Jeg gjør som føniksen...blir brent, men reiser meg opp igjen fra asken...for hvorfor skal jeg tråkkes på? Hva er det ved meg som irriterer folk så mye? Noen klarer bare rett og slett ikke la meg være i fred og tror at uansett hva de gjør, så lar jeg meg falle om og om igjen, tar imot om og om igjen, men ikke denne gangen. Jeg kan ikke holdes nede, jeg tier aldri...er det noe jeg føler meg flink til, så er det snakking og skriving...Og jeg har meninger om mye..mange meninger om veldig, veldig mye...jeg gjør ikke så mye galt med meningene mine, annet enn å ytre dem. Jeg setter veldig pris på å bo i et demokratisk land hvor til og med kvinner har talerett....så, jeg har lov å si det jeg mener...jeg har til og med lov å skrive om det jeg mener....og tenker...
Så...Da får vi se da...hvor lenge det tar før noen finner seg støtt av denne bloggen også. Jeg håper bare at den som føler seg så støtt av meg og min skapelse, kan være tøff nok og ærlig nok til å stå frem. Jeg er ikke hevngjerrig eller ondsinnet. Jeg er veldig storsinnet av meg og tilgir faktisk ganske lett...hvis jeg bare får en forklaring...
Neste innlegg vil handle litt om ting jeg liker å tenke på...bilder etc...
Ha ei fin natt:)
Aina
You go girl ;-)
ReplyDelete