Spurvungen...en liten historie...

En liten historie...

Jeg skal fortelle en historie...en historie om ei lita jente som kanskje ikke hadde det så lett.

For mange år siden var denne jenta ei aktiv lita frøken.Hun var høyt og lavt, vandret ofte alene rundt og var i grunn ganske glad. Hun visste alt om hjemplassen sin. Det var ikke en eneste skog som ikke var utforsket, hvert et kratt, alle små berg og knauser...hun visste absolutt alt om alle stedene og hun hadde mange gjemmesteder og små huler og hytter. Etterhvert som hun vokste opp, merket hun at hun ble behandlet annerledes enn de andre ungene. Hele tiden fikk hun høre fra familie og naboer: "Den der jævla ungen!" og det tok lang tid før hun innså at det faktisk var henne de snakket om...og hun forstod det ikke...Hun følte et hulrom i hjertet sitt, men smilte likevel og fortsatte være den aktive lille jenta som hun var. Hun hadde ikke mange venner. På skolen ble hun mobbet fordi hun lignet en spurvunge. Hun hadde en lei tendens til å av og til tisse på seg...hun hadde ikke så pene tenner heller, fordi hun hadde en allergi som ødela melketennene hennes...dette bet de andre ungene seg merke i...skolen var ikke et sted hun ville være, så innimellom pakket hun sekken sin og vandret ut av klasserommet og gikk hjem...eller ut i skogen, hvor hun kunne føle seg fri...

Familie og naboer fortsatte å irettesette henne, selv om hun ikke hadde gjort noe annet "galt" enn å komme på besøk...de andre ungene på hjemplassen fant fort ut at gjorde de faenskap, så visste de at de kunne love jenta penger for å påta seg skylden...og hun tok på seg skylden og fikk masse kjeft for ting hun ikke hadde gjort...hun brydde seg ikke om at hun aldri fikk noe penger for å påta seg skylden...hun ville bare at de andre ungene skulle like henne...Hadde hun noe hun kunne dele, gjorde hun det...og i et kort øyeblikk hadde hun følelsen av at hun hadde venner...men når godene tok slutt, forsvant vennene også...jenta var ikke så veldig glad inni seg mer...hun ønsket seg ofte langt vekk...

Innimellom ble hun låst ute av folk som skulle hjelpe foreldrene hennes å passe på henne...innimellom regnet det...og jenta stod på trappa utenfor låste dører og ble søkk våt...innimellom var det vinter-og jenta stod utenfor låste dører og frøs...

"Gå hjem!" fikk hun ofte høre fra naboer da hun banket på og ville inn i varmen...jenta var redd for å være hjemme alene...men innimellom var hun bare nødt for å gripe fatt i frykten og gå hjem...til tomt hus...siden foreldrene hennes jobbet sent hver dag...senere enn det skolen varte...hun pleide gjemme seg under sengen...sammen med bamsene sine...av og til sang hun høyt...for å overdøve lydene gamle hus ofte lager...

Du spør deg sikkert: "Noe galt måtte det være med denne jenta!?" Vel...nei...ikke mye...hun følte forskjellsbehandling fra familie tett på kroppen. Når de andre ungene-til jul-fikk de gavene de ønsket seg mest, fikk hun strømpebukser og sokker...eller håndklær...når de andre ungene fikk penger og godteri, måtte jenta stå å se på...for de andre ungene delte ikke med henne...

Jenta vokste opp og fikk seg venner...jenter og gutter som selv hadde opplevd det å bli utstøtt...de hadde ikke det rette utseende...de hadde ikke de riktige klesmerkene...jenta arvet mye klær...og det var ikke alltid de passet henne...men hun var så glad for at noen ville gi henne noe, at hun tok imot alt hun kunne få...av og til var ungene i familien snille...og lot henne få være med på ting...mest fordi de ikke hadde noen andre å være sammen med...jenta tok til seg alt...
Foreldrene hennes var snille...de jobbet hardt og de visste ikke om hva som skjedde med jenta deres, for hun sa det aldri til noen...

Etterhvert begynte den lille jenta og bli stor...og familie og naboer begynte legge merke til at den lille jenta ikke var så liten lenger...

Hun fikk være med på fester...hun følte seg sett...men likte ikke helt all oppmerksomheten...hjertet hennes var blitt skadet...

Denne jenta er idag voksen...og har et godt liv...men sårene i hjertet hennes vil aldri gro helt...
Enda opplever hun at folk behandler henne annerledes, at folk ikke helt forstår hvem hun er, til tross for at hun alltid smiler, alltid er hjelpsom så langt hun klarer og at hun stiller opp...Likevel føler hun seg ofte utenfor, foran låste dører...ensom i fulle rom...

Den lille spurvungen er en voksen fugl nå...med skadede vinger og et hull i hjertet...som ingenting kan hele...

http://www.youtube.com/watch?v=CwIwWJ95TTs&feature=share&list=PL3BA5DB42A19F38DF