Det er på tide med en global endring:

Når fanatikere bruker religion og ideologi som våpen for å undertrykke, ødelegger de ikke bare menneskeliv – de ømme, åndelige kjernene i troen blir også knust.

Det er en farlig misforståelse at ondskapen ligger i religionene alene. 

Sannheten er at problemet bunner i menneskelige tolkninger, maktbegjær og eldgamle tekster som sårt trenger en universell revisjon. Vi lever i en verden styrt av kynisme, hvor vi lar makten bli tatt av menn som aldri skulle hatt den.

Tekstene som binder oss: Likheter på tvers av tro

Går vi til de hellige skriftene, finner vi rystende paralleller. 

Flere store verdensreligioner inneholder passasjer som forsvarer undertrykkelse av kvinner, menn og barn...

Underordning: 

I Paulus’ brev til efeserne i Bibelen (5:22) bes kvinner om å underordne seg sine menn som under Herren.

-Lignende mønstre finnes i tradisjonelle tolkninger av Sure 4:34 i Koranen, som historisk har blitt brukt til å legitimere menns kontroll over kvinner.

Vold og avstraffelse:

I Det gamle testamentet (2. Mosebok 21) finnes det detaljerte lover for slaveri og avstraffelse av barn. 

I ortodokse teksttradisjoner i flere religioner forsvares streng fysisk avstraffelse og absolutt blind lydighet.

Kastesystem og arv: Hinduistiske tekster som Manusmriti har opp gjennom historien sementert dyp sosial ulikhet for både menn og kvinner basert på fødsel og kaste.

Disse likhetene viser en felles historisk rot:

Skriftene ble nedtegnet i patriarkalske samfunn preget av krig, stammevelde og streng sosial kontroll. Parallellene er slående fordi tekstene speiler fortidens maktstrukturer, ikke moderne moral.

Når fanatikere og kyniske menn tar makten:-

I dag ser vi de mest ekstreme utslagene av at feil mennesker får makt til å tolke disse tekstene bokstavelig, eller bruker rå makt til å fremme egne interesser.

Verden overflømmes av menn som misbruker posisjonene sine:

Ali Khamenei (Iran):

Som landets øverste religiøse leder styrer han det brutale presteregimet.

Han opprettholder et totalt kjønnsapartheid og har gitt ordre om å torturere og henrette unge kvinner og menn som demonstrerer for frihet. 

Under Talibans styre i Afghanistan og det sekteriske presset i Irak ser vi det samme:

Kvinner viskes ut av det offentlige rom, og verden kan ikke lenger bare sitte stille og se på.

Benjamin Netanyahu (Israel): Anklages for kynisk å forlenge krigføringen i Gaza og Libanon for sitt eget politiske overlevelses skyld, mens tusenvis av uskyldige barn og sivile blir drept underbygget av en farlig nasjonalistisk retorikk.

Vladimir Putin (Russland): Diktatoren som har kvalt alt demokrati i eget land, fengslet og drept opposisjonelle, og startet en ulovlig og blodig invasjonskrig i Ukraina.

Bashar al-Assad (Syria):

Har bombet sin egen befolkning i stykker og drevet millioner på flukt for å beholde maktposisjonen sin.

Abdel Fattah al-Burhan (Sudan) & Félix Tshisekedi (DR Kongo): 

Ledere i Afrika som kaster landene sine ut i borgerkrig eller utnytter dyp ustabilitet til egen politisk vinning.

Det legger til rette for massiv sult, nød og konflikter som grenser til etnisk utrensking.

Recep Tayyip Erdoğan (Tyrkia) & Kim Jong-un (Nord-Korea): Undertrykkere som fengsler motstandere, fjerner domstolenes uavhengighet eller sulter ut egen befolkning for å sikre absolutt kontroll.

Det subtile maktspillet i de «normale» landene

Vi må likevel ikke se oss blinde på de mest ekstreme regimene.

Også i våre såkalte moderne og normale land lever kjønnsforskjellene i beste velgående.

