Skikk eller Uskikk?

Uskikken - når flauheten smitter og bygdedyret forkler seg som omsorg!

-Det finnes en uskikk som mange kjenner igjen, men som det snakkes lite høyt om.

Et voksent menneske deler noe på sine egne sosiale medier, deres egne sider.

-Egne erfaringer om egen helse, tanker om politikk, om tro og livssyn, om livet.

Noen ganger humor, selvironi, en satirisk tekst eller en karikatur.

Så kommer reaksjonen...ikke offentlige kommentarer- 

Heller ikke direkte til den det gjelder, men via omveier!

-Man kontakter en nær venn eller noen som kjenner vedkommende godt, som familie. "Må alt på nett?" 

"Kan du ikke be dem slutte skrive slike ting?" 

Enda det faktisk ikke omhandler dem i det hele tatt- de er aldri hengt ut, ikke nevnt,  ikke eksponert! 

Og her er det verste: 

-Den personen som blir kontaktet, den som skal formidle beskjeden, har ofte sittet lenge og blitt matet med negative kommentarer om en person han eller hun kanskje liker og bryr seg om.

Sakte, men sikkert, smitter flauheten over.

De andres gremmelse blir til ens egen.

Til slutt ender det med at man gir voksenkjeft til en person man egentlig burde støtte og  heie på.

-istedet for å ta vennen eller familiemedlemmet i forsvar- blir det familien eller vennene sier, viktigere der og da enn å støtte personen det faktisk gjelder...

Man kritiserer uhemmet i stedet for å la personen få være seg selv.

Man blir med på å trykke ned et menneske.

Man skal bestemme hvordan vedkommende skal være, og presser på ham eller henne dårlig samvittighet for noe han eller hun overhodet ikke skal ha dårlig samvittighet for.

Det er det som er bygdedyret i praksis.

Forfatteren Tor Jonsson satte ord på det: "Bygdedyret er eit omgrep om negative sider av livet på den norske landsbygda. Bygdedyret er blitt kalla den rurale versjonen av Jantelova".

Og i praksis skjer det overalt-ikke bare på landsbygda!

Janteloven kjenner vi: 

"Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss. 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss."

I dag er det bare forkledd som omsorg. 

"Vi sier det jo bare for ditt eget beste, for du skjønner jo ikke selv."

Selv om det kanskje eksisterer mennesker som ikke kan ta vare på seg selv...så gjelder det slettes ikke alle! De som ikke kan ta vare på seg selv, har ofte verger...lovsatte verger og ikke ektefeller eller øvrig familie eller venner som trenger å passe på dem! 

Det er ikke opp til oss å bestemme over andre voksne mennesker...det er ikke opp til noen å fortelle meg hva jeg skal skrive på nett! Liker du det ikke- scroll forbi, slett meg, blokker meg, la vær å lese! Det er såre simpelt- alle nye mobiler og datamaskiner har slike muligheter i dag! Scroll forbi, slutt å følge,  blokk! 

Det er ikke omsorg å umyndiggjøre.

Omsorg er å tåle at folk er ulike, omsorg er å støtte noen som liker det de holder på med, som blir lykkelig av det de skriver og ytrer! 

 At man ytrer seg ulikt- at man ikke alltid er enig, betyr ikke at man skal kneble noen med dårlig samvittighet og press! 

At de ler av seg selv, mener noe annet enn deg, og deler det på sin egen plattform,.er opp til dem og ikke deg! 

Kontroll er å ville at alle skal oppføre seg likt, så man selv slipper å kjenne på ubehag.

Kanskje det enkleste og rauseste vi kan gjøre, er det gamle:

Feie for egen dør. Passe på oss selv. La andre voksne få lov til å være seg selv.

Verden er gal nok og negativ nok fra før! 

-A-