Å settes i en bås...

Vi er eksperter på det...å sette andre mennesker i en bås uten å kjenne dem i det hele tatt. En ting er hvis man setter seg selv i den båsen...da har man vel på en måte lagt opp til det selv og må kun selv stå til ansvar for det...men det er det der med å plassere mennesker inn i en bås, som ei anna ku, og bestemme at DER, der hører den hjemme...Det er ikke riktig...jeg mener, jeg skal da ikke stå til ansvar for at noen har funnet ut at jeg hører hjemme i en bås hvor jeg blir omtalt som "falsk, løgner, livsfarlig", etc...For jeg vet jo at det ikke stemmer...

Og så er det å komme seg ut av den båsen...DET er hardt arbeide...For når du først blir omtalt med negative fortegn, hva tror du folk aller helst vil høre? Sannheten om at denne personen er snill, åpenhjertet, omtenksom og ærlig? Eller løgnene om at man er et udyr? Tar vi da sjansen på å virkelig bli kjent med dette mennesket ,eller fortsetter vi å sette dette mennesket skikkelig fast i denne båsen?

Jeg har i mine dager måttet slått meg ut av ganske mange slike "båser!"...

Det er tyngre enn 20 timer zumba i ett...

Spørsmålet mitt som da følger...Hvorfor gjør vi dette?

Hvorfor er det så viktig å skjære alle over en kam, sette mennesker rundt oss i en bås og holde fast ved at slik skal det være?

Slik er det! 

Jeg ønsker ikke å stå tjoret fast! Ikke i din bås...ikke i noens båser...Jeg er ikke et fjøsdyr...jeg er ikke som alle andre...jeg er nokså unik...fordi det finnes bare en av meg!!

Og vi må alle forsøke, hver eneste dag, å ikke gjøre mot andre det vi ikke ønsker at andre skal gjøre mot oss...Så...jeg skal slutte...iallefall gå hardt inn for å slutte å tjore deg fast i en bås...

Jeg skal forsøke se deg for akkurat den du er...hvis du kan gjøre det samme for meg?

Pay it forward!!!

Ha en flott mandag:)

Aina