KaTTastrofen Gizmo

En rapport fra slagmarken:

- Kattens triumf og mitt moralske forfall...

Det utspekulerte, pelskledde monsteret mitt har herved knekt koden.

Han har oppdaget at hareunger er kulinarisk toppklasse.

Dette skjer selvfølgelig til tross for at han går rundt med et fargerikt halsbånd utstyrt med bjelle – et verktøy som visstnok skulle advare skogens uskyldige skapninger, men som i realiteten bare fungerer som en munter bjellesang før døden inntreffer.

Denne uken har han allerede slept med seg to lik hjem. For å være helt ærlig: 

-Jeg takker nei til min del av utbyttet.

Hundene er derimot i ekstase over den nye catering-tjenesten. 

Det første offeret, som lå henslengt ved trappen, besto kun av et enslig bakbein.

Det kostet meg ti minutter med intens drakamp og tapt verdighet å frariste dette trofeet fra Storm...

I dag oppgraderte pus til en hel kropp – riktignok uten hode. Heldigvis rakk jeg å gjennomføre en hemmelig begravelse på utsiden av gjerdet før hundene luktet lunten. Sukk.

Vi har å gjøre med en profesjonell leiemorder, snarere seriemorder å gjøre!  Småfugler er visst under hans verdighet nå. 

Menyen består nå utelukkende av ekorn, harer, storfugl og jordrotter. Vanlige mus? 

Det er visst for amatører. 

Det er nesten så man kan se at de ville dyrene i skogen tar en kilometerlang omvei rundt gården vår for å unngå dette tyranniet.

Og midt i dette biologiske mangfoldets sirkus står jeg...

 

-Det moralske kompasset i huset. 

Jeg er typen som fanger mus levende i feller for å slippe dem pent ut igjen. Gubben bare rister på hodet av meg. 

Hans filosofi er av det mer brutale slaget: "Det pus tar, det tar pus. Man krangler ikke med livets gang."

Men jeg nekter å kapitulere! Jeg driver aktivt asylmottak for veps, fluer og sommerfugler.

Hvis katten tar med seg noe levende inn, starter jeg umiddelbart en redningsaksjon for å slippe dem ut i frihet igjen. 

Jeg fisker knapt. Jada, jeg forstår det intellektuelle konseptet bak at kjøttet i butikken ikke oppstår magisk i vakumpakker, og at noen må slakte maten vår...

 

-Men må denne slakteren bo i min stue? 

Svaret er nei. Det finnes folk til sånt. 

Og i dette tilfellet: En jækla katt...

Håper deres morgen har bydd på færre lik-statistikker og litt mindre drama enn min...

Gizmo Weasley the serialkillercat!