet vårt. Jeg, som mamma og voksenperson er villig til å påta meg min de av ansvaret. Er du?

Media:

Vi lever og ånder for internett. Det er her det skjer! Barna våre bruker Facebook, men vi som foreldre har ikke den fulle oversikten over alle nettstedene barna våre bruker. Facebook er mer eller mindre mer brukt av oss på min alder, 30-60 åringer, mens ungene våre er der, men det er ikke der de virkelig er!!

Det er steder på nett hvor vi kan være anonyme. Jeg kan sitte å si at jeg hater et menneske på andre siden av jordkloden, anonymt, et menneske jeg aldri har møtt. Mine kommentarer kan være årsak til at en ung jente eller en ung gutt faktisk tar sitt eget liv...

Jeg har aldri gjort det-mobbet noen på nett, men jeg kan ha oversett at folk gjør det. Det har blitt en dagligdags tale.

Se på kommentarfeltene på Dagbladets sider...Det er voksne mennesker med fullt navn som kan finne på å kalle deg hjernedød bare pga du har en annen mening enn dem.

Kjendiser slipper ikke unna! De har det mange ganger skikkelig ille! Mennesker som ikke vet hvem de er, kaller dem alle mulige navn og kritiserer utseendet dems, og vi sitter på gjerdet og dingler med beina og aksepterer at det er slik...

http://www.kjendis.no/2015/05/09/kjendis/jk_rowling/twitter/storbritannia/internett/39098889/

Flere hundre jenter blir utsatt for netthets. Flere hundre gutter også, men gutter sladrer ikke! Mørketallene er garantert store!

Og etter rulletrappulykken som det var om i media, skjedde dette:

http://www.oa.no/__Stygg_mobbing_p__Facebook-5-35-89518.html

Jeg kjenner på følelsene jeg hadde som barn, da mobbingen jeg ble utsatt for, var fysisk! Jeg fikk føle den på kroppen! Ikke bare fysisk, men verbal! Ja, det har gjort noe med meg som menneske. Jeg takler ikke konfrontasjoner, jeg trekker meg unna krangler, jeg vil ikke være med på drama!

Jeg trekker meg unna mennesker!

Blir jeg satt i en situasjon hvor jeg må være sosial, snakker jeg på inn og utpust. Og så får jeg selvsagt kommentarer på det-som styrker min dårlige selvtillit. Jeg pleier å stå å se på meg selv i speilet før jeg drar på f.eks en fest, "Nå snakker du ikke for mye, nå utleverer du deg selv ikke for mye, nå holder du kjeft!"

Og så blir jeg f.eks oppfattet som sur, lite utadvent og lite vennlig...når sannheten er at mennesker skremmer meg!

Jeg bruker Facebook masse! Jeg sier det jeg tenker og føler der inne...Og jeg sitter trygg i min egen lille hule, i mitt eget hus, milesvis fra mennesker-og jeg er meg selv. Smart nok, pen nok, grei nok...Gjemmer meg...

I morgen skal det kjøres MC mot mobbing! Og jeg skulle ønske jeg kunne deltatt...Men er ikke frisk nok...Er så sliten...Så jeg er med i ånden!

Jeg sender mine varmeste tanker og dypeste medfølelser til alle foreldre som har mistet et barn pga mobbing! Jeg sender mine varmeste tanker til alle barna som føler de har mistet livet sitt...Jeg kan ikke garantere at følelsene vil bli borte- men det kan bli bedre. Det forsvinner ikke helt, men det kan bli bedre!

Jeg skulle gjerne skrevet smartere, bedre, mer! Men jeg er full av feber og føler meg ikke i sørlig bra form, så jeg skal slutte av her nå!

Med en oppfordring til ALLE barn OG ikke minst VOKSNE mennesker på internett!

VIS NETTVETT!

HAR DU IKKE NOE PENT Å SKRIVE/SI, TI STILLE!!!

STOPP MOBBING NÅ!!!

A.