Et savn, et svik og en følelse...

Verdens beste venninne...
Savnet...
Mistet og ikke funnet igjen...
Hun snudde ryggen til alle...
Ble borte...
Kom med dårlige unnskyldninger...
Sviktet seg selv...

Sviktet sine barn...
Sviktet sin familie...
Sviktet sine venner...
Forlot alle...

For hva?

Hva er så mye bedre i livet ditt nå?

Hva kan han gjøre for deg som din familie ikke kan?

Hva gir han deg som vi ikke kan gi deg?

Hvorfor er han mer verd for deg enn dine egne barn?

Som mor, jeg hadde aldri kunnet gitt opp mine barn for en mann!

Jeg hadde aldri gitt opp mine barn uansett hvilke problemer jeg hadde støtt på i livet!

Ærlighet hadde vært det aller beste!

Den dagen han ikke er der mer---og du sitter alene...hvem skal du ringe da?

Meg?

Dine barn?

Din familie?

Dine venner?

Hvem?

Et savn har begynt å bli til sinne!

Følelsen av å bli overlatt til seg selv...
Du vet ingenting lenger!

Du aner ikke hvordan dine egne sliter, fordi dine følelser og dine problemer er større enn deg selv...

En smerte som deles, taper sin kraft! 

Holder du den inne, vokser den og blir større enn livet!

Broen vi brukte 10-12 år på og bygge sterk, har nesten ikke noe igjen...tiden du har brukt på og ignorere oss-bryter den ned...
Hva gjør du når broen er brent til grunne?

På tide å våkne av komaen!

På tide å kontakte din familie igjen!

På tide å komme hjem!

På tide å være mamma!

Glad i deg!
Du vet utmerket godt hvem du er!

Dette er for dumt!!

Skammelig dumt!

Og så lenge du tier, blir det bare verre!

Jeg har et stort hjerte, et åpent sin og god plass!

-og jeg tilgir alltid!

Klem!

A