Når det å være snill, ikke er godt nok...

Man tror alltid at man skal bli likt for den man er, eller akseptert for den man er. Vi påvirkes og influeres av mennesker rundt oss, vi former oss etter omgivelsene og forsøker være som alle andre. Vi prøver å passe inn. Det spiller ikke noen rolle om vi er i en fotballklubb, eller jobber i en bank, eller er en sykepleier eller en legestudent, teolog eller værdame, skuespiller eller biker, mann eller dame...alle sammen, alle som en, tar etter alfaen i gjengen. Alle prøver å være slik den sterkeste er. Innimellom kommer det en utfordrer som rører i grøten litt for mye, og det oppstår maktkamp. To alfaer er det aldri rom for...

Negative mennesker gjør oss negative!

Jeg er i mine egne øyne ikke noen alfa...jeg er ikke en ledertype...jeg er fornøyd hvis jeg får være i fred i grunn. Jeg er en person som det må være jævlig lett å misforstå, og folk i min omgangskrets må jo tro at mitt vesen alltid må være ute etter noe. For dette året her har vært eventyrlig...og ikke i den positive retningen, heller tvert om!

Så: Forstå dette!

JO, det DU gjør vil ALLTID ha konsekvenser for dine nærmeste! Spiller ingen rolle HVA det er, driter DU deg ut, lider dine nærmeste, så trekk hue ut av ræva og innse det en gang for alle, så kanskje det kan bli litt roligere og mer harmonisk rundt deg??

Jeg er IKKE ute etter NOENS menn!! Jeg er GIFT med MITT livs kjærlighet! Jeg har en historie med MIN mann som sier at for meg finnes det ikke ETT jævla gress-strå som er grønnere på NOEN sider av gjerdet!! Jeg ELSKER MIN mann!!! Og ALLE andres menn er totalt UINTERESSANTE for meg! Det er IKKE min hobby, ok!!??

Jeg er IKKE interessert i å ødelegge NOENS forhold!!! Seriøst!!!!!

På facebook er jeg venn med HVEM jeg vil...og hvem de da evt har en fortid med er IKKE mitt problem! Jeg er IKKE venn med noens ekser pga skumle hensikter eller baktanker what so ever...Kanskje jeg faktisk liker dama/fyren? Og ikke har noen krangel på gang? Hvorfor skulle jeg egentlig ha det???

Jeg tekster ikke med NOEN...jeg ringer ikke NOEN, og OM jeg gjør det, hvordan i pokker har det blitt noens problem egentlig??? MITT liv, folkens!! Jeg har faktisk krav på litt privatliv jeg også!!

I stedet for å tro alt hva du hører og fortelle alt hva du har hørt til ALLE andre enn meg-hvis det er MEG det gjelder, hva med å faktisk finne ut om det du hører OM meg faktisk er sant??

Så, for å oppsummere: Jeg er gift med den eneste mannen jeg vil ha. Ingen trenger å frykte noe fra meg! Jeg er aldri ute blant folk, jeg har få eller ingen venninner fordi jeg faenmeg ikke tør det mer, jeg gidder ikke bry meg med mannfolk, jeg trenger ikke ha flere mannlige venner enn de få jeg skriver med på Facebook, men aldri ser...de er de tryggeste vennene man kan ha i grunn...

Jeg er møkk lei...Jeg gidder ikke mere pisspreik fra sjuke mennesker som MÅ lage drama og helvette ut av en annen dimensjon...og jeg DRITER i om noen blir sure på meg nå...

Så mye PISS som folk har sagt om meg, jeg må bare si TAKK!!!

Det er et tydelig tegn på at jeg er enten så forbanna ubetydelig at jeg er verd å tråkkes på, eller at jeg er en så stor trussel at jeg må elimineres...

Og vet dere hva??

Dere vinner! Jeg resignerer! 

Jeg gidder rett og slett ikke å gå rundt å ha vondt inn i sjela pga ting jeg ikke har gjort! 

Så, gjør historiene deres korte: Si etter meg: AINA GJORDE DITT, AINA SA DATT!! Og så er dere ferdig med det, ok? Skyld på meg...ALT er min feil...Jeg vet ikke hva, jeg trenger ikke engang vite HVA, bare gi meg skylda og bli ferdig med det...drit i beviser etc, for alt kan fabrikkeres...Skyld på meg og bli ferdig med det...

Jeg har hele tiden smilt og sagt :"Kill them with kindness!" Jeg forsøker å stille opp, hjelpe til, være snill...men det er faenmeg ikke godt nok skjønner jeg...så...NEI! jeg stiller ikke opp mer...ikke hjelp fra meg å få...ikke engang tenk tanken på å spørre...for jeg orker ikke mer...

Kjeften til noen mennesker er så råtne...og i stedet for å spørre meg...så er det bare å spre mer dritt... Men, ikke spør meg...Jeg vil ikke ha ett eneste spørsmål om jeg har sagt eller gjort det du har hørt...tro hva pokker du vil...I AM DONE!!!

Jeg vil IKKE vite hvem som har sagt hva eller gjort hva, eller er utro, eller lyver eller noe som helst! Ikke mitt problem...Har du ikke noe pent å si, HOLD KJEFT!!! 

Ha et strålende liv:)

Aina