52? Det er jo IKKE gammelt! Det er jo ikke det!!!

-Altså, helt seriøst. 52 er det nye 32. Bare med litt mer knirk i knærne og lesebriller som ligger et sted man garantert ikke husker...

Jeg husker da jeg var 14-15 og tenkte at folk på 28 var ferdige.

-Altså, ordentlig voksne. Gammeldagse. De hadde sikkert kåpe og snakket om renter og hadde potetmos til middag hver torsdag. 28! Da var livet over!

Og nå er jeg 52...

Og jeg nekter. 

Jeg NEKTER å være en av de der "oldingene".

For jeg har jo alltid vært hun som kan data!

Hun som kan teknologi!

Ny mobil? 

Null stress, jeg fikser. 

Ny app? 

Jeg har allerede lastet den ned og funnet alle funksjonene før andre har funnet passordet sitt. 

Jeg har alltid vært litt nerd, litt først ute, litt "kom så skal jeg vise deg".

NÅ?

Nå koker hodet mitt.

Alt skal oppdateres. Alt skal bekreftes med kode på SMS som kommer akkurat 3 sekunder etter at den har utløpt. Alt skal ha tofaktor og BankID og Vipps og "godkjenn i app" og "vi har sendt deg en lenke". 

Og hvem må fikse alt? MOI. For gubben her i huset er jo totalt, komplett, 100% blottet for dataforståelse. Han ser på en mobil som om det er en bombe som skal desarmeres. Så alt lander på meg.

Så der sitter jeg. Med svetteperler i panna, tre nettleserfaner oppe, en app som piper, en annen som krever oppdatering, og en boks som sier "noe gikk galt".

Og midt oppi dette, mens hjernen min prøver å huske om koden var 3429 eller 3924 og hvor i all verden man trykker for å "tillate informasjonskapsler", så kommer gubben luntende og spør:

"Hvordan går det? Har du prøvd å trykke der? Har du lagt inn det? Hvorfor gjør du sånn?"

NEI. NEI. NEI.

Ikke snakk til meg når jeg har en nedtelling på 12 sekunder for å taste en kode jeg ikke rekker å lese fordi brillene ligger på kjøkkenet!

Frustrasjonen bobler. Jeg kjenner at skruer løsner. Reservedeler detter ut. Serienumre forsvinner. Jeg holder på å gå fullstendig i fistel i en tirade av eder og galle som ville fått en trailersjåfør til å rødme.

Jeg er ikke gammel! Jeg er bare... litt tregere i oppfattelsen.

Jeg har ikke dårlig tålmodighet! Jeg har bare null tålmodighet for folk som ikke kan noe selv, men skal forklare meg noe de ikke kan, mens jeg prøver å finne ut av noe jeg kunne for to år siden på to sekunder!

Så nei. Jeg er 52. Jeg er ikke gammel. Jeg er bare en høyteknologisk superbruker med midlertidig systemfeil og en mann som er en levende pop-up reklame.

Gi meg en iskaffe, litt stillhet og ingen spørsmål i 5 minutter, så skal jeg fikse hele internett. Kanskje....

Men gammel? Jeg? Aldri i livet.

-Aina YKS-