"Om krig og fred og sånn..." Mursteinstanker!!

Jeg har akkurat ligget i badekaret...og sett på meg selv...i liggende stilling...og tanker ramla som mursteiner ned i hodet mitt...Maniske tanker som:"Fy faen, æ ser jo gravid ut, magen og puppan flyt jo opp som nån jævla garnblåse...kordan kan han synes æ e fin når æ ser ut sånn her?"

Tankene som slo meg etterpå er at jeg ikke er den eneste som tenker slik om meg selv---og det er litt snodig...For vi alle streber etter et ideal...som den fotballmammaen som ser ut som en Victorias secret modell 4 dager etter fødselen...Hun blir elsket og hetset...hetset av slike som meg, antar jeg, og elsket av menn og kvinner som kanskje er av alle kalibere...Hva vet vel jeg?
jeg vet bare at den dama har passet på hver en matbit hun har puttet i munnen...hun har veid seg og målt seg og sørget for at hun ikke har lagt på seg ett eneste unødvendig gram fett under det svangerskapet...

Tro meg, jeg ser ikke slik ut...ikke etter tre fødsler...ikke etter 15 år etter siste fødsel har jeg klart å få kroppen min til å bli slik...Alle snakker om at det går på viljestyrke...jeg har viljestyrke nok...hva jeg ikke har, er en kropp som samarbeider med viljestyrken min...Så derfor har jeg mer eller mindre gitt opp.

Og jeg ligger her da, i badekaret...og tenker alle disse mursteinstankene og tar meg selv i å faktisk gråte...og flere ord som: "Fan. æ sku så ønske æ kunne trylle...æ sku ha sett så bra ut...æ sku gjort alt for å hatt vaskebrettmage...æ sku...!" osv...

Og jeg tror ikke jeg er alene om å tenke slik...

Og så kommer alle de kloke rådene man får hos folk: "Begynn å tren. Slutt å drikk brus, spis sunt, gjør sånn, tenk sånn, ut å jogg, kom deg opp av sofaen...ut å gå...trim,tren,helsestudio...kom igjen!"

Og jeg ser fra den ene til den andre, blir SÅ motivert og tenker at DENNE gangen, nu jævlar!!! NÅ skal jeg bli SÅ sexy!!!

Dette er utgangspunktet mitt...ikke min mage- er et bilde jeg fant på nett, men min ser slik ut, bare at den er skikkelig oppblåst...jeg ser ut som om jeg er 6 mnd på vei innimellom...

Min er som sagt MYE mer oppblåst...
Jeg føler meg ikke opplagt til noe som helst...men hadde jeg klart...tror dere virkelig at jeg hadde sett slik ut som dette?
jeg var aktiv i mine yngre dager. Jeg trente 5 dager i uka. Jeg sluttet å trene når jeg ble gravid som 18 åring...etter det holdt jeg meg slank pga jeg var ute mye og gikk mye turer med ungen...Jeg flyttet fra eksen min i 1999 og veide da 47 kg...ikke så pent i grunn, jeg vet jeg var alt for tynn...
Nå er jeg rundt 69 kg...og føler meg stygg...og feit...og fæl...og at ingen vil ha meg...jeg vil ikke engang ha meg...

Og jeg beundrer alle disse damene rundt meg som trener..."Du burde hive deg med...det er så gøy...det er ikke så dyrt"

Og jeg vil jo...mer enn noe annet i hele verden nesten...

Så...hvorfor tror dere at jeg ikke gjør det? Jeg har sagt ting som:"Æ hate helsestudioa...føle mæ som om æ e på utstilling der...neida, æ skal begynne å svømme...(yeah right)---æ har ikke råd!"

Alle andre unnskyldninger godtas, med en viss essens av baksnakking etterpå som:"Høh, ho si at ho ikke har råd, men cola drekk ho hver dag??" Eller setninger som "Ho e bare usosial å lat!"

