Teori og praksis...Noen tanker...

"Hva er dine forventninger"- spørres det ofte. Og som skoleelev vil man tekkes arbeidsstedet, veilederen og ikke minst skolen. Vi vil framstå som engasjerte, positive og pliktoppfyllende. 

Vi skriver en søknad hvor vi forteller i grove trekk hva vi ser etter og hva vi kan yte og hvor entusiastisk vi er! Arbeidsgiver snøres inn av den best utfylte søknaden, den som ser mest spennende ut. Så møtes man for et intervju og du får et inntrykk. Førsteinntrykket sier at dette er bra! Du forteller om deg selv og hva du mener er ønskelig å lære!

Så begynner du første arbeidsdag- og det du korresponderte i e-poster med arbeidsstedet har mest sannsynligvis ikke blitt lest. For dette er ikke som du forventer.

Du blir forsøkt brukt som ren arbeidskraft!

Du får nesten ikke opplæring, du får omtrent null veiledning. Er du usikker på noe, skal du ikke stille spørsmål. Du får et oppgitt uttrykk fra den personen du skal jobbe tettest med...allerede etter første dagen...likevel forsøker du å være positiv.

Dag to virker bedre. Du er tidlig ute...du skal lære å bruke dataprogrammet. Men du merker fort at veileder ikke er interessert i å veilede, for vedkommende blir borte for deg og plutselig skal du betjene arbeidsstedet som om du har jobbet der i evigheter. Du føler deg som en fisk på land...

Plutselig får du beskjed om at du ikke kan jobbe der mer! Du er ikke dugelig nok, mener dem. De forteller deg det ikke selv, men kontakter skolen din og kommer med en lang liste med ting som ikke stemmer i det hele tatt! Arbeidsstedet har tatt en beslutning du ikke forstår noe som helst av...og du- som elev, er maktesløs. Det blir påstand mot påstand. Du føler deg tråkka på og ikke trodd!

Du vil gå ut offentlig med informasjonen, men kan ikke! Du kan nemlig risikere å ikke få jobb etterpå. Arbeidsstedet kan ødelegge hele fremtiden din!

Du skriver flere e-poster til arbeidsstedets leder. Hvordan kan dem gi deg sparken uten advarsel, uten tilsnakk, uten noen som helst kommunikasjon? Og du får to svar! Ett brev hvor din inkompetanse blir beskrevet- noe som gjør deg fly forbannet fordi dette er noe de umulig kan avgjøre etter kun to dager med deg- som helt fersk i dette yrket! Og så et brev om hvordan de mener et praksissted skal være. De tar absolutt ingen selvkritikk, alt er din feil!

Skolen gir deg en forklaring...og i tillegg har arbeidsstedet løyet om deg!

Påstand mot påstand!

Hvordan skal det ha seg at du som elev, skal kunne bli så maktesløs?

Dette vil jeg til bunns i!

Hva karakteriserer god veiledning? God veiledning:

-Bygger på en gjennomtenkt utviklingsplan basert på kriterier for 

lærerdyktighet

-Planlegging og forberedelse

- Gjennomføring av undervisning og tilrettelegging for læring

-Samarbeid, kommunikasjon og rolleutøvelse

-Vurdering av eget arbeid og utnytting av veiledning

Så, når arbeidsstedet har glemt at du kommer, er det minus til deg for å ikke minne dem på om det, eller et minus til dem for å ikke være forberedt?

Når du må be om en plan og om taushetserklæring, er det arbeidsstedet som skal ha kritikken eller du som elev?

Når din rolle som elev plutselig overvurderes og du skal ta imot kunder, ta telefoner OG kunne to forskjellige datasystemer på to dager- og dette uten opplæring- er det DIN feil eller arbeidsstedet som feilvurderer en situasjon?

Når du forsøker sette deg ned, ta notater og gjøre som "veileder" sier, for så å konstant bli forstyrret og satt til oppgaver du aldri har gjort før, til tross for at du har sagt gang på gang at du er helt fersk og ikke har hatt praksis før- kun teori- er det arbeidsstedets kommunikasjonsevne som er riktig og din feil, eller vice versa??

