"Jeg eier ikke overskudd!"
"Jeg klarer knapt ta vare på de vennene jeg har!"
Vi mennesker forventer så enormt mye...ikke av hverandre, men av oss selv! Vi damer særlig stiller høye krav til hvordan vi skal være- det er liksom ikke lov å si NEI lengre...Da er vi snerpete og bitchete og janteloven kommer å biter oss i rævva så det synger etter:"Hvem faen tror hun at hun er!!??"
Vi lever i et inkluderingssamfunn. Alt annet blir sett på som unormalt eller mobbing, vi skal være venner med alle og solidariteten formelig OOOOSER ut av hver eneste pore!
Må det være slik?
Er du en forelder, skal du være med i alt mulig av verv og foreninger..."Vi gjør det jo for barnas skyld!" Unger før skolepliktig alder har et skjematisk liv hvor de skal aktiviseres i alle retninger. barnehage, turn, fotball...svømming...korps...dans...
Ikke rart de svimer av før klokken 20.00 om kveldene.
Og ikke rart foreldre ender opp med å gå fra hverandre...for man har ikke overskudd til mer...
Jeg ser med gru på fremtiden. Uten ungene...uten å ha noe å henge fingrene i, er så redd for å bli sittende stuck på stedet hvil og ikke komme meg noen vei.
Mange opplever at når tidsklemma forsvinner og ungene har blitt voksne- så har dem plutselig ikke mer å gi i det forholdet de har vært i i over 10-15 og 20 år...De har ikke fellesnevneren, som holdt dem sammen!
De blir sittende i ett rom---og er tause...!
Jeg vil ikke at mitt forhold skal bli slik...Men jeg er redd jeg ikke har overskuddet som skal til lenger...for å være den perfekte kona, liksom...For jeg vil helst bare krølle meg sammen i senga, sove, se film, ha nattpysjen på og ikke måtte gjøre noe som helst i allefall på ett år!
Og hvorfor skulle ikke jeg kunne gjøre det?
Hvorfor skal jeg lage middag hver dag kun fordi jeg ikke jobber? vaske klær...støvsuge? Hvorfor kan ikke min mann, folk generelt--- prøve å innse at-jeg har gjort dette i ALLE de 15 årene vi har vært sammen!!!! Jeg er SLITEN! Jeg er DRITTLEI husarbeid! Jeg forskjøv hele min "fritid" til nå...nå fyller jeg 40 år, og mine rutiner skal aldri endres! Går jeg hjemme, er jeg husmor! Jeg skal forfylle mine plikter og gjøre som forventet...
---men...jeg har jo ikke lyst! Er det så galt?
Jada, folk kommer sultne hjem etter en lang arbeidsdag, folk er slitne etter en lang arbeidsdag...og jeg er jo "bare" hjemme hele dagen!!! Så klart skal jeg lage middag!! Men jeg har faktisk IKKE lyst!!!
Jeg er drittlei!
Jeg vil ikke gå hjemme, men har ikke mer krefter i meg enn til å gjøre nettopp det...gå hjemme...jeg går på skole to ganger i uka...jeg klarer knapt gjennomføre dette...
Jeg er ikke husmor!
Jeg vil nemlig ikke være husmor!
Jeg sier opp!!!
Jeg vil være borte hele dagen og komme hjem til strøkent hus, middag på bordet og nykokt kaffe, til rent sengetøy og til å kunne sitte i en jævla lenestol og ikke måtte løfte en finger!
Jeg vil ha en hobby- hvor jeg kan dra hjemmefra minst en gang i uka, være med andre voksne mennesker, ha en sosial krets...
Jeg vil kunne reise bort, kjøre sykkel, være enda mer sosial!
Men...
Jeg sitter hjemme jeg!
Fordi jeg ikke klarer mer!!!
So give me a freaking BREAK!!!
Vi lever i et samfunn hvor det kreves mer enn det vi klarer prestere!
Ikke rart folk detter som fluer...
Overdoserer og overaktiviserer livet!
Jeg sier: "Stopp verden!!! JEG vil AV!"
Aina
Ikke rart de svimer av før klokken 20.00 om kveldene.
Og ikke rart foreldre ender opp med å gå fra hverandre...for man har ikke overskudd til mer...
Jeg ser med gru på fremtiden. Uten ungene...uten å ha noe å henge fingrene i, er så redd for å bli sittende stuck på stedet hvil og ikke komme meg noen vei.
Mange opplever at når tidsklemma forsvinner og ungene har blitt voksne- så har dem plutselig ikke mer å gi i det forholdet de har vært i i over 10-15 og 20 år...De har ikke fellesnevneren, som holdt dem sammen!
De blir sittende i ett rom---og er tause...!
Jeg vil ikke at mitt forhold skal bli slik...Men jeg er redd jeg ikke har overskuddet som skal til lenger...for å være den perfekte kona, liksom...For jeg vil helst bare krølle meg sammen i senga, sove, se film, ha nattpysjen på og ikke måtte gjøre noe som helst i allefall på ett år!
Og hvorfor skulle ikke jeg kunne gjøre det?
Hvorfor skal jeg lage middag hver dag kun fordi jeg ikke jobber? vaske klær...støvsuge? Hvorfor kan ikke min mann, folk generelt--- prøve å innse at-jeg har gjort dette i ALLE de 15 årene vi har vært sammen!!!! Jeg er SLITEN! Jeg er DRITTLEI husarbeid! Jeg forskjøv hele min "fritid" til nå...nå fyller jeg 40 år, og mine rutiner skal aldri endres! Går jeg hjemme, er jeg husmor! Jeg skal forfylle mine plikter og gjøre som forventet...
---men...jeg har jo ikke lyst! Er det så galt?
Jada, folk kommer sultne hjem etter en lang arbeidsdag, folk er slitne etter en lang arbeidsdag...og jeg er jo "bare" hjemme hele dagen!!! Så klart skal jeg lage middag!! Men jeg har faktisk IKKE lyst!!!
Jeg er drittlei!
Jeg vil ikke gå hjemme, men har ikke mer krefter i meg enn til å gjøre nettopp det...gå hjemme...jeg går på skole to ganger i uka...jeg klarer knapt gjennomføre dette...
Jeg er ikke husmor!
Jeg vil nemlig ikke være husmor!
Jeg sier opp!!!
Jeg vil være borte hele dagen og komme hjem til strøkent hus, middag på bordet og nykokt kaffe, til rent sengetøy og til å kunne sitte i en jævla lenestol og ikke måtte løfte en finger!
Jeg vil ha en hobby- hvor jeg kan dra hjemmefra minst en gang i uka, være med andre voksne mennesker, ha en sosial krets...
Jeg vil kunne reise bort, kjøre sykkel, være enda mer sosial!
Men...
Jeg sitter hjemme jeg!
Fordi jeg ikke klarer mer!!!
So give me a freaking BREAK!!!
Vi lever i et samfunn hvor det kreves mer enn det vi klarer prestere!
Ikke rart folk detter som fluer...
Overdoserer og overaktiviserer livet!
Jeg sier: "Stopp verden!!! JEG vil AV!"
Aina
AMEN! Kjenner meg igjenn i mye av det du skriver der :))
ReplyDelete