En himmel full av stjerner

"Hva er dine forventninger"- spørres det ofte. Og som skoleelev vil man tekkes arbeidsstedet, veilederen og ikke minst skolen. Vi vil framstå som engasjerte, positive og pliktoppfyllende.  Vi skriver en søknad hvor vi forteller i grove trekk hva vi ser etter og hva vi kan yte og hvor entusiastisk vi er! Arbeidsgiver snøres inn av den best utfylte søknaden, den som ser mest spennende ut. Så møtes man for et intervju og du får et inntrykk. Førsteinntrykket sier at dette er bra! Du forteller om deg selv og hva du mener er ønskelig å lære! Så begynner du første arbeidsdag- og det du korresponderte i e-poster med arbeidsstedet har mest sannsynligvis ikke blitt lest. For dette er ikke som du forventer. Du blir forsøkt brukt som ren arbeidskraft! Du får nesten ikke opplæring, du får omtrent null veiledning. Er du usikker på noe, skal du ikke stille spørsmål. Du får et oppgitt uttrykk fra den personen du skal jobbe tettest med...allerede etter første dagen...like...

Once upon a midnight dreary, while I pondered weak and weary, Over many a quaint and curious volume of forgotten lore, While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping, As of some one gently rapping, rapping at my chamber door. `'Tis some visitor,' I muttered, `tapping at my chamber door - Only this, and nothing more.' Ah, distinctly I remember it was in the bleak December, And each separate dying ember wrought its ghost upon the floor. Eagerly I wished the morrow; - vainly I had sought to borrow From my books surcease of sorrow - sorrow for the lost Lenore - For the rare and radiant maiden whom the angels named Lenore - Nameless here for evermore. And the silken sad uncertain rustling of each purple curtain Thrilled me - filled me with fantastic terrors never felt before; So that now, to still the beating of my heart, I stood repeating `'Tis some visitor entreating entrance at my chamber door - Some late visitor entreating entrance at my chamber door; -...

Har hatt ei fin helg...truffet fine mennesker...og snakket og vært sosial...likevel er det litt bittersøtt...for man sitter igjen med en følelse av at et eller annet er i gjære...man har vært utsatt for for så mye idioti i det forhatte år 2013 og litt inn nå i 2014, at man er nesten paranoid... Hver gang noen ikke sier hei, eller ser på deg, eller ignorerer deg, føler du at noe er i gjære...noe blir sagt...og løgner blir trodd....ser dere??? Paranoid! Slik er det for de fleste av oss..."Se, nå snakker de om meg...for de stikker hodene sammen, de hvisker og de ser på meg mens de gjør det!" Og så snakker de kanskje om katta til naboen eller noe... Jeg klarer rett og slett ikke slappe av! For løgn sprer seg raskere enn sannhet og folk er mer opptatte av å redde sin egen bak enn å rette opp i rykter og usannheter! Og jeg sitter å bare venter på at noe skal skje, noe skal bli sagt eller uansett... Men! Dette er fakta!!! Jeg er IKKE farlig! Du som sier til ...

"Den følelsen du føler når du føler at det ikke er mer igjen å føle!" Tomhet... Jeg har en hul følelse i brystet! Jeg aner ikke helt hvorfor...men har likevel en liiiten anelse... Jeg er mettet! Dette livet har gitt meg nok! Nok motgang! Jeg er drittlei! Jeg tenker mer enn en gang på hvorfor!!! Hvorfor skal jeg være en av dem, som i mine 40tiende år skal være nødt til å sitte slik jeg gjør?? Hvorfor måtte akkurat JEG bli syk? Hvorfor er det så jævla vanskelig å begripe at dette er ikke noe jeg har valgt selv?? Eller har jeg det? Kunne jeg gjort ting annerledes?? Hvordan? Jeg er mettet! Har lyst å drite i alt! Jeg har stort sett kun en motorsykkel i mitt gode navn... Den er alt jeg eier! Jeg er 40 snart, og jeg eier ikke en dritt, har aldri bygd meg ett hus, har aldri fått bestemt hva jeg vil ha eller liker...huset mitt er fullt av møbler jeg bare må ha...Jeg eier spisebordet...stuebordet...tv bord...

Stigmatisering   eller   sosialt stigma   i   sosiologisk   forstand er en prosess der individer plasserer andre individer i en bestemt kategori posisjonsinnehavere, ved å tilskrive dem  diskrediterende  kjennetegn og egenskaper; ved å diskreditere kjennetegn og egenskaper som er diskrediterbare; ved å diskreditere eksisterende, synlige kjennetegn og egenskaper. Dersom personer eller grupper karakteriseres ved hjelp av  samfunnsmessige eller gruppespesifikt negativt ladede  kjennetegn, sier vi at de  diskrimineres . Erving Goffman  definerte stigmatisering som «en diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept»Han sier også at fenomenet er «en prosess hvor andres reaksjoner ødelegger en normal identitet».Goffmans tilnærming til studier av avvik kalles gjerne stemplingsteori. Goffman betraktet stigma som et eksempel på et gap mellom det en person skulle være – eller pers...