Veilederen skal:

- Se på seg sjøl som lærerutdanner i samarbeid med ILS.

- Kjenne til mål for studiet

- Kjenne til vurderingskriteriene for praktisk lærerdyktighet og 

bruker dem aktivt i veiledningssituasjonene

- Ser behov for og etterspør teori

- Sørger for progresjon i veiledningen

- Viser god undervisning når hun/han finner det hensiktsmessig

- Bygger stadig opp egen situasjonskompetanse i 

veiledningssituasjoner

Studenten:

-Skal bruke teori i praksis og praksis i teoridelen av studiet.

-Dette krever at praksis etterspør teori – og at teorifeltet etterspør 

praksiserfaringer

Hvis studenten har sagt at h*n har lite eller null erfaring med utstyret som arbeidsstedet har, skal da veileder bare kaste studenten ut i det- uten å veilede?

Krav til veiledning: 

-Praksis skal være veiledet

- Veiledningen skal tilpasses studentenes kunnskaper, erfaringer 

og undervisningsferdigheter

- Veileder lager plan for veiledning

- Før- og etterveiledning

- Tidsbruk: i snitt, ca 30 min pr underviste time/økt

- Sett av en dag i uka for lengre, grundige veilednings-samtaler

Man kan TRYGT si at dette mangler på endel arbeidsplasser! Og malen som jeg har funnet, er en mal arbeidsgivere bør lese igjennom! 

Det er ikke meningen at en student skal jobbe 100% stilling. Studenten skal gå på topp og lære! H*n skal kunne si nei til situasjoner h*n ikke føler h*n mestrer. Og det er da veileders plikt å hjelpe studenten til å bli selvsikker!

Se for deg at en 18 år gammel student skal komme til et praksissted og bli satt ut til å gjøre oppgaver h*n ikke føler seg trygg på UTEN veiledning...dette kan ødelegge studenten for all fremtid. H'n kan bli redd faktisk, utrygg og engstelig. Hvis denne studenten i tillegg da skal bli løyet om og få beskjed om at h*n er ubrukelig- etter kun to dager i praksis, kan det faktisk få studenten til å gi opp!

Et voksent menneske i begynnelsen av 40-årene derimot, har ballast fra det virkelige livet, har mest sannsynligvis jobbet endel før og vært utsatt fra forskjellige typer arbeidsgivere! Denne typen student er mer tykkhudet og tåler mer og har litt mer selvtillit. En arbeidsgiver som har en slik student, bør ha det i bakhodet at studenten ikke vil la seg pille på nesen! Denne studenten vil ikke godta å bli løyet om eller å bli stemplet etter to dager i arbeid som ubrukelig. Dette fordi studenten VET og kjenner sin egen kapasitet!
Dermed er nok ikke siste ord sagt!

Jeg har hørt historier om arbeidsgivere fra hellvette. Jeg har selv hatt slike arbeidsgivere i mitt liv som arbeidstaker. 

Jeg har antakelig også vært en arbeidstaker fra hellvette...fordi jeg vet hvordan forholdet skal balanseres mellom disse parter!

Jeg kan en god del om arbeidsmiljø og lov/rett. Jeg holder meg oppdatert og vet hva jeg finner meg i og hva som forventes!

Jeg har vært verneombud og tillitsvalgt! Har også alltid vært organisert!

Studenter- organiser dere i studentforbund! Dette er med på å beskytte dere mot lovbrudd utført av arbeidsgivere! Ikke alle har rent mel i posen for å si det slik! 

Det er ALLTID lurt å dokumentere hver minste bidige feilskjær du opplever! Skriv logg og ikke lyv eller vik fra din sak!

Praksis er viktig på din vei til å bli en dyktig medarbeider og ansatt, men du skal IKKE la deg utnytte! Ha en plan klar og fortell hva DU forventer!

Med dette...Ha en fin dag der ute og alltid hold hodet høyt og vær lærevillig! Spør masse!

A.