Jeg kommer aldri til å forstå...

Hva driver folk? Hva driver oss mennesker til handlinger og ord som vi VET vil såre noen? Hvorfor?

Hvordan kan ett blikk fra meg få deg til å flippe ut og bli lyne forbanna? Føler du deg tråkka på? Pga et blikk? Hvorfor klarer ikke du å forstå hensikten bak det blikket? Hvorfor er det lettere å forsvare dine handlinger med lynende sinne og beskyldninger istedet for å si: "Jeg forstår...Jeg skjønner at du reagerer...etter så mange år, forstår jeg at du er lei!"

Men nei, istedet er det å fortelle meg hvor mye du gir meg! Hvor mye DU ofrer for MIN velferd og sinnsro, hver eneste dag!!!

Virkelig!!!???

Jeg pleier ikke blogge om særlig personlige ting...ikke egentlig...og de gangene jeg gjør det, er det stort sett egentlig jeg som forstår hva jeg mener.

Som fotballfrue sier:"Jeg blogger om det overfladiske! Jeg vet jeg er overfladisk. Hvorfor skulle jeg blogge om personlige ting? Det er jo privat?"

Jeg? Jeg er ikke privat lenger...ikke egentlig...fordi jeg ikke har noe særlig med liv i grunn...

"Kom deg ut, dra på besøk, ingen holder deg igjen her!" 

Hvis jeg drar å stiller meg på torget i Jessheim og roper: "Jeg vil ha et liv! Noen som vil leke i sandkassa med meg!!??" joda, da stiller folk seg i kø...

Jeg har venner...og bekjente...men det jeg ikke har, er energi til å orke kjøre til Tangen...eller Dal...eller Oslo...

Jeg har, i snart 15 år- brukt hele mitt liv på familien min og støttet opp om drømmer og ønsker de har villet...jeg er her fremdeles...

Når er det min tur?

"Snart!"- sier optimistene... "ALDRI!" sier pessimistene...

Og jeg? Jeg dingler ENDA med beina fra gjerdet og sitter å ser inn i mitt eget liv...og tvilen har begynt å komme...er DETTE alt???

Jeg vil mer...og jeg vil ha deg med! Hvorfor er det så jævla forbanna vanskelig å forstå?

Hvorfor er det VERRE for DEG å gjøre det JEG vil, enn det nå i 15 år har vært for meg å gjøre for deg? Ei helg? En dag? En uke? Hva med 1 mnd?

To-tre turer i året...? Er det alt? 

Hvorfor blir ikke det godt nok for meg, tror du?

Hvorfor sier du at "Ingenting jeg gjør, er godt nok for deg!"

???

Kan du ha et snev av dårlig samvittighet inni der et sted?

...Jeg gleder meg så jævlig til den turen...
Men gruer meg så jævlig til å komme hjem igjen etterpå...

For hva skal prisen bli denne gangen?

Det har skjedd så mye fæle ting...som jeg ikke kan snakke om...

Og jeg er redd...det bare blir verre...

Du sier JEG bagatelliserer det! Jeg er den som er MEST redd...Du er den som blåser det vekk...som døde løv i en virvelvind...

Jeg er snart 40...fra 25 år til 40 år...og hva har jeg fått til?

En utdannelse jeg ikke kan bruke...og mest sannsynligvis enda en som jeg ikke kan bruke snart ferdig...

Og her sitter jeg...alene...story of my life...og slutter jeg å bruke dataen i tillegg, kan jeg like gjerne bare visne vekk...

jeg kommer ALDRI til å forstå hvorfor jeg ikke er like mye for deg som du er for meg...

Og mitt beger, det har hull i bunnen...det blir aldri fullt...

Jeg venter fremdeles...

A.