Ingen godtar sannheten...ikke et snev av den engang...

Jeg spør igjen...hvorfor tror dere at jeg ikke trener og blir så sexy og deilig som samfunnet ønsker, eller som de kvinnene mennene våre drømmer om, men bare tror at vi er så dumme at vi ikke forstår hintene vi får...??

Min mann...han elsker meg...men kommer med hint..."Ikke drikk cola...kan du ikke drikke vann? Æ ser aldri at du drekk vann...koffør har du kjøpt kaker? Du et slekkeri hele tia!"

Sier han det for at han er bekymret for helsa mi, eller fordi han synes jeg er for feit og ikke sexy nok? Han mener nok den første setningen, mens hodet mitt sier meg at han synes jeg er feit og ikke sexy nok...For samfunnet sier at SLIK skal ALLE jenter tenke, for idealet er målet...

At jeg er ei voksen dame på snart 40 år og ikke kan se ut som om jeg er 20 pga MANGE årsaker som ikke bare går på viljestyrke og evnen til å trene, er en helt annen sak...

Og så...kommer bomben...Vi får IKKE lov til å skrive om våre perfekte liv mer på Facebook eller i blogger rundt omkring...For dette liker ikke ungdommer...de vil se mer av sannheten...Så da fant jeg ut at ok, den er jeg jo ekspert på...Men jeg blir IKKE likt av mennesker rundt meg hvis jeg ikke er blendende positiv...Men jeg er jo ikke en positiv person...Jeg er grumpy cat i menneskeskikkelse...

jeg var så mye mer positiv før...jeg er ikke så veldig positiv nå...så jeg tenker at imellom mange mine venners home party perfekte bilder og liv, så er det bra å ha noen slike som meg, som ikke maler et glansbilde på hvordan det er å være meg...

Joda, jeginstagrammer maten min, katta mi, barnebarn og bikkjer. Jeg tar bilder av huset mitt når jeg har det ryddig og fint fordi jeg liker å vise hvor pent jeg kan ha det på en god dag eller to...

Og så kræsjer jeg alle illusjonene om hvor pent og perfekt jeg har det med alle "syte" statusene mine om smerter i kropp...Men ingen ser smertene jeg bærer inni meg...alle tror at jeg ikke kan bli verre eller ha det verre...Men vet dere? De følelsene jeg bærer inni meg til tider...de er vonde...og de skremmer meg...og jeg undertrykker dem og prøver å fortrenge dem...

Det jeg vil frem til med dette er: Jeg lever så guddæven ikke noe perfekt liv...jeg har perfekte unger og ingen skal kunne komme og fortelle meg noe annet...men jeg og gubben, vi er ikke perfekte sammen...vi har våre uroligheter og jeg klarer ikke finne ut hvorfor eller hva...for han setter ikke de riktige ordene på det...og jeg orker ikke høre etter mer...

jeg føler meg ikke attraktiv mer...og føler meg som ei oppblåst garnblåse...er utslitt...og skulle ønske jeg ikke var det...og skulle ønske jeg kunne blitt magisk tynnere...for spiser jeg mindre enn det jeg gjør nå, dør jeg nok av sult...

Jeg er så lei av å bli dømt...og jeg er så lei av at alle vi kvinner spesielt er med på å bestemme disse idealmålene og utseender...

Jeg er ikke som alle andre...alle andre er ikke som meg...men jeg deler MANGE like tanker med MANGE mennesker...

jeg vil bli tynn og sexy igjen...og hadde jeg hatt penger, hadde jeg operert meg i alle himmelretninger bare for å se om det ville fylt tomrommet inni meg...

Kommentarer mottas med takk...any time her inne...kjekt å se hvem som leser bloggen min...Har mange som er innom...og jeg er nysgjerrig på alle dere som ikke sier noe, men som bare leser...:)

Jeg lever...derfor er jeg...

Aina