I vestlige samfunn er undertrykkelsen ofte mer subtil, gjemt bak fasader av likestilling, men den styres fortsatt av de samme gamle maktstrukturene.

Et tydelig eksempel på dette er USA. Til tross for at landet presenterer seg som frihetens høyborg, avdekker det politiske landskapet et dypt problematisk kvinnesyn. Donald Trump har splittet det amerikanske samfunnet og utfordret demokratiske institusjoner. Kampen om presidentembetet og de øverste maktposisjonene viser hvordan kvinnelige ledere møter en helt annen motbør, mistenkeliggjøring og personfokus enn sine mannlige kolleger.

-Konservative, religiøse strømninger brukes aktivt i politikken for å rulle tilbake kvinners fundamentale rettigheter – som råderetten over egen kropp.

Denne reaksjonære bølgen har også skylt inn over Europa. I flere europeiske land ser vi en urovekkende politisk og kulturell tilbakegang.

Tradisjonelle kjønnsroller løftes frem igjen, og kvinners reproduktive rettigheter settes under hardt press av populistiske og verdikonservative krefter.

-Selv her hjemme i Norge, som ofte kåres til et av verdens mest likestilte land, er vi langt fra mål.

Unge jenter møter et enormt krysspress mellom moderne forventninger og tradisjonell ukultur.

Vi ser en urovekkende økning i hverdagssexisme, og digitale flater flommer over av kvinnefiendtlig retorikk inspirert av reaksjonære nett-ideologier. 

I visse lukkede religiøse og kulturelle miljøer i Norge lever sosial kontroll, æreskultur og systematisk undertrykkelse i beste velgående. Når menn i maktposisjoner fortsetter å definere jenters og kvinners frihet, viser det at kampen er global.

Behovet for religiøs fornyelse og kvinnelige ledere:

-Det er ikke Gud eller troen i seg selv som er fæl. Det er maktmenneskene som bruker eldgamle dogmer som verktøy for kontroll.

Tiden er overmoden for en global, religiøs reformasjon. Alle religiøse skrifter bør revideres og fornyes.

Hatske utsagn, oppfordringer til vold og tekster som legitimerer undertrykkelse må tas ut av den religiøse undervisningen og belyses utelukkende som historiske dokumenter.

Samtidig må vi kreve et skifte i hvem som styrer.

Historien og nåtiden viser at et annet lederskap er mulig.

Det er på høy tid at verdige kvinnelige ledere – som styrer med empati, rettferdighet og samarbeid – slipper til for å lede verden mot fred.

Vi har sett det med Jacinda Ardern på New Zealand, som møtte terror med ekstrem empati og samhold i stedet for krigsretorikk.

Vi så det med Ellen Johnson Sirleaf i Liberia, som kjempet for kvinners rettigheter og ledet landet ut av en brutal borgerkrig. 

Vi ser det med Kaja Kallas i EU, som styrer med moralsk klarhet og forsvarer folkeretten, og vi inspireres av Malala Yousafzai, som beviser at utdanning og verdighet er de sterkeste våpnene mot fanatisme.

Tiden er inne for å endre verdens livssyn:

-Vi kan ikke lenger sitte stille og se på en verden som brenner i hendene på hensynsløse maktmennesker. Enten undertrykkelsen skjer gjennom brutalt kjønnsapartheid i Midtøsten, gjennom bomber over sivile, eller gjennom glemte kriger i Afrika, er roten den samme- Det er menn som misbruker religion og ideologi for å kontrollere og ødelegge.

Løsningen krever et totalt oppgjør. 

Vi må brenne bort hatet fra dogmene og ta makten fra fanatikerne. 

Verden trenger ikke flere krigsherrer eller kyniske diktatorer. 

Vi trenger ledere som bygger broer i stedet for murer. 

Ved å løfte frem verdige kvinner til de absolutte maktposisjonene, velger vi en fremtid basert på barmhjertighet, likestilling og ekte fred. 

Tiden er ikke bare moden – den er i ferd med å renne ut.

-A-